Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014"

Jacob Edvardsen
9 år siden
Visninger:

1 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen Sigrid Østensjø

2 Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets aktiviteter (funksjonelle og bidra til økt selvstendighet og deltakelse) Skape og understøtte læringsmuligheter i hverdagslivets aktiviteter

hverdagslivets aktiviteter (funksjonelle og bidra til økt

3 Målsetting og læring av aktiviteter i hverdagslivet (samarbeidsprosjekt mellom Habiliteringsavdelingen, Drammen sykehus og HioA) Integrering av mål i hverdagslivet «Det der at vi har satt mål ut fra at det skal dras inn i hverdagen. Før lot vi ham ikke gjøre ting selv, fordi det er mye raskere å gjøre det for ham. Jeg bar ham opp trappen, nå lar jeg ham gå, og når vi skal spise, dekker han bordet og hjelper til med andre ting. Det er veldig motiverende for, for i hvert fall vår familie, det der at han lillemann kommer, og legger ting på bordet, for det er fantastisk trening det å balansere en brødkurv, ikke sant? Så kommer jo de andre, de vil jo også være med å legge på. Dette er trening fra terapeutenes side, det blir overveldende å kalle det vi gjør hjemme for trening, for oss er det hverdagsaktiviteter. Alle barn trener når de gjør ting. Den eneste forskjellen er at vårt barn må ha litt mer tilrettelegging og gjøre det flere ganger for å kunne bli så selvstendig som mulig» (Østensjø mfl. 2008, Øien mfl, 2010, Østensjø og Øien, 2012)

Jeg bar ham opp trappen, nå lar jeg ham gå, og når vi skal spise, dekker han bordet og hjelper til med andre ting.

4 Omgivelsenes betydning for deltakelse og læring av funksjonelle ferdigheter Omgivelsene fungerer som en mellomliggende faktor mellom karakteristika ved barnet (som funksjonsproblemer) og barnets deltakelse i aktiviteter (Anaby mfl. 2014) Det er minst like effektivt å tilpasse oppgavene, og endre de sosiale og fysiske betingelsene som å prøve å endre barnets kroppslige funksjoner hvis målet er økt deltakelse og læring av funksjonelle ferdigheter (Law mfl. 2011, Dunst et al., 2006, Swanson mfl 2011)

2014) Det er minst like effektivt å tilpasse oppgavene, og endre de sosiale og fysiske betingelsene som å prøve å endre

5 To tilnærminger til bruk av hverdagsaktiviteter i habilitering 1. Barnets hverdagsaktiviteter som kilde for læringsmuligheter 2. Implementering av profesjonelle tiltak i hverdagslivet (trening) Flere læringsmuligheter når barnets hverdagsaktiviteter ble brukt som kilde for læringsmuligheter og ikke et sted der profesjonelle implementerer sine tiltak (Dunst and Bruder 2005) Positiv innvirkning på barnets, foreldrenes og familiens generelle velvære når hverdagsaktiviteter ble brukt som kilde for læringsmuligheter, og ingen og også negativ innvirkning når profesjonelles tiltak ble implementert i hverdagslivet (Dunst et al. 2006)

læringsmuligheter og ikke et sted der profesjonelle implementerer sine tiltak (Dunst and Bruder 2005) Positiv innvirkning på barnets, foreldrenes og familiens

6 Sosial deltakelse forutsetning for utvikling og læring Barn utvikler seg ved å delta i sosialt organiserte hverdagslivspraksiser, og institusjoner, og i felles meningsskapende prosesser der både barnets deltakelse og aktiviteter endrer sg over tid (Rogoff, 2003)

hverdagslivspraksiser, og institusjoner, og i felles

7 Hvilke muligheter for sosial deltakelse gis barn med funksjonsnedsettelser i skolen? deltar i færre formelle og uformelle aktiviteter på skolen enn sine jevnaldrende (Almqvist og Granlund 2005, Koster mfl. 2010). Følelse av autonomi, holdninger blant medelever og skolens ansatte, organisering av undervisningen, fysisk tilrettelegging og bruken av assistenter synes å ha større betydning for sosial deltakelse enn selve funksjonsnedsettelsen (Eriksson mfl. 2007, Almqvist og Granlund 2005, Asbjørnslett og Hemmingsson 2008, Wendelborg og Tøssebro 2010).

Følelse av autonomi, holdninger blant medelever og skolens ansatte, organisering av undervisningen, fysisk tilrettelegging og bruken av

8 Hvordan deltar barn med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter? deltar i færre fritidsaktiviteter og ikke like ofte som sine jevnaldrende (Imms 2008, Shikako-Thomas mfl. 2008) fritiden mindre variert og nærmere knyttet til hjemmet Alder, fysiske, sosiale og kommunikative ferdigheter, preferanser for aktiviteter, familiens sosiale liv, og muligheter for aktiviteter i lokalmiljøet synes å ha betydning for deltakelse i fritidsaktiviteter (Majnemer 2009).

2008) fritiden mindre variert og nærmere knyttet til hjemmet Alder, fysiske, sosiale og kommunikative ferdigheter,

9 Hovedkilder for barns læringsmuligheter Aktiviteter i familien Aktiviteter i lokalmiljøet Aktiviteter i barnehage/ skole

10 Hverdagsaktiviteter som læringsmuligheter basert på barnets interesser barnets interesser mestring hverdags- engasjement aktiviteter kompetanse (Raab 2005)

11 To typer interesser Personlige Hva barnet liker, har glede av å gjøre, preferanser, talent Involverer både kunnskap, positive følelser knyttet til erfaringer, gjenstander eller aktiviteter Situasjonsbetingede Utløses av noe interessant i en situasjon Trekk ved en aktivitet, materiell, person eller hendelse som griper barnets oppmerksomhet, vekker nysgjerrighet, eller inviterer barnet til å delta (Raab 2005)

Situasjonsbetingede Utløses av noe interessant i en situasjon Trekk ved en aktivitet, materiell,

12 Hvordan klargjøre barnets interesser Observere og samtale med nærpersoner Hva viser barnet glede ved gjøre? Hva er det barnet ofte velger å gjøre? Når er det barnet jobber hardt? Hva fanger barnets oppmerksomhet? Hva får det til å bli værende i aktiviteten? Hva får frem det beste i barnet? Hva får barnet til å prøve nye ting? Observere og samtale med barnet

Når er det barnet jobber hardt? Hva fanger barnets oppmerksomhet?

13 Habiliteringspraksis som støtter læring i hverdagslivet bistår nærpersoner i å få frem barnets interesser Identifisere og velge ut aktiviteter som gir læringsmuligheter basert på barnets interesser øke barnets deltakelse i disse aktivitetene interagere med barnet i de ulike aktivitetene på en måte som forsterker og utvider barnets kompetanse Slik praksis. retter oppmerksomheten mot barnets styrker og interesser, hva barnet kan og gjør øker nærpersonene tiltro til egen kompetanse i å støtte barnets læring og utvikling (Swansson mfl. 2011)

de ulike aktivitetene på en måte som forsterker og utvider barnets kompetanse Slik praksis.

14 «Snakk med oss» Profesjonsutøvelse og barns deltakelse Deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse (CP) Når barns hverdagsliv og læreprosesser synliggøres, så er det samtidig en læreprosses for voksne som samarbeider med barnet Observasjon og intervju med bruk av bilder fra skolehverdagen

hverdagsliv og læreprosesser synliggøres, så er det samtidig en læreprosses

15 «Å pynte klasserommet til 17. mai» Konkurrerende interesser og krav Barna sitter på rekke, to og to sammen. Håkon sitter alene bakerst på midtrekka, assistenten ved siden av han. Alle barna får et «flagg» som de skal fargelegge og lime på vinduet for å pynte til 17.mai. Flagget skal gjøres ferdig i løpet av timen. Et ordentlig flagg er hengt opp ved tavlen. Assistenten holder fargene i hånden. Hver gang Håkon rekker hånden ut etter en ny farge, blir han bedt om å si hva fargen heter. Hun korrigerer gjentatte ganger hvordan han holder fargeblyanten. Han blir etter hvert irritert og prøver å ta fargen ut av hånden hennes og dytte henne vekk. Flagget er langt fra ferdig når timen er slutt.

Flagget skal gjøres ferdig i løpet av timen. Et ordentlig flagg er hengt opp ved tavlen. Assistenten holder fargene i hånden.

16 «Å pynte klasserommet» Morgensamlingen er over. Alle har fått i oppgave å tegne og fargelegge en blomst som skal limes på et stort ark og henges i vinduet. Fredrik reiser seg, går bort til bordet der det sitter tre andre barn, og setter seg i arbeidsstolen som assistenten på forhånd har plassert der. Han har også festet arket Fredrik skal tegne på med tape. Fredrik tegner en blomst og begynner å fargelegge. Læreren kommer med en ny type fargeblyanter som hun sier er litt mykere, han fortsetter å fargelegge med disse. Klipper ut blomsten med «klemmesaks». Får litt hjelp av nabogutten. Viser blomsten til de rundt bordet og til lærer (tydelig fornøyd med resultatet). Lærer spør om det er blåveis. Han nikker. Låser opp stolen og går bort til det store arket, som ligger på gulvet, setter seg ned og limer blomsten på arket.

Han har også festet arket Fredrik skal tegne på med tape. Fredrik tegner en blomst og begynner å fargelegge.

17 Samtale med Fredrik rundt bildet der han tegner blomsten som skal henge i vinduet. Hva gjør du her? Jeg har tegna en blomst i blåfarge. En blomst med masse blåfarger. Det er fint, og så har jeg.. og klippet ut litt, Morten hjalp meg. Liker du å tegne? Ja Da vi var her sist, husker du det Jeg var ikke like flink til å tegne da Hva syns du nå da? At jeg er veldig flink, at jeg har blitt veldig flink med den nye blåfargen Med den nye - den som du fikk av Torill (lærer) i går? Ja Som var litt mykere? M, m. den var litt enklere, litt enklere å bruke Hva kan du gjøre neste gang du skal tegne da? Da kan jeg spørre om å få den samme blyanten

Ja Da vi var her sist, husker du det Jeg var ikke like flink til å tegne da Hva syns du nå da?

18 Forflytning eller trening Eva pleier å kjøre i den elektriske arbeidsstolen eller gå med rullator fra garderoben og inn i klasserommet. En gang daglig skal hun gå med et treningshjelpemiddel (Petøstol). Assistenten hjelper til med å skyve hjelpemiddelet som parkeres utenfor klasserommet (kommer ikke over terskelen). Hun går bak og støtter Eva og løfter henne opp i arbeidsstolen. Når Trine er på plass i er timen godt i gang. Assistenten går og spør lærer hva oppgaven er, og formidler dette videre til Eva. Før Eva er gang med oppgaven er 10 minutter av timen gått.

Assistenten hjelper til med å skyve hjelpemiddelet som parkeres utenfor klasserommet (kommer ikke over terskelen).

19 Hva kan vi som fagfolk lære av slike mikrosobservasjoner fra barns hverdagsliv? Betydningen av å skape læringsmiljøer gir barnet muligheter for sosial deltakelse Betydningen av å tilrettelegge miljøet og oppgavene slik at det muliggjør barnets deltakelse i aktiviteter Betydningen av å interagere med barnet på måter som understøtter læreprosessen og derigjennom muligheter for å oppleve mestring Betydningen av å organisere spesifikk trening (når det er behov for det) slik at den ikke griper forstyrrende inn i barnets hverdagsliv Betydningen av å involvere barnet

det muliggjør barnets deltakelse i aktiviteter Betydningen av å interagere med barnet på måter som understøtter læreprosessen og derigjennom

20 Fra trening til læring i hverdagslivet?

Like dokumenter

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse

Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med