Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Transkript

1 Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever, funksjonshemmet ungdom i alderen år og voksne med særskilte behov, har etter sakkyndig tilråding rett til spesialpedagogiske tiltak/spesialundervisning. Hva er spesialpedagogiske tiltak? Spesialpedagogiske tiltak gis til barn med særlige behov etter søknad og enkeltvedtak på grunnlag av sakkyndig vurdering. PPT er sakkyndig instans og gir råd om innhold og omfang av tiltakene. Tiltakene forutsetter spesiell lærerkompetanse når det gjelder innsikt, metode og materiell. Barnets totalfunksjon og opplæringsbehov legges til grunn for vurdering av behov for spesialpedagogiske tiltak. Vurderingen skal ta utgangspunkt i barnets utbytte av det ordinære barnehagetilbudet. Prinsippet om likeverdig tilbud er utgangspunktet for vurderinga av retten til spesialpedagogiske tiltak. Spesialpedagogiske tiltak forutsetter samtykke fra foreldre/foresatte, og skal planlegges i samarbeid mellom barnehagen, foreldre/foresatte og PPT. 1.1 Lov om barnehager 9 Barn med funksjonshemming: Barn med funksjonshemming skal ha prioritet ved opptak, dersom barnet etter en sakkyndig vurdering er funnet å kunne ha nytte av opphold i barnehage. Den sakkyndige vurderingen skal foretas i samarbeid med den eller de som har foreldreansvaret. Den eller de som har foreldreansvaret avgjør endelig om barnet kan ha nytte av oppholdet. Kommunen har ansvaret for at barn med funksjonshemming får plass i barnehage. Det er knyttet en del merknader til bestemmelsene i loven. Bl.a. er det definert hva funksjonshemminger for eksempel kan være: - fysiske, motoriske eller sansemessige skader så som blindhet, døvhet, alvorlige bevegelseshemminger - svak helse så som reumatisme, hjertelidelser - psykisk utviklingshemming - språk- og talevansker - atferdsvansker og psykiske lidelser. Det sies også at det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om funksjonshemmingen og dens konsekvenser skaper større behov for barnehageplass for dette barnet enn for førskolebarn flest. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å få vurdert nytten av oppholdet. Denne skal skje i samarbeid med foreldrene/de som har foreldreansvaret.

2 Med sakkyndig instans menes de faglige instanser og personer som har hatt med barnet å gjøre fra det ble født eller fra det tidspunkt funksjonshemmingen ble oppdaget/diagnostisert. Den sakkyndige instansen skal vurdere om barnet har en funksjonshemming som er av en slik karakter at fortrinnsretten utløses. Det er den eller de som har foreldreansvaret som bestemmer om barnet kan ha nytte av oppholdet, men sakkyndig instans må gi veiledning om instansens syn på saken. Kommunen har det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn med funksjonshemming får tilbud og plass i barnehage. Hvis opptaksmyndigheten tar en avgjørelse på tvers av det foreldrene ønsker, skal det begrunnes og begrunnelsen skal følge forvaltningslovens regler. Når det gjelder private barnehager, er det kommunens plikt å tilse at de overholder Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. I vurderingen av hva slags opplæringstilbud som skal gis, skal det særlig legges vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Elever som får spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder for andre elever jfr. 2.2 og Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. 5-7 bruker uttrykket spesialpedagogisk hjelp i stedet for spesialundervisning som er brukt ellers i loven. Uttrykket spesialpedagogisk hjelp omfatter mer enn en vanligvis legger i spesialundervisning. En slik hjelp kan omfatte lekotekvirksomhet, trenings/stimuleringstiltak og rettledning til personalet i barnehage. Hjelpa skal alltid omfatte tilbud om foreldrerådgiving. 5-4 omhandler samtykke fra foreldre/foresatte før det blir gjort sakkyndig vurdering samt foreldre/foresattes rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderinga. Det skal legges stor vekt på foresattes syn ved utforming av tiltak. 5-5 sier at det skal utarbeides individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringa og hvordan den skal drives. Det skal også utarbeides halvårsplaner/skriftlig oversikt over den opplæringa som er gitt og utviklinga til eleven.

3 5-6 Pedagogisk psykologisk tjeneste Kvar kommune/fylkeskommune skal ha ei pedagogisk/psykologisk teneste. Den pedagogisk/psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk/psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. 5-3 Sakkyndig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjør vedtak om spesialundervisning etter 5-1, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens spesielle behov. Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hva slags opplæringstilbud som bør gis. Den sakkyndige utredningen skal blant annet utrede og ta stilling til elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen realistiske opplæringsmål for eleven om en kan avhjelpe de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Departementet kan gi nærmere forskrifter om den sakkyndige vurderingen. Dersom vedtaket fra kommunen/fylkeskommunen avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal grunngivelsen for vedtaket blant annet vise hvorfor kommunen/fylkeskommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlige omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. 2-6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen nevner bl.a. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Før kommunen gjør vedtak. skal det foreligge en sakkyndig vurdering. I opplæringslovens forstand er tegnspråkopplæring ikke å anse som spesialundervisning. Barn som omfattes av 2-6 kan ha behov for spesialundervisning av andre årsaker enn døvhet. Det er altså kommunen som skal sørge for at barn under opplæringspliktig alder får spesialpedagogisk hjelp når dette etter sakkyndig vurdering er nødvendig. Hjelpen kan gis enten i hjemmet, i privat eller i kommunal barnehage.

4 Prosedyre v/enkeltvedtak om spesialpedagogiske tiltak. Saksgang ved søknad om timer til spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder (Ttimer): En sak om spesialundervisning starter på en av disse måtene: Foresatte krever at barnehagen foretar nødvendige undersøkelser av om barnet har behov for spesialpedagogiske tiltak Barnehagens personale vurderer behovet for spes.ped.tiltak. Barnehagens personale drøfter saken anonymt med spes.ped./mobil ressurs/ppt Henvisning til PPT: Foresatte samtykker i at barnet henvises til PPT og at det blir gjort en sakkyndig vurdering. Foresatte kan henvende seg direkte til PPT. Helsetjeneste og andre kan henvise til PPT når foresatte er enig i det. Hvis foresatte ikke ønsker henvisning, brukes punkt 12 på henvisningsskjemaet. Skjemaet undertegnes og oppbevares i barnehagen. Sakkyndig vurdering: PPT utreder/lager sakkyndig vurdering og tar standpunkt til: Barnets utbytte av det ordinære opplæringstilbudet lærevansker hos barnet og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen realistiske opplæringsmål om en kan avhjelpe vanskene innenfor ordinær opplæring hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud om barnet har behov for spes.ped.tiltak/opplæring hvilket opplæringstilbud som bør gis PPT rådfører seg med de foresatte i arbeidet med å forme ut tilbud om spesialundervisning/spes.ped. tiltak og legger stor vekt på deres synspunkter. Sakkyndig vurdering sendes foresatte med kopi til barnehage.

5 Søknad om T-timer: Foresatte/barnehage gjør seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen. Hvis foresatte bestemmer seg for at de vil søke om timer til spesialpedagogiske tiltak, fyller de ut søknad. (Skjema: Søknad om timer til spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak), vedlegg: sakkyndig vurdering. Søknaden med vedlegg (sakkyndig vurdering) sendes til leder av barnehagene i kommunen. Enkeltvedtak: Kommunen fatter enkeltvedtak som sendes til foresatte med kopi til PPT. Dersom det ligger an til at vedtaket om spesialpedagogiske tiltak kommer til å avvike fra den sakkyndige vurderingen, skal vedtaksorganet rådføre seg med foreldre i arbeidet med å forme ut tilbud om spesialpedagogiske tiltak. Det skal legges stor vekt på foreldrenes synspunkter før vedtak. Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal kommunen i sin begrunnelse vise hvorfor en mener barnet likevel får et opplæringstilbud som fyller retten etter opplæringsloven og lov om barnehager. Individuell opplæringsplan: Med utgangspunkt i den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket, skal barnehagen i samarbeid med foreldre utarbeide IOP som viser: - mål for opplæringen - innholdet i opplæringen - hvordan opplæringen ellers skal drives IOP skal også vise sammenhengen mellom barnets plan og barnehagens årsplan. Foreldre har rett til å delta i utformingen av opplæringstilbudet og det skal legges stor vekt på deres syn. Tidsfrister: 15. november Barnehagen gir skriftlig melding til PPT om barn det skal søkes T-timer for. De av disse som ikke er henvist til PPT, må straks henvises. 15.februar Frist for PPT s sakkyndige vurdering. Sendes foresatte/barnehage.

6 Oversikt over anbefalte timer sendes kommunen. 1. mars Søknadsfrist for T-timer. Søknaden (vedlagt sakkyndig vurdering) sendes leder av barnehageenheten. For barn fra andre kommuner i fosterhjem, sendes søknaden til hjemkommunen. Barnehageenheten sender ressurstildeling til barnehagene. 15. mai Leder av barnehageenheten sender melding om enkeltvedtak til foresatte med kopi til PPT. IOP utarbeides av barnehage og foresatte. Innen 3 uker Etter klagefristens utløp: Ved barnehageårets start i august: Foresatte kan klage på enkeltvedtaket. Klagen sendes kommunen, og kommunen kan endre vedtaket. Ny klagerett og klagefrist vil da gjelde. Hvis kommunen opprettholder vedtaket, går klagen til Fylkesmannen i Vest-Agder - Utdanningskontor som er endelig klageinstans. Saken ekspederes via kommunen. Frist for innsending til Statens utdanningskontor er 1.juni. Leder av barnehagene sender kopi av enkeltvedtak til barnehagene. IOP s. 6 fylles ut. Vedtak om spesialundervisning. Skriverhaven skole sender Vedtak om spesialundervisning til foresatte med kopi til skoleetaten og PPT. Klage på tildeling av ressurser til spesialundervisning/spes.ped.tiltak: Ifølge forvaltningslovens 28 og opplæringslovens 15-2, har foresatte anledning til å påklage vedtaket om spesialundervisning innen 3 uker etter at vedtaket er kjent for klageren. Klagen sendes til Skriverhaven, som kan endre vedtaket eller sende den videre til skolekontoret. Siste instans er Statens utdanningskontor. Krav til innhold i klage som sendes: - klage på vedtak - klage på innhold i vedtak som er fattet - ønsket endring

7 Det er utarbeidet skjema fra Fylkesmannen i Vest-Agder utdanningskontoret: (Sjekkliste ved oversending av klage på spesialundervisning, skjema II B 6.5,.). Klagen som sendes skal inneholde: opplysninger om barnet oversikt over saksgang og vedtak dokumentoversikt søknad/melding/samtykke om spesialundervisning sakkyndig vurdering fra PPT samlede og oppdaterte opplysninger fra kommunen om barnets faktiske tilbud tilleggsopplysning innhentet ved muntlig konferanse hvis det er gjort skriftlig enkeltvedtak med begrunnelse for søkere som har mottatt spesialundervisning tidligere, skal det i tillegg foreligge halvårsrapporter, IOP for siste skoleår og evt. skisse for neste skoleår, samt skriftlig enkeltvedtak fra siste skoleår. bekreftelse fra PPT om at de har rådført seg med foresatte «på at vedtaksorganet har rådført seg med foresatte «på at kommunen har sendt kopi av alle dokumenter i saken til foresatte Individuell opplæringsplan (IOP) Opplæringslovens 5-5, 1.ledd: «Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast.» Den individuelle opplæringsplanen (IOP) skal vise: realistiske mål innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet metode og organisering sammenheng med barnehagens plan forøvrig Den sakkyndige vurderingen vil være et viktig grunnlagsdokument for utarbeiding av IOP. Ansvar og skjema Styrer har det praktiske ansvar for at IOP blir utarbeidet. Den som skal drive spesialundervisningen utarbeider planen i samarbeid med andre involverte Styrer har det pedagogiske ansvaret for planen. Skjema Individuell opplæringsplan (IOP). Skjemaet fins også opptrykt og kan fås på PPT. Styrer i barnehagen har ansvar for at alle involverte lærere og øvrige personale deltar i planarbeidet og sørger for at personalet har den nødvendige didaktiske og metodiske kompetanse.