Avtalestyring i skolen.
|
|
- Mia Halvorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1
2 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker godt ekkolali forholder seg greit til konkrete språklige utsagn fra andre medikamenter Problematikk. Tvangspreget atferd: berøring personer berøring gjenstander og rituell atferd Utagerende atferd: bitt, slag, spark, klyping, kloring, lugging etc. 2
3 Historikk. Bosituasjon Skole Medikamentell behandling Tiltak. Mål for tiltaket: avviksreduksjon økt motivasjon i aktiviteter 3
4 Avtalestyring. Hovedmålet er at den enkelte skal administrere og påvirke innholdet i egen hverdag, og gjøremålene planlegges og evalueres hyppig i møter. Diskriminanten 2/01: Avtalestyring en beskrivelse. Målgruppe: Forholdsvis godtfungerende personer som har stort potensiale ferdighetsmessig, men som p.g.a. atferdsproblematikk ikke anvender ferdighetene. Avtalestyring betraktes som et basistiltak der andre behandlingsmetoder kan innlemmes. 4
5 Avtalestyring gangen i det Møte Gjøremål i avtaleperioden Møte Dagsforsterkere og bonusforsterkere Avtaleskjema Dag og dato: Dagsforsterker: Pris: Skal-oppgaver: VERDI: POENG: SUM: Bør-oppgaver: VERDI: POENG: SUM: Utregning: Poeng tjent i dag: - pris på dagsforsterker = sum som overføres til bonussøyler sign elev sign voksen 5
6 Oppgavemeny. Uke nr.: Bør-oppgaver: Verdi: Valgt: Meny dagsforsterkere. Uke nr.: Dagsforsterker: Pris: Valgt: 6
7 Bonussøyle: Avtalestyring i skolen - utfordringer Timeplan Valg Kunstige forsterkere 7
8 Beskrivelse av tiltak. Møter Skal-oppgaver og bør-oppgaver Jobbelapper Visuell hjelp til valg av oppgaver og forsterkere Timeplan møte høytlesning norsk mat & helse gå tur lunsj matte gå med søppel møte bilder av de voksne 8
9 Avtaleskjema Dag og dato: Tirsdag 23. mars 2007 Dagsforsterker: Pris: Skal-oppgaver: VERDI: POENG: Møte på møtene 16 Gå med søppel 14 SUM: Bør-oppgaver: VERDI: POENG: Høytlesning 5/0 Norsk Mat & helse Gå tur 11/0 Matte SUM: Utregning: Poeng tjent i dag: - pris på dagsforsterker = sum som overføres til bonussøyler sign elev sign voksen Jobbetime Dag og dato: Fag: Oppgaver: VALGT: VERDI: POENG: SUM: 9
10 Jobbetime Dag og dato: 2/3-07 Fag: Norsk Oppgaver: VALGT: VERDI: POENG: Lese og svare på spørsmål i Da mormor var 6/0 liten Gjøre oppg. s. 21 og 22 i Les og løs 5/0 Gjøre oppg. s. 49 i Rakka 4/0 SUM: Jobbetime Dag og dato: 2/3-07 Fag: Gym Oppgaver: VALGT: VERDI: POENG: Gå fint til gymsalen 6/0 Jobbe fint i gymsalen 8/0 Gå fint fra gymsalen 7/0 SUM: 10
11 Gym Aktivitet Springe fram og tilbake 10 ganger Utført: Klatre fram og tilbake i ribbeveggen 5 ganger 10 spensthopp 20 situps 10 pushups Spille badminton i ca. 10 minutter Valgfri aktivitet i ca. 15 minutter DRO differential reinforecement of other behavior DRO er en prosedyre der forsterker blir presentert når definert atferd ikke har forekommet i løpet av en gitt tidsintervall (Catania, 1998; Rolider & Van Houten, 1990) Med tegnøkonomi vil det si at tokens blir gitt hver gang definert atferd ikke har forekommet i et gitt tidsintervall. Det betyr at forekomst av definert problematferd medfører at foresterkere uteblir eller utsettes negativ straff. 11
12 DRO innlemmet i avtalestyring. Startet med DRO da avtalestyring ble introdusert. Berøring person er sosialt ekskluderende og kan lede til potensielt farlige situasjoner. Forekomst av berøring person ga 0 poeng for den aktuelle oppgaven i avtaleperioden. Definisjon av målatferd(!) Berøring person: I denne kategorien registreres all berøring med fingre, hender, albue, ben eller føtter mot andre personer. Unntaket er hvis BH gir noen en klem, hvilket han sjelden gjør uten å spørre først. Berøring gjenstand: I denne kategorien registreres all avgrenset berøring av gjenstander som ikke synes å ha noen hensikt. Berøringen skjer i hovedsak med fingre og hender, noe med føttene. Dette er en vid kategori, og vi forsøker å presisere med noen eksempler: Ta på gjenstander som befinner seg i nærheten, for eksempel kurvene på arbeidsbordet, flekker eller brytere på veggen, bestemte blader på trærne vi passerer Tappe på bordet eller armlenet på sofaen med en pekefinger, kommer ofte i serier, og vi registrerer antall serier, definert ved at han tar fingeren tilbake til utgangsposisjonen før han starter på nytt. Hvis seriene er svært lange (over 5 sek?) regnes de som 2 forekomster. Gå tilbake for å ta på et eller annet når vi er ute og går. Gå rundt lyktestolper når vi er på tur, forekommer oftest sammen med gå tilbake og erstatter da ta på et eller annet. Gå rundt møbler eller seg selv inkluderes også. Ta tøy av og på flere ganger i forbindelse med av-og påkledning. Da regnes det som 1 forekomst å ta av en sokk for å ta den på igjen. Pusse ut riktige svar for å skrive det samme på nytt. Kan forekomme at han visker ut flere svar samtidig, og det regnes som 1 forekomst. Hvis viskelæret kommer tilbake til utgangsposisjonen og han så starter på nytt, er dette en ny forekomst. Flytte på gjenstander for å sette de tilbake der de stod, kan være å ta arket ut av kurven når vi skal begynne å jobbe, for så å legge det tilbake og så ta det opp igjen. Dette regnes som en forekomst. Kategorien inkluderer ikke når han klør seg eller på annen måte naturlig berører egen kropp eller gjenstander i nærheten. For at atferden skal inkluderes i kategorien må den være tilsynelatende uten hensikt og tvangspreget, og stå i motsetning til atferd som inngår i et naturlig bevegelsesmønster. 12
13 Atferdsregistrering BH. Dag: Dato: Time: Aktivitet: Tidsrom for registrering: Berøring person: Berøring gjenstand: Signatur: Berøring person i pauser: Stopp! Noter klokkeslett, varighet, personer, foranledning og kategori. Obs av tidligtegn : Dagsform: Tvangsmessig berøring av personer Forekomster per time 3 2,5 2 1,5 1 0, Ukenummer (2006) Oppstart avtalestyring 13
14 Tvangsmessig berøring av gjenstander Forekomster per time (2006) 5 (2006) 8 (2006) 12 (2006) 15 (2006) 19 (2006) 22 (2006) 26 (2006) 37 (2006) 40 (2006) 44 (2006) 47 (2006) 50 (2006) 1 (2007) 4 (2007) 7 (2007) 11 (2007) 15 (2007) 18 (2007) 21 (2007) 24 (2007) Ukenummer Oppstart avtalestyring Oppstart Fontex Tvangsmessig berøring av personer Forekomster per time 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2 (2006) 6 (2006) 11 (2006) 15 (2006) 20 (2006) 25 (2006) 37 (2006) 42 (2006) 46 (2006) 50 (2006) 2 (2007) 6 (2007) 11 (2007) 16 (2007) 20 (2007) 24 (2007) Ukenummer Oppstart avtalestyring Oppstart Fontex 14
15 Utageringsepisoder Antall forekomster (2006) 4 (2006) 7 (2006) 11 (2006) 14 (2006) 18 (2006) 21 (2006) 25 (2006) 36 (2006) 39 (2006) 43 (2006) 46 (2006) 49 (2006) 1 (2007) 4 (2007) 7 (2007) 11 (2007) 15 (2007) 18 (2007) 21 (2007) 24 (2007) Ukenummer Oppstart avtalestyring Oppstart Fontex Resultater. Forekomst av berøring gjenstand har vært jevn forholdsvis høy hele perioden. Forekomst av berøring person gikk ned med kombinasjon av avtalestyring og medikamentell behandling (Fontex) fra januar 07. Forekomst av utagerende atferd var stabilt lav på skolen i omtrent hele 10. klasse. 15
16 Noen utfordringer Kontinuitet og personal- og miljøoppfølging Møtevirksomhet og samarbeid i skolen Registreringsrutiner Behov for å avsette tid til møter med eleven Behov for å forberede flere oppgaver enn det som brukes per økt tilrettelegge for valg Avtalestyring i vanlige klasser? Utfordringer: Behov for en tilpasset variant som kan fungere gjennom hele skoledagen i alle fag Praktisk organisering i klassen Samkjøring, progresjon og samarbeid 16
17 Dag: Time: Dato: Fag: Skal-oppgave: Verdi: Poeng Bør-oppgaver: Verdi: Valgt: Poeng Sum: Total poengsum for timen: Fordeling TIME BONUS Signatur lærer: Meny timeforsterkere: Valgt: 17
Behandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerRoterende dagsplan. Madeleine Langsholt
Roterende dagsplan Madeleine Langsholt Hovedkontakt Vernepleier med videreutdanning 2 år i Bolig Schu Bilentusiast fra Sarpsborg Men kjører Buddy Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Marius Sørby Ledende
DetaljerAvtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerForebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
DetaljerBruk av atferdsavtaler
Bruk av atferdsavtaler Behandling av angrep og uro hos gutt med ADHD Tjenestemottakeren Gutt ca. år ved henvisningstidspunktet Presterte tilnærmet normalt i flere fag, men hadde også åpenbare hull, særlig
DetaljerKan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?
Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra til økt selvstendighet i egen arbeidshverdag? Stian Midtgaard Sandberg Arbeidsleder Bachelor i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Linda Stadsøy Grjotheim
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerGuro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
DetaljerDAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
DetaljerLinn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland
Linn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland 1 Agenda Del 1 Introduksjon Del 2 Funksjonelle eksperimentelle analyser Del 3 Oppsummering og diskusjon Bakgrunn og problemstilling DEL 1 - INTRODUKSJON
DetaljerSystematisk arbeid med reduksjon av utfordrende atferd og tvang og makt
Systematisk arbeid med reduksjon av utfordrende atferd og tvang og makt Joakim Schärer Østhus, Tynset Kommune Monica Bruun Bjørke, Tynset Kommune Ole Helgeneseth, Tynset Kommune Innhold i presentasjonen
DetaljerBruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell
DetaljerRegistrering & evaluering. Stein & Terje
Registrering & evaluering Stein & Terje Disposisjon Operasjonalisering/målatferd TF Scatterplot registrering og automatisk graf SMA Skalaregistrering TF Telling av målatferd SMA Tidsregistrering TF Sjekk
DetaljerRegistrering & evaluering. Stein
Registrering & evaluering Stein Disposisjon Operasjonalisering/målatferd Scatterplot registrering og automatisk graf Skalaregistrering Telling av målatferd Tidsregistrering Grafing Sjekk av enighet Operasjonalisering
DetaljerInnledning. Mennesker med psykisk utviklingshemming og seksualitet. En casepresentasjon - Håndtering av seksuell atferd av Nicklas Hole
Mennesker med psykisk utviklingshemming og seksualitet En casepresentasjon - Håndtering av seksuell atferd av Nicklas Hole Innledning Diagnoser Vedtak HOL. kap.9 Bodd på Signo siden 1994 Egen leilighet
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerAtferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Atferdsavtaler og tegnøkonomi Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tegnøkonomi Samling av tokens (tegn) som kan byttes inn i forsterkere (goder).
DetaljerFra passivitet til aktiv deltagelse
Fra passivitet til aktiv deltagelse Behandling av stereotyp rituell atferd hos en mann i 40 årene med alvorlig utviklingshemming, autisme og tvangslidelse Karianne Kristiansen og Merethe Graff April 2018
DetaljerIngen poeng? Hva er poenget med det?!
Ingen poeng? Hva er poenget med det?! Skal-oppgaver: 10 poeng. Bør-oppgaver: 1-5 poeng Dagsbelønninger Bilkort Platekort Poengstaver Tavla Poengsøyle Prissøyle 3 bonussøyler Skal vi droppe alt dette?!
DetaljerNAFO-seminaret 2018 BILDESTYRING SOM STØTTE FOR ØKT AKTIVITETSNIVÅ. Miljøterapeut Liv Holtan-Hartwig. Disposisjon
NAFO-seminaret 2018 BILDESTYRING SOM STØTTE FOR ØKT AKTIVITETSNIVÅ Miljøterapeut Liv Holtan-Hartwig Disposisjon Bakgrunn Registreringer og forberedelser før oppstart Selve bildestyringen Resultater; aktivitetsnivå
DetaljerMånedsplan\ Goliat. Oktober UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 2 Grupper: Kreps sos.komp\gruppe Barn født 2013\2014 på tur.
Månedsplan\ Goliat Oktober 2017 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 2 3 -tur 4 5 6 41 9 10 -tur\ biblioteket 11 12 13 42 16 17 tur\biblioteket. Barn født 18 19 20 43 23 24 FN-dagen -tur 25 26 27
DetaljerBruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av problematferd hos en ung gutt på skolen
Fagfellevurdert artikkel emagasin for Atferdsanalyse, Årgang 1 (2011), Nr 1, 8 14 Bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av problematferd hos en ung gutt på skolen Jørn Kroken, Kai-Ove Ottersen
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerMålpersonen. 9. klasse på ungdomsskole Vinnertype Sportsinteressert Sosial
Målpersonen 9. klasse på ungdomsskole Vinnertype Sportsinteressert Sosial 1 Bakgrunn for kontakt Spesifikke lese- og skrivevansker Utredes for Adhd Negativ karaktermessig utvikling (1,7 ved oppstart) Stadig
DetaljerIMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.
IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted
DetaljerMEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1
MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 2017 MEG SELV OG ANDRE BASE 1 TIDSROM: September, oktober og november Hovedmål Barna skal få uttrykke seg verbalt og kroppslig og bli bevisst at alle har følelser
Detaljer27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN Saksliste: - Presentasjon av lærere - Rektor har ordet - Helsesøster har ordet - Informasjon fra SFO - Generell informasjon, forventninger og rutiner - evt. Fra barnehagebarn
Detaljer1. Presentasjon av eleven
Avtalestyring i skolen for elev med store samarbeidsvansker Wibeke Johansen og Elisabeth Nygård Opplæringstilbudet for barn og unge med autisme, Åsveien skole Disposisjon 1 Presentasjon av eleven 2 Avtalestyring
DetaljerHabiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold
Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Gutt, 15 år XXYY-syndrom og ADHD Moderat psykisk utviklingshemming Forekomster av uheldig seksuell adferd mot mindreårige og søsken Periodevis voldsom fysisk
DetaljerVårt samfunnsmandat
Vårt samfunnsmandat Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best mulig kan mestre eget liv og være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 31.10.2018 1
DetaljerTRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER Viderekommende med kognitiv trening Hefte 5 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerSammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv
.. Sammendrag Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv Nafoseminar Marit Sofie Derås og Annette Bergersen Sørum Kommune For, år siden overtok kommunen tjenesteytingen til en kar
DetaljerOppad skole. Timeplan. OPPAD AS - Ilderveien 10 N-2211 KONGSVINGER Tlf
Oppad skole Timeplan OPPAD AS - Ilderveien 10 N-2211 KONGSVINGER Tlf 92 42 52 00 - www.oppad.no Innholdsfortegnelse: 1. Timeplan... 3 2. Innlegging med ulike fokus... 4 2.1 Timeplan med utgangspunkt i
DetaljerBehandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerFra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerHei alle sammen. Prosjekt
Hei alle sammen Er det mulig at tiden kan gå så fort? September har flydd forbi, men det er jo som regel et tegn på at man har hatt det kjekt. Og i september har vi gjort mye forskjellig sammen, som føles
DetaljerDet fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
DetaljerPraktisk informasjon:
Årshjul for Folen Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å lette planleggingsarbeid
DetaljerØkt arbeidsinnsats i skole med enkel atferdsavtale. Lena Opsahl, vernepleierstudent, Hioa
Økt arbeidsinnsats i skole med enkel atferdsavtale Lena Opsahl, vernepleierstudent, Hioa «Anders» 12 år Asperger syndrom Tilknytningsforstyrrelse Stor motstand mot endringer Lite egenmotivasjon for å lære
DetaljerDANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009
DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen
DetaljerSelvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013
Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerTrening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
DetaljerUKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
DetaljerSituasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30
Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerMÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019
MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019 Da er høstens første månedsbrev her, og vi har allerede kommet godt i gang med nytt barnehageår. Litt om oppstarten: Nye Oseberg består nå av 17 barn i alderen 3-5 år
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat
Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR
DetaljerOle - ung mann i 40 årene
Ole - ung mann i 40 årene Uspesifisert utviklingshemming med betydelig atferds problem. Autisme har ikke språk, bruker noen lyder og noen tegn til tale Bor i leilighet i et lite bofelleskap, har 2:1 bemanning.
DetaljerTerje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
DetaljerÅ jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse
Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse 30.11.18 Lene Vestbø og Elin Munthe (Stavanger kommune) Kjetil Mydland (Mobilt innsatsteam) Kari er i 30 årene Psykisk utviklingshemming
DetaljerLøping 35 minutter i terrenget 2x20 Situps 2x3 kroppshevinger
UKE 1 2x15 Pushups Løping 35 minutter i terrenget 2x20 Situps 2x3 kroppshevinger 3x200 meter Løping i terrenget 40 minutter rolig 3x15 pushups 3x20 situps 4x4 minutter 90-120 minutter orientering i variert
DetaljerPositiv samhandling. Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt
Positiv samhandling Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt Monica og Anders, Hallingdal 2016 Dagens program - Litt repetisjon - Beskjeder instruksjoner og forventninger = krav - Generell
DetaljerKasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker
Erfaringer med etablering og bruk av avtalestyring i bolig Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker Foredragsholder Om meg Mari Eriksen Utdannet
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.
Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerVeileder for oppstart av Stafettlogg
Veileder for oppstart av Stafettlogg Ungdomstrinn HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er en åpen samtale rundt
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerPreferansebasert opplæring
Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt
DetaljerPeriodeplan for oktober og november
Periodeplan for oktober november Tilbakeblikk fra september: Denne måneden var det meg selv min familie som var temaet. Vi hadde s barn samlinger hver dag hvor hvert barn fikk være fremme i samlingen fortelle
DetaljerVENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013
VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,
DetaljerTESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til
Detaljer«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerProgresjonsplan for arbeid med «Kroppen er min» for barnehagene i sone øst
Progresjonsplan for arbeid med for barnehagene i sone øst 1-2år 3-4år 5-6år Kroppen og grenser Benevner kroppsdeler. Eks. Her er foten din. Dette er halsen, munnen og nesa. Eks. «Nå ser jeg at du er lei
DetaljerPeriodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013
Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder
DetaljerDet er lov å prøve seg
Det er lov å prøve seg 10 år med målrettet miljøarbeid Christian Skjørvold Øystein Viskum Systematikk - hardt arbeid - prøving og feiling Ett klart hovedmål: Unngå og begrense vesentlig skade Det er lov
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerFra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
Fra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune 60 NAFO-seminaret 2017 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15
DetaljerBAKGRUNN OG BEGRUNNELSE VELFERDSTEKNOLOGI BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE APPLIKASJONER APPLIKASJONER
BRUK AV IPAD SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM FOR PERSONER MED EKSEKUTIVE FUNKSJONSVANSKER BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Eksekutive funksjonsvansker Styrings- og motivasjonssystemer Yvonne Milanes Pål Skogstad
DetaljerBachelor i paramedisin
Bachelor i paramedisin Viktig informasjon angående opptaksprøve - fysisk test. Fysisk egnethet og styrke er en nødvendig forutsetning for yrkesutøvelse som paramedisiner (paramedic). For å finne ut om
DetaljerPUSTEROMMET I SKOGEN VED RIKSHOSPITALET
PUSTEROMMET I SKOGEN VED RIKSHOSPITALET PUSTEROMMET I SKOGEN VED RIKSHOSPITALET Velkommen til Pusterommet i skogen Rikshospitalets egen aktivitets løype for store og små, syke og friske. Løypa, som består
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerAlf Inge Angelsen Steinar J Nevland
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket
Detaljer