Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone"

Aksel Nilsen
9 år siden
Visninger:

2 Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone

3 FAMILIEN

4 De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det var sånt de hadde lest om i aviser eller sett i nyhetene på TV. Ingenting ville bli som før. Noe var forsvunnet. Det kan ha vært en uskyld. Eller roen, det som kalles stillhet. Sånt skjønner man best etterpå. Den første som la blomster på trappen, skjønte kanskje ikke alvoret med det samme. Det var bare en lyst til å foreta seg noe, et eller annet, som gjorde at en bukett fra kjøpesentret like i nærheten ble tatt med. Det var det minste man kunne gjøre, og det kom flere buketter. Kjøpeblomster, men også blomster fra egne hager. Et par stearinlys ble satt der ute på trappen. De forsvant etter en kort stund. De ble blåst ut. Ikke av vinden. Naboene i rekkehuset var redd for brannfaren. De visste ikke lenger hva som kunne komme til å skje. Ikke etter dette. I begynnelsen var blomstene et vakkert syn.

Sånt skjønner man best etterpå. Den første som la blomster på trappen, skjønte kanskje ikke alvoret med det samme.

5 Etter hvert begynte enkelte å synes at det var nok. Det var ingen grunn til å overdrive. Det kom folk som ikke hørte hjemme i nabolaget. De kom av ren og skjær nysgjerrighet. Ingen grunn til å tvile på det. Til og med avisene hadde bilder av den blomsterfylte trappen. Slik oppmerksomhet er det ingen som ønsker seg. Det var en eller annen som sa at døden ikke er en unnskyldning, uten at noen helt skjønte hva det betydde. Hvem som til sist hadde ansvaret for blomstene når de visnet, hvem som skulle fjerne dem og rydde opp, var det ingen som hadde tenkt på. Det var ingen innenfor døren som ennå var forseglet. Det kom neppe noen tilbake til denne leiligheten med det første. Det var en leilighet uten mennesker. Uhyggen satt igjen i veggene. Usynlige spor lar seg ikke fjerne. Hva skulle de fortelle til dem som en gang ville komme til å bli deres nye naboer? Henne. Hun var alltid velstelt. Uansett tiden på dagen. Hverdag som helligdag. Hun var en pen kvinne. Nærmest vakker, sa de som våget å ta så store ord i sin munn. Det var noe ved skikkelsen hennes som fikk enhver lyst til å snu seg etter henne. Ingen hadde blitt kjent med henne. De hadde ikke rukket det, selv om det vel begynte å bli en tid siden familien flyttet inn. Tiden går fort. Den flyr av gårde. Ingen kunne si at de hadde snakket med henne. Ikke bare enkle og høflige ord, men en skikkelig prat. En

Det var en eller annen som sa at døden ikke er en unnskyldning, uten at noen helt skjønte hva det betydde.

6 virkelig samtale med henne. Hun hadde alltid holdt seg for seg selv. Som om hun selv ønsket seg en avstand til naboene sine. Det er man jo bare nødt til å respektere. Heller ikke de to andre i familien var det noen som kunne si at de var kommet særlig nær. De hadde hele tiden oppført seg som nykommere, de også. Mange trives jo med det. Man lever da sitt liv som man selv vil. Det hadde alltid vært en stilltiende lov, der i strøket som andre steder. Derfor var det heller ingen som noen gang hadde fått seg til å ringe på døren deres og bedt om at radioen det var vel aller helst en cd-spiller burde ha vært dempet. I alle fall noe. Et lite hakk bare. At det alltid var den samme musikken, kunne nok gå enkelte på nervene av og til. Men så lenge det ikke gikk ut over nattesøvnen, fikk det heller være å leve med. Ham. Det var smilet hans de husket best, og som de snakket om etterpå. Han smilte til alle, den mannen, og hadde alltid noe hyggelig å si. En liten bemerkning. Bare om småting. Slike bagateller som muntrer opp. Han var alltid like punktlig. Ordenssansen var det ikke noe i veien med. Det gikk an å stille klokkene sine etter ham. Han gikk og kom alltid på det samme tidspunktet. Han var en mann som det en gang hadde gått an å stole på. Ha lit til. Han fortalte ikke om seg selv. Ingen visste hva han drev med.

Man lever da sitt liv som man selv vil. Det hadde alltid vært en stilltiende lov, der i strøket som andre steder.

7 Hvilket yrke han hadde. Etter klærne å dømme kan det ha vært et eller annet innen finans. Noe i bankvesenet. Børsen. Eller boligmegling. Han var av den sporty typen. Etter fargen i ansiktet å dømme var han en friluftsmann. Nesten hver helg pakket han og sønnen bilen full og dro på tur sammen. Det var bare de to. Hun lot dem være for seg selv. De hadde lagt merke til at også hun hadde sine helgeturer. Derfor var det ingen musikk som forstyrret noen i helgene. Sønnen. Om det bare hadde vært noe de kunne ha gjort for ham. Foreldrene var i eldste laget til å ha en gutt på hans alder. Det blir fort noe gammelmodig over barn som har så voksne foreldre. Det var noen som bemerket guttens smil. At det var sjelden de så ham smile. På den måten var han ulik faren sin. Simon heter han.

De hadde lagt merke til at også hun hadde sine helgeturer. Derfor var det ingen musikk som forstyrret noen i helgene. Sønnen. Om det bare hadde vært noe de kunne ha gjort for ham.

8 SIMON

9 Jeg heter Simon. Dette vet du ikke. For hvordan kunne du ane det. At jeg er oppkalt etter deg. De kalte meg Simon. Det er din skyld at jeg lever. At jeg i det hele tatt er til. Sånn er det. En svart, amerikansk sanger har skylden for at jeg er født. Det er din skyld at jeg har levd i atten år og akkurat nå sitter på et tog som er klar til å kjøre ut fra stasjonen. Det er ikke så rart som det høres ut. Det er enkelt å forklare. Mannen som ble faren min, møtte kvinnen som ble moren min, på en konsert. De kom for å høre på deg, miss Nina Simone. Hvor mye de hørte på deg, aner jeg ikke. Kan hende var de bare opptatt av hverandre. Kjærlighet ved første blikk. Er det mulig? Jeg skjønner meg ikke på sånt. Det er mye jeg ikke skjønner.

Det er din skyld at jeg har levd i atten år og akkurat nå sitter på et tog som er klar til å kjøre ut fra stasjonen. Det er ikke så rart som det høres ut. Det er enkelt å forklare.

10 Toget er klart til avgang. Dørene er lukket igjen. Unntatt en. Ved den eneste åpne døren står konduktøren klar til å gi signal til togføreren. Det er flere vogner enn jeg hadde trodd. Det fins en kafeteriavogn nesten helt først i toget. Det er sovevogner bakerst for de som har råd til det. Det er en halvtime igjen til midnatt. Det er ikke mørkt utenfor vinduet mitt. Det blir ikke mørkt på denne tiden av året, og det vil bli lysere jo lenger jeg kommer på denne reisen. Jeg har byttet plass. Jeg håper at konduktøren gir meg lov. Jeg må sitte med ansiktet i kjøreretningen, ikke ryggen til slik billetten først hadde bestemt. Jeg er nødt til å se framover. Hele tiden. Jeg skvetter til da det kommer to løpende ute på plattformen. Gutt og jente. De hiver heseblesende hver sin veske opp over stigtrinnene. Selv rekker de akkurat inn før det rykker i toget. Det smeller i jern. De holder på å falle, får tak i hverandre og

Det blir ikke mørkt på denne tiden av året, og det vil bli lysere jo lenger jeg kommer på denne reisen. Jeg har byttet plass. Jeg håper at konduktøren gir meg lov.

Like dokumenter

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke