Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres."

Sander Berger
8 år siden
Visninger:

1 Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

2 Pedagogiske utfordringer hos barn med epilepsi

3 Anfall Hjernefunksjons forstyrrelser Epilepsi Pedagogiske og psykososiale forhold Medikamentell(e) (bi)virkning(er)

4 Barn med epilepsi Epilepsi er et symptom på en dysfunksjon i hjernen Dysfunksjonenkan ha mye åsi for læring og utvikling

5 Barn med epilepsi Selv om dysfunksjonen ikke forsvinner, blir barnet blir mer tilgjengelig for læring dersom: Anfallssituasjonen blir bedre Anfallene forsvinner Den epileptiske aktiviteten reduseres eller blir borte

6 Kan vi lære når vi har anfall? Ved generaliserte anfall: Ikke tilgjengelig for læring i kortere eller lengre perioder. Ofte behov for søvn/hvile etter anfallet Klarer i mindre grad ådelta i lek og læringsaktiviteter.

7 Kan vi lære når vi har anfall? Ved fokale anfall: - Uten påvirket bevissthet - Med påvirket bevissthet er barnet lite tilgjengelig for læring

8 Forhold ved epilepsi som kan påvirke utvikling og læring Variabel dagsform Tilgjenglighet for læring Vekslende ferdigheter Lavt prosesseringstempo Hukommelsesvansker Lærevansker generelle og spesifikke Språk og kommunikasjonsvansker

ferdigheter Lavt prosesseringstempo Hukommelsesvansker

9 Forhold ved epilepsi som kan påvirke utvikling og læring Egenledelsesvansker Oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet Lav selvfølelse Atferdsutfordringer Får andre erfaringer enn friske barn

konsentrasjon og utholdenhet Lav selvfølelse

10 Medisiner - balanse mellom virkning og bivirkning Trøtt og sliten Sløv og treg -tempopåvirket Humørsvingninger, irritasjon Søvnforstyrrelser Konsentrasjons-og oppmerksomhetsvansker Motoriske bivirkninger som skjelving Språk: taleflyt-og ordmobiliseringsvansker

Søvnforstyrrelser Konsentrasjons-og oppmerksomhetsvansker

11 Epilepsi og kognitiv fungering Avhenger av: Alder ved epilepsidebut Anfallsfrekvens Anfallstype Medisinering Tilleggsdiagnoser

12 Hjelp i rett tid og godt planlagte overganger Videregående Ungdomsskole Barneskole Barnehage

13 Manglende mestring Svekket selvfølelse Utrygghet Mistrivsel Mestring God selvfølelse Trygghet Trivsel Hemmer læring Fremmer læring

14 Mestring Legg til rette for mestring og utvikling av god selvfølelse Barnets egen forventning om mestring har betydning for motivasjon for aktivitet/arbeid

15 God nok! Barn som lykkes med noe tåler lettere nederlag i andre sammenhenger Gi barnet en opplevelse av åvære god nok

16 Rettigheter Barnehageloven: Kommunen har ansvaret for at alle barn med funksjonshemming skal åplass i barnehage, hvis det er mulig

17 Rettigheter Lov om opplæring ( 1. Januar 1999 ) kapittel 5: Spesialundervisning for barn, unge og voksne

18 Utdrag fra loven om opplæring. Kap. 5 spesialundervisning. 5-1 Elevarsom ikkjehar eller som ikkjekan få tilfredstillendeutbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning 5-4 tilbud om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn

opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning 5-4 tilbud om spesialundervisning

19 Utdrag fra loven om opplæring. Kap. 5 spesialundervisning fort. 5-5 for elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidastindividuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldeti opplæringa og korleisho skal drivast 5-5 Klassestyrarentil eleven skal kvart halvår utarbeide skriftlegover den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven

Planen skal vise mål for og innhaldeti opplæringa og korleisho skal drivast 5-5

20 Tilpasset opplæring/undervisning eller spesialundervisning Hva er barnets læringsutbytte? Hva er realistiske mål? Hva er nyttig åkunne? Behov for IOP - IODP?

21 Pedagogiske tiltak Henvise til PPT, habilitering, BUP Forutsigbarhet struktur Fleksibilitet mht dagsform Tempotilpasning

22 Pedagogiske tiltak Skjerming ved behov Tydelig kommunikasjon, et språk barnet forstår Alternativ kommunikasjon?

23 Pedagogiske tiltak Oppnåelige mål tilpasset utviklingsnivå Individuell progresjon La barnet være i sin mestringssone og få utfordringer

24 Pedagogiske tiltak Livslangt læringsperspektiv -hva har barnet bruk for ålære? - fokus på mening og gode opplevelser Tilpasning av krav til lek/aktiviteter, oppgaver og lærestoff (innhold, form, mengde)

25 Pedagogiske tiltak Bygge på barnets sterke sider, interesser Kompensere for svake sider ved hjelp av tekniske hjelpemidler, data, læringsstrategier

26 Pedagogiske tiltak Repetere, automatisere Unngå prestasjonspress Vær konkret når du gir ros

27 Samarbeid rundt barnet Samarbeid foreldre, barnehage/skole, PPT, andre Ansvarsgruppe, IP og IOP Hvem gjør hva -når? Vet barnehage/skole nok om epilepsi? Vurdere behov for veiledning

28 Trygghet og trivsel TRIVES BARNET?

29 Sjekkliste for samarbeid barnehage/skole - hjem Hvilken form for epilepsi har barnet? Beskriv barnets anfall Kan barnet merke at et anfall kommer? Spesielle forholdsregler? Når skal foreldre kontaktes? Behov for ro og hvile etter et anfall, hvor lenge? Hva skal observeres, rapporteres? Informasjon til personale, barn og foreldre. Hvor mye? Hvem?

30 Barn med epilepsi er risikobarn - ikke vent åse

Like dokumenter

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre