Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Transkript

1 Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Sist oppdatert november 2018

2 Forord Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesialt tilrettelagt barnehagetilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen. Foreldre og eventuelt støtteapparat rundt barna er i denne sammenheng viktige samarbeidspartnere for barnehagen. Fagstab barnehage, Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud og PP-tjenesten har sammen utarbeidet en Plan for barnehagetilbud. Denne planen representerer hele tiltakskjeden og skal gjøre hele prosessen fra bekymring til tiltak for det enkelte barn, raskere, enklere og bidra til god kvalitet på tilbudet. Plan for barnehagetilbud består av: 1. Pedagogisk plan 2. Henvisningsskjema til PP-tjenesten 3. Sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten 4. Individuell mål- og tiltaksplan 5. Spesialpedagogisk rapport Plan for barnehagetilbud finner du på nettsidene til fagstab barnehage og Ressurssenter for styrket barnehagetilbud. Pedagogisk plan og henvisningsskjema ligger også på nettsidene til PP-tjenesten. Lykke til med arbeidet! Mvh Monica Buvig Stenseth barnehagesjef

3 Innhold Pedagogisk plan... 3 Henvisningsskjema til PPT... 3 Individuell mål og tiltaksplan... 3 Formålet med planen... 3 Hvordan planen kan brukes og hvem er ansvarlig for utarbeidelse av planen... 3 De ulike områder i Individuell mål og tiltaksplan... 4 Skoleforberedende aktiviteter... 4 Veiledning til personalet... 5 Selvstendighet, konsentrasjon og oppmerksomhet... 5 Forklaring til begreper i Individuell mål og tiltaksplan... 5 Hovedmål... 5 Delmål... 5 Tiltak/arbeidsmåte:... 6 Organisering... 6 Tilrettelegging... 6 Materiell... 6 Annet... 6 Ansvarlig... 6 Evaluering... 6 Spesialpedagogisk rapport... 7 Innholdet i spesialpedagogisk rapport... 7

4 Pedagogisk plan Pedagogisk plan skal være til støtte for barnehagen når en reflekterer over et barn en er bekymret for. Når et barn ikke viser den progresjonen som er forventet, må barnehagen sammen med foreldre vurdere om barnet trenger mer/annen type hjelp enn det barnehagen har gitt. Barnehagen bør bruke observasjonsskjema som allerede er i bruk, for å se på barnets utvikling over tid og hvilke tiltak som bør iverksettes (TRAS, Alle Med og MiO). Ser en at tiltak over tid ikke gir effekt, påbegynnes arbeidet med å lage pedagogisk plan. I pedagogisk plan skal barnehagen beskrive barnehagens organisering, struktur, og hvordan den tilrettelegger for det barnet en er bekymret for. Disse punktene kan skisseres i korte trekk. I pedagogisk plan bør barnehagen også si noe om hvilken kompetanse barnehagen har, og hvilken oppfølging barnehagen har behov for. Pedagogisk plan er starten på en prosess for å kunne gi barnet et tilfredsstillende barnehagetilbud. Henvisningsskjema til PPT Fange opp følge opp. I tråd med veilederen for spesialpedagogisk hjelp fra Utdanningsdirektoratet kan barnehage/foreldre henvise for veiledning ved bekymring for et barn. Barnehagepersonalet som er bekymret for et barn kan henvise til PPT for veiledning og/eller sakkyndig vurdering. Når barnehagen er bekymret for et barns utvikling bør det være en åpen og god dialog mellom barnehagen og foreldrene. Foreldrene skal få tydelig og god informasjon om det barnehagen vurderer, planlegger og iverksetter. PPT vil i veiledningsperioden være med å reflektere over det enkelte barn ut fra barnets pedagogiske plan. Individuell mål og tiltaksplan Formålet med planen Alle barn med sakkyndig vurdering skal ha Individuell mål og tiltaksplan. Individuell mål og tiltaksplan bygger på sakkyndig vurdering i de sakene barnet har det. Formålet med Individuell mål og tiltaksplan er å dokumentere barnets utvikling gjennom definerte mål, tiltak/arbeidsmåte, hvem som er ansvarlig for utførelsen og evaluering av tiltak rettet mot barnet og de voksnes arbeidsmåte. Planen har punkter knyttet til innhold, omfang og organisering. Hvordan planen kan brukes og hvem er ansvarlig for utarbeidelse av planen Individuell mål og tiltaksplan kan brukes uavhengig om et barn har en sakkyndig vurdering eller et vedtak. Planen skal være en hjelp til å arbeide strukturert og målrettet med barn som trenger individuell tilrettelegging. Når det gjelder barn som har sakkyndig vurdering starter planleggings- og gjennomføringsfasen, knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen, når kommunen har fattet enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.

5 Individuell mål og tiltaksplan eies av barnehagen, men barnehagen og spesialpedagog utarbeider planen sammen med utgangspunkt i sakkyndig vurdering. Tiltak og arbeidsmåter skal sees opp mot barnehagens øvrige planer (årsplan, rammeplan, ukeplan etc). Planen er basert på et tett samarbeid mellom barnehagen og spesialpedagog som sammen tenker helhetlig rundt barnets barnehagedag. Delmålene for de ulike aktivitetene skal være konkrete og målbare. En kan fordele skrivingen av Individuell mål og tiltaksplan slik at barnehagen skriver barnehagepedagogiske mål og tiltak og spesialpedagogen skriver Individuell mål og tiltak i forhold til den spesialpedagogiske hjelpen. Planen skal skrives elektronisk. Spesialpedagogisk hjelp skal ikke være en avgrenset tid på dagen, men synliggjøres gjennom hele barnehagedagen. Dette vil være med på å skape en god inkludering for barnet. Inkludering er et hovedområde sett opp mot barnets trivsel og læring. I de saker der den spesialpedagogiske hjelpen gis som veiledning fyller barnehagen ut Individuell mål og tiltaksplan i samarbeid med spesialpedagog. De ulike områder i Individuell mål og tiltaksplan Individuell mål og tiltaksplan er delt inn i 7 områder med egne skjemaer for hvert område. Disse er: Språklig utvikling Sosial utvikling Emosjonell utvikling Motorisk utvikling Skoleforberedende aktiviteter Veiledning til personalet Annet (eksempel «helse» barn som medisinske barn, risikoutsatte barn) Det er kun de aktuelle områdene for det enkelte barn som skal utarbeides. Sakkyndig vurdering skal tydelig og detaljert beskrive barnets utfordringer og vansker innenfor gjeldende områder. Dette er førende for hvordan Individuell mål og tiltaksplan skal fylles ut. Barnehagen og spesialpedagog lager mål sammen for arbeidet med barnet utfra skissert innhold og tiltak i sakkyndig vurdering. Skoleforberedende aktiviteter Overgang fra barnehage til skole krever et godt samarbeid og gode forberedelser mellom alle aktuelle aktører. Foreldre blir en viktig part i å legge til rette en best mulig overgang. Gode planer kan lette overgangen både faglig og praktisk. Samarbeidet mellom aktuelle aktører må drøfte hva som er viktig året før skolestart. Foreldre må samtykke hvis opplysninger om enkeltbarn skal overføres fra barnehage til skole.

6 Veiledning til personalet Her beskrives veiledningstemaene og hvordan veiledning skal utføres. Det er også hensiktsmessig å vite hvem som skal bli veiledet og hvilken rolle personen har i barnehagen. Veiledningsformen kan ha ulik struktur og dette bør komme frem i Individuell mål og tiltaksplan. Det er også viktig å synliggjøre omfanget av veiledningen. Veiledning kan øke den andres kompetanse som her vil synliggjøres. Selvstendighet, konsentrasjon og oppmerksomhet Selvstendighet, konsentrasjon og oppmerksom er viktige områder for barns læring og for å tilegne seg ny kunnskap. Disse tre områdene er ikke et eget punkt i Individuell mål og tiltaksplan, men tenkt sett opp mot hvert definerte område i planen. Forklaring til begreper i Individuell mål og tiltaksplan Veilederen forklarer innholdet til begrepene hovedmål, delmål, tiltak/arbeidsmåte, organisering, tilrettelegging, materiell, annet, ansvarlig og evaluering i Individuell mål og tiltaksplan. Det er viktig at barnehage, foreldre og spesialpedagog har en felles forståelse av disse begrepene. Kvalitet i det vi gjør kan sees opp mot helheten, ulike sammenhenger og det relasjonelle rundt barnet. Hovedmål Hovedmål er et overordnet mål. Hovedmålet sier noe om hvilket utviklingsområde det arbeides innenfor. I Individuell mål og tiltaksplan skal det refereres til hovedmålet definert i sakkyndig vurdering. Delmål Delmål er et kortsiktig mål. Delmålet skal tydelig være relatert til hovedmålet. Delmål er detaljert og spesifikt. Målene må være utformet slik at de konkret beskriver hva vi ønsker barnet skal lære. Som oftest er det flere delmål innenfor et hovedmål som hver for seg beskriver den tenkte læringen hos barnet. Målene skal være så konkrete at de skal kunne måles etter kort tid. Måloppnåelse avhenger av barnets utfordring og mulighet til å tilegne seg en ferdighet. Målene kan settes opp på følgende måte: 1) Hovedmål: 2) Hovedmål: Delmål 1a) 1b) Delmål 2a) 2b) Ved mange delmål kan noen «stå på vent».

7 Tiltak/arbeidsmåte: Underpunktene til tiltak/arbeidsmåte omhandler organisering, tilrettelegging, materiell og annet. Punktene under tiltak/arbeidsmåte skal være målrettet og beskrive hva som skal gjøres for å oppnå målene. Tiltak/arbeidsmåter beskriver aktiviteter og måter å arbeide på gjennom hele barnehagedagen for å oppnå delmålene i planen. Tidsaspektet synliggjøres gjennom datoer for evaluering av mål og tiltak/arbeidsmåte. Organisering Organisering er en ledelsesaktivitet og tar utgangspunkt i de voksnes roller. Organisering handler om hvem som skal gjøre hva og hvordan det skal gjøres. Hvilke arbeidsmåter eller metoder som er aktuelle kan beskrives her. Tilrettelegging Tilrettelegging skal bidra til et likeverdig tilbud til alle barn uansett forutsetninger. Tilrettelegging tar utgangspunkt i barnet og en aktivitet/situasjon. Aktuelle spørsmål kan være hva må vi ta hensyn til, hvilke støttemidler/hjelpemidler er funksjonelle for barnet, hva må legges til rette for at barnet skal fungere best mulig ut fra sine forutsetninger, hvordan er relasjonen til andre barn og voksne. Tilrettelegging handler om at barnet skal få utfolde seg i ulike aktiviteter. Tilrettelegging er nært knyttet opp mot barnets læringsstrategier og inkludering i miljøet. Materiell Materiell bør konkret beskrives. Materiell gjenspeiler de konkrete delmålene, barnets interesser og forutsetninger for å lære. Materiell står i klar sammenheng med måloppnåelse. Materiell kan være en større eller mindre del av tiltaket. Annet Her vil det som ikke passer inn i overnevnte punkter beskrives. Ansvarlig Det er viktig at det spesifiseres hvem som er ansvarlig for utførelsen av tiltakene/arbeidsmåten. Da blir ansvaret fordelt og ansvaret er forpliktende. Den ansvarlige vil være aktivt med i evalueringen av mål og tiltak og eventuelle endringer. Evaluering Evalueringen tar utgangspunkt i konkrete mål og tiltak/arbeidsmåte. Evalueringen ser på i hvilken grad tilbudet som barnet får fungerer. Målbarheten er stor når arbeidet rundt barnet er konkret definert. Barnet må mestre et mål gjentatte ganger før det er «automatisert» og evalueringen viser en måloppnåelse. Evalueringen kan gi grunnlag for endring eller justering av tiltak/arbeidsmåte og eventuelle behov for videre utredning og videre behov inn i skolen. Evalueringsarbeidet skal skje fortløpende gjennom hele barnehageåret og skal være grunnlaget for spesialpedagogisk rapport.

8 Spesialpedagogisk rapport Det skal utarbeides en spesialpedagogisk rapport på bakgrunn av evalueringen i Individuell mål og tiltaksplan. Evalueringen gjøres i samarbeid med barnehagen. Spesialpedagogisk rapport skal skrives en gang per år. Fristen for å skrive spesialpedagogisk årsrapport er 1. mars for barnehagebarn og 1. desember for skolestartere. Innholdet i spesialpedagogisk rapport Spesialpedagogisk rapport vil vise en oversikt over den hjelpen barnet har fått og evaluering av utviklingen til barnet så langt det er mulig. Rapporten vil vise barnets forutsetninger for å lære og hvilke læringsstrategier barnet bruker. Spesialpedagogisk rapport vil ikke bare vise barnets utviklingen, men også arbeidsmåter og relasjoner til barnet. Noe som er viktige forutsetninger for barnets læring og trivsel. Spesialpedagogisk rapport skal sendes til foreldre og kommunen.