Preferansebasert opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Preferansebasert opplæring"

Transkript

1 Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal

2 Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt samfunn og vår kultur, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke Læring skal føre til økt ferdighetsrepertoar.. og til større grad av selvstendighet.. slik at man selv bedre kan ivareta sine personlige ønsker og behov.. og i mindre grad er avhengig av andres kontroll

3 Langsiktig perspektiv Læring krever elevens oppmerksomhet og samarbeid Sammenhengen mellom en læringsoppgave og ferdighetens funksjonalitet i framtid er ofte uklar, både for unge elever og for elever med utviklingsforstyrrelser Noen elever kan nekte åsamarbeide i opplæringssituasjonen ved åbli passive, utagerende, selvskadende eller ødelegge utstyr og opplæringsmateriell

4 Personer med utviklingsforstyrrelser.. har ofte mangelfulle samarbeidsferdigheter.. trenger mer tid for ålære nye ferdigheter.. har i svært mange tilfeller kortere oppmerksomhetsspenn enn andre.. trenger derfor en planlagt og strukturert fordeling av pauser og opplæringsøkter spredd ut over større deler av dagen for å oppnå en rimelig grad av likeverd i sitt opplæringstilbud

5 Funksjonelle ferdigheter Ferdigheter som må gjøres, enten av en selv eller ved andres hjelp, for eksempel ferdigheter knyttet til personlig hygiene Ferdigheter som brukes ofte Ferdigheter som kan føre til framtidig, evt. betalt, arbeid Alderstypiske fritidsaktiviteter Ferdigheter som føre til at man selv kan skaffe seg goder og unngå ubehageligheter uten åmåtte framvise problematferd Ferdigheter man selv verdsetter høyt

6 Et godt forhold lærer/elev Læreren er kanskje den viktigste faktoren i elevens opplæringstilbud Etablering av et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for ågjøre læring attraktivt for eleven Målet er at eleven skal like å samhandle med læreren Dette vil sikre mer effektiv opplæring med raskere læringsresultater

7 Hvordan utvikle et godt forhold? Læreren må bruke tid pååhjelpe eleven til å kunne delta i aktiviteter som eleven liker Gi eleven hjelp til å unngå ubehagelige situasjoner Lær elevens kommunikasjon, det vil si forstå elevens egne uttrykksformer og samtidig selv uttrykke seg på en måte som eleven forstår

8 Hvordan vite hva eleven liker? Spør eleven selv eller noen som kjenner eleven godt om hva som er elevens favorittaktiviteter Observer hva eleven gjør i ustrukturert tid Gi eleven tydelige valg mellom aktiviteter og noter deg hvilke aktiviteter eleven velger

9 Bruk av elevens preferanser ved oppstart av opplæringsøkter under selve opplæringsøkta ved avslutning av opplæringsøkta

10 Ved oppstart Tilrettelegge opplæringssituasjonen ut fra elevens preferanser, for eksempel ved å tilføre elementer som eleven liker og fjerne elementer eleven ikke liker Eksempler: Noen elever liker å jobbe alene uten forstyrrelser fra omgivelsene, andre elever liker å jobbe i nærheten av andre. En elev kan mislike en av de andre elevene, slik at læring kun kan skje når denne eleven er ute av syne.

11 Ved oppstart Samhandle med eleven på måter som den enkelte eleven liker og som fremmer god kommunikasjon mellom lærer og elev Eksempler: Lett massasje av skuldre eller rygg, lett kiling, snakke om noe positivt eleven har gjort, gynge i gyngestol, lekemateriell eleven liker, synge for eleven osv Aktivitetene som velges skal foregå i kort tid og fungere som innledning til opplæringen.

12 I opplæringsøkta Det er ofte best åvariere mellom oppgaver som krever stor grad av oppmerksomhet og oppgaver som eleven mestrer Under opplæringsøkta presenteres goder som eleven har glede av selv om godene er tilgjengelige i svært kort tid. Goder presenteres mellom oppgaver der det ikke forstyrrer den pågående læringsaktiviteten og ut fra elevens prestasjoner

13 I opplæringsøkta Eksempler på gjenstander: En favorittleke, en liten bit av noe spiselig eleven liker, sansestimulerende materiell for eksempel gjenstand som vibrerer, se på favorittbilde, sette klistremerke i bok, sette brikke på tokenbrett Eksempler på tilbakemelding fra lærer: Ros, smil, klem, positive kommentarer

14 I opplæringsøkta Eksempler på muligheter for bevegelse: Bevegelsessang, kort stund med bøy og tøy, mulighet for lett massasje, hente og rydde opplæringsmateriell, gå til vinduet og se ut i skolegården eller ut på trafikkert vei Læreren må se etter tegn på at eleven er trøtt eller ukonsentrert og hjelpe eleven til åfånødvendige pauser med aktiviteter den enkelte eleven foretrekker.

15 Ved avslutning En opplæringsøkt skal avsluttes med noe en elev virkelig setter stor pris på. Denne aktiviteten kan godt ta lengre tid. Elevens preferanser kan graderes for eksempel i lav, moderat og høy grad. Preferanser av høy grad er som regel sammenfallende med elevens positive forsterkere. Positive forsterkere er de preferanser eleven er villig til å jobbe for.

16 Elevens egne valg Åla eleven gjøre valg ved oppstart og ved avslutning av ei opplæringsøkt fremmer elevens trivsel og reduserer sannsynligheten for at problematferd skal oppstå under opplæring. For noen elever er det åvelge i seg selv en attraktiv aktivitet. Vær obs på at noen elever ikke liker å velge.

17 Valg ved oppstart Velge hva : Noen elever kan noen ganger selv velge hva de vil jobbe med Velge hvordan : Eleven kan velge opplæringsmateriell, for eksempel telle penger eller legoklosser Velge hvor : Ved arbeidspult eller ved kjøkkenbordet, i gymsal eller ute Velge når : Eleven kan velge rekkefølge på innholdet i ei opplæringsøkt som inneholder flere ulike opplæringsaktiviteter

18 Valg ved avslutning Læreren må sørge for at eleven kan velge mellom to eller flere aktiviteter som er av høy verdi for eleven. Det er viktig at dette valget skjer i så nær tilknytning til opplæringssituasjonen at den valgte aktiviteten er avslutningen på opplæringsøkta, og ikke en løsrevet, frittstående aktivitet uten sammenheng med opplæringen.

19 Bruk av elevens preferanser for åmotivere eleven til å lære nye ferdigheter for åskape positiv innstilling hos eleven og trivsel i opplæringen generelt Som lærer er det derfor viktig å ikke bare ha fokus på å identifisere elevens positive forsterkere, men også å bruke elevens øvrige preferanser på en strukturert måte som støtte for læring.

20 Hva liker eleven? Stor variasjon fra individ til individ Personer med utviklingsforstyrrelser kan ha helt andre preferanser enn det man forventer ut fra for eksempel alder Preferanser kan være knyttet til bestemte situasjoner Preferanser kan være knyttet til samvær med bestemte personer

21 Hvordan kartlegge når personen selv ikke kan fortelle? Spørre personale som kjenner eleven godt. Forskning viser at godt kjent personale kjenner iallfall noen av de største preferansene, men det er også svært mye personalet ikke vet. Spørre foreldre. Foreldrene kjenner eleven over mye lengre tid og i mange flere situasjoner.

22 Hvordan kartlegge? Tilrettelegg for og observer eleven i situasjoner med fri tilgang til diverse goder. Noter hva eleven velger og hva eleven gjør med det han/hun valgte. Noter hvor lang tid eleven var opptatt med aktiviteten og/eller hvor mange ganger i et gitt tidsrom den samme aktiviteten ble valgt. Gjenta observasjonen over flere økter eller dager. Varier gjerne utvalget på en

23 Hvordan kartlegge..? Gjentatte valg der eleven blir presentert for to valgalternativer. Læreren har på forhånd plukket ut det antall alternativer man ønsker åteste. Det noteres hvilke to alternativer eleven får åvelge mellom til enhver tid og hva eleven velger. Dette gjøres systematisk, slik at man får en rangeringsliste som resultat. Det finnes en del litteratur om kartlegging av preferanser, men lite på norsk.

24 Vurderinger knyttet til state Er det tider på dagen der eleven er mer ukonsentrert, for eksempel på slutten av dagen? Er det medisinske forhold som i perioder spiller inn, for eksempel epilepsi? Har eleven store dagsformsvingninger som har betydning for oppmerksomhet og læringssituasjoner?

25 Læring i naturlige situasjoner Læring kan skje i alle situasjoner De aller fleste naturlige situasjoner kan være gode læringssituasjoner, og disse må utnyttes Naturlige situasjoner gir ofte få muligheter til repetisjoner gjennom en dag I planlegging av opplæring må det vurderes hvilke ferdigheter eleven kan jobbe med i naturlige situasjoner og

26 Sjekkliste Sjekkliste for preferansebasert læring.doc

Disposisjon. Preferansebasert opplæring

Disposisjon. Preferansebasert opplæring En case-presentasjon, NAFO seminaret 2010 Preferansebasert opplæring Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Disposisjon Preferansebasert opplæring m/sjekkliste Presentasjon av eleven Preferansekartlegging Bakgrunn

Detaljer

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Forsterkerkartlegging

Forsterkerkartlegging Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)

Detaljer

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni Økt likeverd *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre Bilde Prosjektleder Else K. Tobiassen 12 Juni 2018 06.06.2018 1 Utfordringer i dag De som faller ut av den teknologiske utviklingen

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Kartlegging og funksjonelle analyser

Kartlegging og funksjonelle analyser Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til

Detaljer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje. SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er: En forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering En ressurs for å mestre stress og problemer En viktig faktor for å motvirke utviklingen av problematferd

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE 1. Del med andre. Bry deg om, og samarbeid med andre Derfor: Behandler vi hverandre med respekt. Respekterer vi at vi er ulike. Lar vi andre være med på leker

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene: Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta på samlingene ved Talentsenteret. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten,

Detaljer

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere»

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere» Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere» BAKGRUNNSSPØRSMÅL Først ønsker vi at du svarer på noen bakgrunnsspørsmål Kjønn Mann Kvinne Alder 18 34 år 35 66 år 67 år og over SELVBESTEMMELSE

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

Kartlegging av leseferdighet klasse

Kartlegging av leseferdighet klasse Kartlegging av leseferdighet 2.- 5. klasse Administrasjons- og skåringsprosedyre for gjenfortelling (valgfritt) Instruksjon til eleven Ta bort elevarket med tekst og si: Fortell meg så mye du kan om den

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE) Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser

Detaljer

Nytt barnehage år og ny Rammeplan

Nytt barnehage år og ny Rammeplan NØTTA-NYTT Nytt barnehage år og ny Rammeplan Hei velkommen til nytt barnehageår. I skrivende stund har alle barnehagene i landet fått ny rammeplan. Den er ikke en grunnlov (vi har egen lov om barnehager).

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk! Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING

ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING 2015-16 VELKOMMEN TIL SFO VED VUKU OPPVEKSTSENTER! Vi har startet dett skoleåret med 22 barn i SFO. 8 barn har helplass,4 barn har 80 % plass og 10 barn har 50 % plass.

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Håkvik skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foresatte jobber sammen mot mobbing og antisosial atferd 1. Inspeksjon inspeksjonsplanen

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Kartlegging. LUT Lisbet Karlsen

Kartlegging. LUT Lisbet Karlsen Kartlegging LUT 1 12.04.10 Lisbet Karlsen Hvorfor kartlegge? Tilpasset undervisning Vurdering for læring Viktig spørsmål: Hva skal resultatene brukes til? Oversikt over kartleggingsverktøy i matematikk

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf: ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2017 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle 2015-16 Målområde: Natur, teknikk og miljø Mål: Gjennom tilrettelagte aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer