Tiger Garté. Fuglehotellet. Roman

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tiger Garté. Fuglehotellet. Roman"

Alf Andersson
8 år siden
Visninger:

2 Tiger Garté Fuglehotellet Roman

4 Til Jostein Hilstad de beste drar først

5 There s a river runs through this valley Cold and deep and black Comin like a tombstone shadow across my back Bruce Springsteen

6 Den gråspetta fuglen svever i runde etter runde over bygda i bunnen av den svarte kjelen, skapt av omkransende fjell. Fjella og vinden nedover elveleiet gir uvanlig oppdrift. Fuglen kan bare slå ut vingene og gli framover, justere seg i lufta og stige til den er så langt oppe at den kan begynne å dale igjen. Den kraftige elva har aldri latt seg stoppe av noe som helst, men har dratt med seg morkne trerøtter, hele hager og campingvogner ut i fjorden, som nå ligger og speiler ei våryr sol, i ferd med å ta kvelden bak de døsige, ruvende berga. Iblant tar vinden tak i gatestøvet mellom alle de små trehusa som ligger i god avstand fra fjella, så ikke rasene skal ta dem. Små unger leker i hageflekkene og i innkjørslene med hvite og svarte hagestolper og grånende gjerder. I en av hagene står det en elektrisk rullestolbil. Det plommerøde taket farges gradvis lysere idet den starter opp og kryper ut gjennom en garasjeport, nymalt for et halvt år sia. Stopper litt opp, mens den tunge treplata lukker seg bak den. Rykker i gang igjen og fortsetter mot portstolpene ved gata.

Den kraftige elva har aldri latt seg stoppe av noe som helst, men har dratt med seg morkne trerøtter, hele hager og campingvogner ut i fjorden, som nå ligger og speiler ei våryr sol, i ferd med å ta

7 Mannen i bilen kan så vidt skimtes bakglasset der den lave sola sender ei sylsmal lysglipe som danser i den avrunda, forvrengte flata.

8 Kapittel 1

9 Brakkesjuke Metallukta er skarp og intens. Det svir i nesebora, og støvet skraper mot øynene. Varmen gjør det vanskelig å puste. Den tunge, røde kjeledressen stenger all svalende luft ute. Støvmaska har allerede klistra seg inntil de svette kinna mine. En av skiftarbeiderne står og ser på meg. En av de eldste. I hånda hans en svær skiftenøkkel, den henger bare daft ned, som om det er en ting han ikke kan bli kvitt. Han prøver å skjule at han er usikker på meg, men jeg merker det på lang vei. Øynene hans står på stilker, følger med mens jeg triller på vogna med søppel. Jeg begynner å lure på om han har avslørt meg. Han har vært skeptisk sia i dag tidlig, men velger sikkert å stole på Eyvind, skiftlederen. I hvert fall i noen dager til. Det er han som bestemmer. Det er bare å tørke de glinsende svetteperlene av panna og avfinne seg med det. Jeg er sikkert bare overnervøs. Men det gjør meg også konsentrert. Gjør jeg noe feil, så er det over og ut, og Eyvind havner i trøbbel. Han ga meg sjansen og sa at roter jeg det til, så mister han kanskje jobben, og da veit han faen hva han gjør. Så jeg må ikke rote det til. Selvfølgelig skal jeg ikke rote det til. Eyvind tok meg inn selv om jeg bare er sytten år og kravet er atten.

I hånda hans en svær skiftenøkkel, den henger bare daft ned, som om det er en ting han ikke kan bli kvitt. Han prøver å skjule at han er usikker på meg, men jeg merker det på lang vei.

10 Eyvind hørte etter da jeg fortalte hvorfor det betydde mye for meg å få jobbe her, lang tid tok det også, kanskje en halvtime, og så sa han at han kjente Bår, han jobba sammen med Bår, Bår var en bra kar, en av de beste, så ja, jeg skulle få bruke denne sommeren til å gjøre det jeg ville. Det skulle jeg få, sa Eyvind, og ikke minst fortjente Bår det. Med eiermine i øynene og en rullings i munnen tok han meg med på en rask bli-kjent-med-verket-runde. Vi humpa gjennom de lange hallene i en Melex, de små elbilene som vingler som en rickshaw. Jeg hadde spørsmål der og da, men bestemte meg for å vente. Hele tida ser jeg etter folk som er på den alderen han ville ha vært nå. Tenker det er mest sannsynlig at noen av dem har hatt kontakt med han Nå var det ikke i denne hallen han jobba mest, han var mye omplassert, etter det jeg har hørt. En legende, sa noen også. Trur det var Robert, faktisk. Bestefar din, var det, han rydda opp og løste tinga når vi andre sleit. Tor! er det noen som roper fra brua. Jeg snur meg, ser Eyvind og løfter høyrehånda. Han løfter sin egen og veiver meg mot seg. Tek du trucken og køyrer ut etter nye pallar? Skal bli, sier jeg gjennom støvmaska og prøver å høres ut som en av de andre karene. Jeg klyver opp i trucken ved porten og starter den, slik Eyvind viste meg på opplæringsdagen, som han kalte

Med eiermine i øynene og en rullings i munnen tok han meg med på en rask bli-kjent-med-verket-runde. Vi humpa gjennom de lange hallene i en Melex, de små elbilene som vingler som en rickshaw.

Like dokumenter

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det