Strukturering av personalatferd og etablering av tilbakemeldingskultur

Transkript

1 Strukturering av personalatferd og etablering av tilbakemeldingskultur Arnebråtveien bofelleskap Holmenkollen dagsenter og boliger, avd. Øvreseter ved Aleksander Moen Kveum og Elin Guntvedt og Agenda Presentasjon av bruker. Funksjon av utfordrende atferd. Hvorfor fokus på personalatferd? Hypotese: føringer for personal. Føringer for personalet. Generelle. Personal1. Personal2. Atferdskjeder. 1

2 Agenda Måle effekt av tiltak. Kategorisering av negativt forsterket atferd. Resultater. Erfaringer. Kultur for tilbakemelding. Hypotese og andre ønskede effekter. Måle effekt av tiltak. Øvelse for personal. Skjema for selvsjekk. Progresjonsplan forventninger til personalet. Presentasjon av bruker Mann 27 år, infantil autisme, lett psykisk utviklingshemming og affektiv psykisk lidelse «rapid» cycling. Godt ekspressivt språk, god motorikk, innehar mange ferdigheter. Stort sprik i ekspressivt og impressivt språk og svake adaptive ferdigheter har ført til overvurderinger i ferdighetsnivå. Historikk med mye utfordrende atferd; tvangspreget verbal atferd, spytting, alvorlig selvskading, angrep på personalet og materiell ødeleggelse. Har påført seg selv og andre alvorlige skader; førte til perioder med passitivitet, personalet trakk seg unna. Omfattende vedtak khol kap 9; planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner, mekaniske tvangsmidler og overvåkning, kamera. Bor i døgnbemannet bolig med 3:1 bemanning. 5 dager i uken på dagsenter hvor han er bemannet 2:1 med bakvakt. 2

3 Organisering av bolig og dagsenter tilbud Det har vært stort fokus på lik praksis. Denne brukeren er svært sensitiv for ulike praksis. Dette er forsøkt ivaretatt med felles dagsplan, felles tiltaksbeskrivelser, felles prosedyrer og miljøregler. Fas-system som skal være likt og oppdateres felles. Bolig er den som har utformet skriftlig. Arbeidsgruppemøter 1-2 ganger per mnd. Siste år 2 ganger pr mnd. Boligen egen enhet med egne stillinger. Prosjekt avsluttet i 2016, men samarbeidsstrukturer opprettholdt og fortsatt egen enhet i bolig med egne ansatte. Har en del felles vikarer, faste på dagsenter tar vakter. Felles workshop 2-4 ganger per år: Ved igangsettelse av nye tiltak, felles gjennomgang av hele tiltaket, fysisk trening. Felles sosiale aktiviteter. Funksjon selvskading, angrep på andre, spytting og verbalatferd Negativ forsterket. Unnslipper og unngår krav. Positiv forsterket. Følelsesmessige og fysiske reaksjoner på atferden. Automatisk forsterket. Verbalatferd. Verbalatferd som foranledning for selvskading og angrep. Kontroll av omgivelsene ved utsette personalet for ubehag- personalet fremviser negativt forsterket atferd. 3

4 Hvorfor fokus på personalatferd? Positiv utvikling; Har kontroll på de meste alvorlige former for utfordrende atferd. Lave forekomster av selvskadende atferd og angrep på andre. Gir mulighet for økt fokus på forebyggende arbeid. Optimisme i arbeidsgruppe og personalgruppe. Målatferd 1; Liten reduksjon. Personalet opplever verbalatferd som slitsom og utfordrende å forholde seg til. historikk med verbalatferd som foranledning for angrep på personalet- redd for å svare feil. Personalet blir sliten av tvangspreget verbalatferd. Bruker har få tema han snakker om, gjentar seg selv mye. Personalet opplever dette som mas. 4

5 Behov for å opprettholde fokus i personalgruppen- hvordan opprettholde den gode jobbingen når den alvorlige atferden er svært lavfrekvent eller fraværende? Det er strukturen rundt bruker som har ført til resultatene i grafene, ikke endringer hos bruker. Ikke ønske om store endringer i struktureringsverktøyet, da det var store endringer i personalgruppen. Hypotese for føringer for personalatferd Hypotese: Ved å etablere en personalstruktur som fremmer konsentrasjon og aktiv deltakelse, samt fokusere på ønsket atferd hos bruker, reduseres den utfordrende atferden. Dette bygger på erfaringer og observasjoner i arbeidet med bruker: Bruker fremviser mindre utfordrende atferd i situasjoner hvor han fremstår mer konsentrert og aktiviteten krever aktiv tilstedeværelse: eks; legebesøk, kafebesøk, handleturer, nye aktiviteter. Bruker er verbalt roligere og fremstår mer konsentrert når personalet holder fokus på arbeidsoppgaven fremfor å være med på hans verbale atferd som er utenfor kontekst; målatferder og positiv verbalatferd. 5

6 Hypoteser for føringer for personalatferd Hvordan legge til rette for ønsket personalatferd: En rollefordeling mellom 1er og 2er som fremmer god samhandling med bruker. Fokus her og nå; på aktivitet. Fokus på ønsket atferd hos bruker. Bevisst avlevering av hjelpebetingelser. Føringene er satt opp for arbeidssettinger Føringer for personalatferd: Generelle med rollefordeling. Personal 1 kommuniserer med NN. Personal 2 forholder seg nøytral. Se an dagsform; lite søvn? Spist frokost? Sykdom? Etc. Fokuser på ønsket atferd. Benevn, gi oppmerksomhet, ros når NN utfører delhandlinger i aktiviteter eller kommuniserer adekvat. Ikke fokus på atferds avvik. Ikke gi oppmerksomhet til uønsket atferd/målatferder. 6

7 Føringer for personal i arbeidssetting: Personal 1: Ta deg god tid gir flyt i arbeidsdagen. Husk på latenstid. «Len deg tilbake» i aktivitetene, la NN utføre atferdskjedene. Prompt kun der det er nødvendig unngå å mase. Korte beskjeder. Føringer for personal i arbeidssetting: Personal 1: Fokusere på oppgaven. Vi snakker kun om temaer som er relevante for gjennomføring av aktiviteten. Ikke gi oppmerksomhet til uønsket atferd. Vi ignorerer forekomst av definerte verbale målatferder. Gi ros og oppmerksomhet når NN fokuserer på oppgaven. 7

8 Føringer for personal i arbeidssetting: Personal 1: Mengde og lengde på aktiviteter. Matte, skrive oppgaver, kryssord 1-2 ark. Lese bok, blad, avis antall avsnitt, 1-2 sider. Kaffe på stua, internett, musikk korte intervaller minutter. Føringer for personal i arbeidssetting: Personal 2: Forholder seg nøytral og bistår personal1. Ikke svar eller gi respons på henvendelser fra NN i aktiviteter. Dette fremmer kommunikasjon mellom NN og personal1. Personal 2 skal primært være støtte for personal 1 i skadeavvergendetiltak ved utagering eller selvskading. Registrerer forekomst av målatferder. 8

9 Atferdskjeder Riktig avlevering av hjelpebetingelser ble vurdert som viktig for å øke fokus på aktiviteten, og øke fokus her og nå. For å øke bevissthet hos personalet rundt avlevering av hjelpebetingelser ble det laget noen atferdskjeder. Valgte kjeder som forekom daglig og som brukeren kunne godt. Hvilke hjelpebetingelser som skulle avleveres ble definert. Når de ulike hjelpebetingelsen skulle avleveres ble definert. Personalet skåret hverandre i en periode på tre uker i forhold til hvilke hjelpebetingelser som ble avlevert. Effekt av tiltak Før oppstart av føringer og atferdskjeder ville vi ta en baseline av utfordrende atferd. Vi satte opp seks ulike kategorier for atferds topografier. To observatører. Brukte registrerings applikasjonen: Behavioral Tracker Pro. Registreringene ble gjort til faste tidspunkter og i de samme atferdskjedene. 9

10 I Arbeidssetting hvor funksjonen av den uønskede atferden er å utsette/unnslippe krav(negativt forsterket): Kategori 1: Verbalatferd som er uadekvat i settingen. Spørsmål rettet mot personalet. Hysterisk latter. Etterligner lyder. Definerte målatferder som spørsmål rettet mot personalet. Brukeren «finter» ut personalet. Kategori 2: Verbalatferd fremvist med høy intens stemme. Det kan virke vanskelig å oppnå kontakt med bruker. Selvsnakk. Definerte målatferder. Kjefting. Sang, nynning og verbal telling. 10

11 Kategori 3: Spytte på eller mot personalet/tredjepersoner. Kategori 4: Utagere, markere mot personalet/tredjepersoner. Slag, spark, skalling. Kategori 5: Selvskading. Slag i eget lår. Slag, spark, tramping, skalling mot gjenstander. Kategori 6: Atferdskjeder som er uadekvate i settingen. F.eks. Drikke vann/te/kaffe, sjekker sekken, henter bøker. 11

12 Resultater 12

13 Erfaringer Tilsiktede effekter: Bruker har mer flyt. Rollefordelingen er etablert. Bra kommunikasjon mellom bruker og personal1. Nytt personal kommer raskt i samhandling med bruker. Tilsynelatende mer konsentrert i arbeidssetting. Redusert masing på personalet. Redusert forekomst av kategori 1 og 6. Tidkrevende atferder. Økt forekomst av kategori 2. 13

14 Erfaringer Utilsiktede effekter: Bruker ble mer selvstendig i alle atferdskjeder. Personalet ble stille, behagelig og ikke svare på masing fra bruker. Bruker tok mer kontroll i form av fysiske og verbale topografier. Da det kom beskjeder til personalet. Bruker navn på personalet ved masing. Skal vite hvor og hva personalet skal. Selvskadet hvis personalet henvendte seg til han. Utfordringer med store utskiftninger i personalgruppen. Kultur for tilbakemelding I en lengre periode har brukeren fremvist utfordrende atferd(verbalatferd som resulterer i selvskading) hvor det er vanskelig å se begrunnelsene for å følge de samme tiltakene, som når atferden hadde en alvorligere topografi. Spytting. Materielle ødeleggelser. Kraftig selvskading. Angrep på personal. 14

15 Kultur for tilbakemelding Hypotese: Dersom personalet blir trent i å gi hverandre tilbakemeldinger knyttet opp mot tiltak og føringer vil man klare å opprettholde et fokus på hva som er ønsket atferd hos personalet over tid. 15

16 Kultur for tilbakemelding Andre ønskede effekter: Personalet blir tryggere på å gi hverandre tilbakemeldinger og kan diskutere krevende situasjoner og etterstrebe at tiltakene og føringene blir fulgt som beskrevet i prosedyrebeskrivelsene. Personalet får en ramme hvor det blir lettere å plukke opp situasjoner og atferd som er utfordrende. Måle effekt av tiltak Spørreskjema til teamet før igangsettelse. 16

17 Øvelse på å gi og få tilbakemeldinger Grupper på to. Fortell kollegaen din en ting han/hun gjør som er bra på Dagsenteret. Fokus på blikkontakt. Husk å takke for tilbakemeldingen. Gruppene evaluerte i felleskap hvordan det var å gi en tilbakemelding og hvordan det var å få en tilbakemelding. Skjema for selvsjekk For å sikre oppfølging av tiltaket får personalet et skjema for selvsjekk som de krysser av på etter hver vakt. Dette skjemaet kan gi arbeidsgruppen en mulighet til å fange opp utfordrende atferd hvor det er viktig å ha lik praksis. 17

18 Progresjonsplan forventninger til personal Gi en tilbakemelding på noe kollegaen din gjorde som var bra knyttet opp mot føringer og tiltak. Gi to tilbakemeldinger på noe som var bra knyttet opp mot føringer og tiltak. Snakk med kollegaen din om en situasjon, fysiske krav eller verbale krav, som oppstod i løpet av dagen. Var det noen situasjoner med fysiske avvik fra aktivitet eller verbale oppheng vi bør ta med til primærkontakt eller faglig veileder. En slik prosess kan være tidkrevende og vi vil ta oss god tid til å prøve å etablere en slik kultur. Målet er ikke å lande på et sted hvor man skal kunne gi og ta imot konstruktiv kritikk. Vi vil etterstrebe at tilbakemeldingene skal være positive og fokusert på ønsket atferd hos personalet som også igjen hjelper personalet å fokusere på ønsket atferd hos brukeren. Gjennomføre en post-test. Vi tester gjennomføringen av dette tiltaket på teamet rundt denne brukeren. Tanken på sikt er at et slikt tiltak kan innføres også hos andre brukere på dagsenteret. 18

19 Takk for oss! Arnebråtveien bofelleskap Bianca Sagmyr Mørck Kaja Bjerke Holmenkollen dagsenter og boliger, avd. Øvreseter Aleksander Moen Kveum Elin Guntvedt 19