DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

Transkript

1 Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert tid uten forekomst av målatferd Ved forekomst av definert målatferd utsettes forsterkerlevering Mange ulike måter å arrangere DRO på (sterk og svak differensiering) 1

2 DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Sulzer- Azaroff & Mayer, 1991). DRO innebærer i prinsippet at all annen atferd enn definert problematferd, kan lede til forsterkerlevering. I en DRO- prosedyre er det imidlertid ikke definert hvilke andre atferder forsterkere skal presenteres avhengig av Fredheim & Finstad, 2006 Rolider & Van Houten (1990) De argumenterer for innføring av et nytt begrep kontingent forsterkerutsettelse CRP, contingent reinforcement portponement De argumenterer med at det er nettopp det som skjer ved forekomst av definert målatferd Problemet med å kalle DRO en forsterkningsprosedyre er nettopp at forsterker hevdes levert kontingent på fravær av en respons (eller flere, mitt tillegg) og ikke kontingent på forekomst av en respons Dette medfører at prosedyren ikke klarer Lindsley s Dead Man Test siden en død mann kan klare DRO - kontingensen Dead Man Test: If a dead man can do it, it aint behavior! 2

3 Zeiler, 1970 og Reynolds, 1961 Foreslår annet navn på DRO, nemlig differensiell forsterkning av non- respondering (fravær av responsen) Omission training er en parallell forklaring. Dette innebærer at forsterker leveres hvis en atferd utelates Horner, 1980 Effekt av DRO forklares som et berikning av miljøet Generelt større tilgang på forsterkere for all atferd reduserer faren for at klienten viser problematferd som produserer sine egne forsterkere. Beriket miljø som forklaring innebærer bruk av prinsipper fra matchingteori. 3

4 Matching Law Herrnstein, 1970 Matching teori går ut på at valg mellom responser påvirkes av forsterkeres kvalitet, jfr. at effekten av DRO er helt avhengig av at forsterkere som presenteres ved fravær av problematferd er minst like effektive som forsterkere som måtte følge av problematferd DRO og NCR Hvor hyppig forsterkere presenteres i DRO er et interessant aspekt: Baseline kan for eksempel vise en IRT på fire minutter. I DRO er det vanlig å halvere IRT fra baseline når prosedyren skal iverksettes. IRT 4 min gir da DRO 2 minutter og da en forsterkertetthet på to minutter. Det er imidlertid ingenting i veien for å operere med kortere intervaller, og ved svært hyppig atferd er det uunngåelig tale om korte DRO- intervaller. Forsterkning ved DRO- prosedyrer kan med andre ord i noen tilfeller bli så sjenerøs at den i praksis fungerer som non- kontingent forsterkning (NCR) (Holden, 2004). I så fall vil habituering, også kalt metning, være en aktuell forklaring. Dette kan til en viss grad også være tilfelle når vi bruker andre forsterkere enn forsterkere som opprettholder problematferden. Dette kalles generell habituering, eller metning. 4

5 Sidmans Avoidance Herrnstein og Hineline (1966) argumenterer for at DRO med sitt forsterker forsterker intervall og et lengre respons- forsterkerintervall er tilsvarende Sidmans Avoidance som altså er sjokk- sjokk intervall som blir terminert ved en bestemt respons og manglende respondering i en viss tid slår på sjokk- sjokk intervallet igjen. Tettheten av sjokk reduseres ved fremvisning av en respons Sidman kaller ikke sin prosedyre for differensiell straff av annen atferd så hvorfor da kalle motsatsen DRO (Rolider & Van Houten, 1990) S R S R intervall vs R- S R intervall I DRO beregnes forsterker forsterker (S R -S R ) intervall ut fra Inter Response Time (IRT) Ofte anvendes en ½ IRT som S R -S R intervallet (kalt DRO intervallet som regel) Ulike arrangement: Lengre S R -S R enn R- S R Forsterker tilgjengelig raskere ved forekomst enn ordinært DRO intervall. Antagelig smart på svaktfungerende og jo kortere jo nærmere NCR eller beriking eller DRO -M Samme S R -S R som R- S R Typisk anvendt i programmer som innebærer resetting av tid ved forekomst (varierte tidspunkt for levering av forsterker) Eks. DRO 1 min, forekomst etter 30 sek.= forsterker tilgjengelig etter 1 nytt minutt uten forekomst Lengre R-S R enn S R -S R Kraftigs differensiering og dermed mest straffende skjema Kan minne om klokkestyrt DRO (faste tidspunkter for levering av forsterker) 5

6 Resetting vs fast tid Kalles også tidstyrt vs klokkestyrt Tidsstyrt har sine fordeler når klienten er svaktfungerende kognitivt (alvorlig grad av utviklingshemming) og har høyfrekvent atferdsavvik (IRT 5. minutt eller mindre) Dette fordi en resetting vil øke sannsynligheten for levering av forsterker for fravær i det definerte intervall og fordi klienten sannsynligvis ikke oppfatter at forsterker utsettes kontingent på målatferd Resetting vs fast intervall forts.. Fast intervall passer for bedrefungerende som over tid (erfaring) lærer kontingensforholdet eller gis verbalforklaring i forkant (regel) ev underveis når responser forekommer Sikrer større kontraster på forekomst/ fravær av målatferd 6

7 Eksempel resetting vs fast intervall DRO 1 time Forekomst av målatferd kl Fast intervall = forsterker ved fravær av målatferd i neste hele intervall = kl Resetting = forsterker ved fravær i 60 minutter etter forrige målatferd = kl Resetting gir mulighet for neste forsterker 60 minutter etter mens fast intervall gir mulighet 1 t og 59 min etter Resetting er altså den snilleste formen mens fast intervall potensielt gir lengst varighet på respons- forsterker intervall sammenlignet md forsterker- forsterker intervall Rolider og Van Houtens forslag Et problem med dette forslaget kan være følgende: Hvis noe skal defineres som kontingent så må det antagelig forutsettes at dette oppfattes av den organismen som fremviser atferden Det er tvilsomt om en kontingent forsterkerutsettelse som organismen oppdager når pågående intervall er slutt kan anses som kontingent Rent teknisk kan det hevdes men det er å anta at det i praksis ikke fungerer slik De skriver i sin artikkel at en variant på velfungerende kan være å bruke en verbal forhandling eller forklaring for å etablere regelstyrt atferd. I et slikt tilfelle vil den verbale meldingen du får ikke forsterker før en time senere fordi du gjorde kunne bli etablert som en betinget straff og dermed vil denne kunne bygge bro over tidsperioden fra respons til faktisk utsettelse Jeg mener at Rolider og Van Houtens forslag kan være riktig forutsatt verbale forklaringer og verbal kompetanse hos klienten Uten slike kan forsterkerutsettelsen knappest kalles kontingent 7

8 Videre argumentasjon mot CRP Et annet moment er at enhver differensiell forsterkningsprosedyre (DRA, DRI, DRO etc.) innebærer utsetting/tilbakeholdelse av forsterkerlevering ved forekomst av atferd som enten ønskes a)erstattet (DRA), b) motstått (DRI) eller enkelt og greit c) redusert (DRO) Med andre er det utsetting også hvis prosedyren skal levere forsterker på forekomst av bestemte responser Forsterkning handler jo om seleksjon av atferd og variasjon er derfor en forutsetning! DRO en helgardering På den ene siden medfører problematferd utsatt og dermed mindre tilgang på forsterkere. Negativ straff kan dermed bli en grunn for å avstå fra problematferden. På den andre siden medfører fravær av problematferd at det dukker opp mer forsterkere enn før. Uansett hva personen gjør, bare ikke definert problematferd, vil forsterkning komme hyppigere. (Fredheim & Finstad, 2006) 8

9 Zeilers forslag Differensiell forsterkning av non respondering vil nok heller ikke klare Dead Man testen Finstad, 2009 Avoidance En parallell til Sidmans avoidance med forsterker forsterker intervall og forekomst av en respons som da svekker/minsker forsterkertetthet i større eller mindre grad, kan være en god forklaringsmodell slik jeg ser det I så fall er all annen atferd unngåelsesatferd i et effektivt arrangement Vil da all atferd kunne ses på som uforenlig og at man dermed forsterker en klasse med uforenlige responser I så tilfelle så tenderer det mot en DRI men med en svært vid definisjon på uforenlige responser Finstad,

10 Andre interessante effekter av DRO Endring i personalatferd Fokus på perioder (intervall) med ønsket atferd Beriking av miljøet (og det kan det være god grunn til hos klienter med mye problematferd) Har absolutt sin plass som behandlingstiltak selv om en teoretisk forklaring må være at det er en prosedyre som involverer straff Funksjonell analyse Åpenbart en fordel å avdekke atferdens funksjon, men ikke avgjørende (Holden, 2005 i Atferdsanalyse teori og praksis) DRO baserer seg ikke på å etablere responser med samme funksjon (som DRA) eller tilføre målatferdens opprettholdene forsterker(e) i den hensikt å fjerne deprivasjon (som NCR) Er derfor ikke nødvendig å avdekke atferdens funksjon 10

11 Beregning av DRO - intervall Observ. Tid Forekomst Målatferd Inter Response Time DRO- Intervall 100 timer 12 8,3 timer 4 timer 100 timer 3 33,3 timer 2 dager 100 timer 500 0,2 timer 12 minutter 1 dag 6 minutter Oppsummering DRO er et godt eksempel på at forholdet mellom en prosedyre og prosesser, eller prinsipper for atferd, kan være komplisert. Nærmere bestemt er DRO en prosedyre som ikke helt er hva den gir seg ut for å være, eller oppfattes som. Det er ikke sikkert ulike arrangement som kalles DRO bør hete det samme For eksempel kan arrangement som innebærer verbale forklaringer utmerket kalles CRP mens en tradisjonell kontingensformet DRO (basicmprocedure basicmprocedure) kan kalles 11