Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Transkript

1 Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

2 Anfallsklassifisering og observasjon av anfall

3 Anfallsklassifisering

4 Fokale anfall Den epileptiske aktiviteten oppstår i den ene hjernehalvdelen Utformingen avhenger av hvilken del av hjernen anfallet går ut i fra Varer som regel 1-2 minutter

5 Hjernens funksjoner

6 Fokale anfall Det finnes to kategorier av fokale anfall: - Fokale anfall uten påvirket bevissthet - Fokale anfall med påvirket bevissthet

7 1. Fokale anfall uten påvirket bevissthet Rykninger, kribling i en kroppsdel Rar smak, lukt Brekninger, ubehag Taleforstyrrelser Kvalme Blekhet, rødme, svette Synsopplevelser Dejà-vu Sug i magen Angst Hallusinasjoner (syn, hørsel)

8 Anfallshåndtering Personen har bevart bevissthet Ta tiden Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Personer med nedsatt evne til åkommunisere er avhengige av at omsorgspersoner fanger opp anfallet

9 2. Fokalt anfall med påvirket bevissthet Automatismer: - Plukker påklærne - Lager grimaser, lyder, smatter, svelger, sikler - Vandrer planløst rundt - Gjentar ord, handlinger Svarer ikke adekvat på tiltale Rykninger, tilstivning i deler av kroppen Øye-hodedreining Blekhet, rødme, svette Pupilleforandring Irritabilitet, glede, frykt, latter

10 Anfallshåndtering Ta tiden Beskytt mot skader Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Stopp anfallet med akuttmedisin hvis nødvendig

11 Etter anfallet Mange har behov for åsnakke om hva som skjedde etter anfallet Etter et fokalt anfall med påvirket bevissthet eller lengre generaliserte anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase

12 Reorienteringsfase Tretthetsfølelse/hvilebehov Problemer med åsnakke Forvirring Følelsesmessig påvirkning Gjør uhensiktsmessige handlinger Varighet fra minutter til timer Reorienteringsfasen kan være vanskelig åskille fra et fokalt anfall med påvirket bevissthet

13 Epileptisk aktivitet under dyp søvn Oppdages som oftest i skolealder Ikke alle har anfall, og anfallene er ofte ikke hovedproblemet Som regel finner man ingen årsak

14 Epileptisk aktivitet under dyp søvn Symptomer som kan ses: Adferdsforstyrrelser Konsentrasjonsproblemer Urolig søvn, uopplagt om morgenen Anfall (ofte fokale) Autistiske trekk EEG viser stor variasjon mellom dag og natt

15 Generaliserte anfall Den epileptiske aktiviteten oppstår i cellenettverk i begge hjernehalvdeler samtidig Anfallene oppstår plutselig, uten forvarsel Personen er ikke bevisst under anfallet

16 Absenser Stopper opp, stirrende blikk Svarer ikke påtiltale varighet 2-30 sekunder Debut nesten alltid i barnealder Ofte mange anfall daglig Plutselig start og slutt Noen ganger kombinert med rykninger i øyelokkene eller øyedreining oppover

17 Atypiske absenser Absenser med framtredende tilleggssymptomer (smatting, svelging, grimaser, endring i muskeltonus, øyedreining) Starter og slutter mer gradvis enn typiske absenser Varighet over 15 sekunder

18 Myoklonier Rykk i hele kroppen eller bare i overkroppen og armene Varighet under 1 sekund Kommer ofte i serier etter oppvåkning Noen ganger kombinert med kortvarig tap av muskeltonus The flying cornflakes syndrome

19 Atoniske anfall Plutselig tap av muskeltonus Personen faller og kan skade seg Sekunders varighet Full bevissthet umiddelbart etter anfallet

20 Toniske anfall Plutselig tilstivning av muskulatur Personen kan falle og skade seg Kort pustestopp, noen ganger kombinert med en strupelyd Varighet oftest 5-10 sekunder

21 Kloniske anfall Sjeldne anfall Symmetriske rykninger i armer, bena eller hele kroppen Ses stort sett bare hos småbarn

22 Generalisertetonisk-kloniske anfall (GTK) Tonisk fase Mister bevisstheten Tilstivning i kroppen Slutter åpuste, kan bli blek eller blå Vanligvis sekunders varighet Klonisk fase Rytmiske rykninger i armer og ben Begynner åpuste igjen Bevisstheten gjenvinnes gradvis Sliten/sover Vanligvis 1-2 minutters varighet

23 Hva skal man gjøre ved et GTK? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Stopp anfallet med akuttmedisin hvis nødvendig, evtring 113 hvis du ikke har tilgang på akuttmedisin

24 Etter anfallet Sørg for frie luftveier Legg personen i stabilt sideleie Det er vanlig åha behov for hvile eller søvn etter et GTK Se til personen med jevne mellomrom dersom han sovner etter anfallet

25 Åta tiden ved et GTK Ta tiden fra tilstivningen starter og til de regelmessige rykningene er over Sporadiske smårykk eller korte anfall i forkant og etterkant av et GTK skal ikke regnes med

26 Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret?

27 Deles i tre faser: Før anfallet Under anfallet Etter anfallet Anfallsobservasjon For ågjøre gode observasjoner bør man kjenne til den vanlige anfallsutformingen

28 Før anfallet Forvarsel - Prodromer - Aura

29 Før anfallet, fortsatt Situasjon før anfallet: - Aktivitet/hvile - Søvn - oppvåkning/innsovning - Anfallsutløsende faktorer

30 Under anfallet Hvordan starter anfallet? Bevissthetsnivå Muskelforandringer Kramper/rykninger Øye- hodedreining Automatismer Lyder Forandringer i ansiktsfarge Respirasjon Eliminasjon Sikling, fråde Varighet, behov for medikasjon?

31 Etter anfallet Hvor raskt kommer personen til seg selv? - Bevissthet - Våkenhet - Smerter - Taleproblemer - Bevegelsesevne - Utilpasshet - Psykiske symptomer - Skader

32 Anfallsdokumentasjon Anfallskalender Kun symboler for anfall Perioder med økt fokus på anfallsdokumentasjon

33 Kap. 2 -Anfallsdokumentasjon Hvordan skal anfall dokumenteres? En kalender bør b r avspeile anfallstyper og frekvens, bruk av medisiner, dagsform og trivsel Det er viktig at alle fører f kalenderen påp samme måtenm

34 Perioder det er særlig viktig med anfallsobservasjon

35

36

37 Ved legebesøk Bruk anfallskalenderen som dokumentasjon påeffekt av behandlingstiltak ved legebesøk

38 Spørsmål til gruppearbeid Diskuter hva du ville gjøre hvis personen du kjenner med epilepsi fikk et anfall. Når bør du tilkalle pårørende? Når bør du ringe 113? Hvilke rutiner har dere for anfallshåndtering og håndtering av akuttmedisin? Vet alle hvordan de skal håndtere epileptiske anfall? Diskuter hvordan dere tror epileptiske forstyrrelser kan påvirke en persons hverdag. Har dere lagt merke til om personen med epilepsi svinger i dagsform og prestasjoner? Hvordan tror dere dette påvirker følelsen av mestring? Hva bør dere tenke påved observasjon og dokumentasjon av anfall? Hvilke rutiner har dere?