BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

Transkript

1 BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt Utarbeidet av VUT høsten Side 1

2 Opplæringsloven 5-7 regulerer førskolebarns rett til spesialpedagogisk hjelp. I Grimstad kommune skal det utarbeides en Individuell Utviklingsplan (IUP) som skal omfatte hele tilbudet til barnet i barnehagen. For førskolebarn brukes begrepet spesialpedagogisk hjelp. Uttrykket omfatter mer enn det som vanligvis ligger i begrepet spesialundervisning, blant annet foreldreveiledning, trenings- og stimuleringstiltak m.m.. Retten til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 må vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Retten til spesialpedagogisk hjelp må vurderes ut fra barnets særlige behov og ikke ut fra barnehagens tilpasning/ tilrettelegging, barnets utbytte av førskoletilbudet eller likeverd i forhold til andre barn. Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter 5 7 har rett til å få denne hjelpen gratis. Det skal gis fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Ved beregning av hvor mye av oppholdstiden i barnehagen som det skal gis fradrag for i foreldrebetalingen, er det den direkte hjelpen til barnet selv som teller. Den øvrige delen av barnehagetiden kan kommunen kreve betaling for. Jmf Kunnskapsdepartementets rundskriv F Barnehageloven 13 gir barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak i barnehage. Barnehagen kan, på eget skjema, søke ekstraressurser for tilrettelegging for barn selv om de ikke har en sakkyndig vurdering fra PPT. Søknadsskjema finnes på kommunens hjemmeside under skjema/selvbetjening A-Å. Kommunalsjefen fatter vedtak om ressurser etter barnehageloven. Etter at vedtak er fattet ansetter barnehageeier ekstra personale. Utgiftene refunderes av Grimstad kommune på fastsatt skjema. Særskilt hjelp etter barnehageloven gir ikke rett til fradrag i foreldrebetalingen. Ikke-kommunale barnehager har klagerett. Klagefrist er tre uker etter mottatt vedtak. Klageorgan er kommunens klagenemnd/formannskapet. For barn med vedtak bare etter barnehageloven trenger en ikke utarbeide Individuell Utviklingsplan (IUplan). For tidlig eller utsatt skolestart Hvis foreldrene ønsker det og PP-tjenesten i en sakkyndig uttalelse vurderer at det er usikkert om barnet er kommet tilstrekkelig langt i utviklingen, kan man i særlige tilfeller søke om utsatt skolestart. Jfr Foreldre kan også søke om å få begynne et år tidligere på skolen enn loven tilsier. Da skal PP-tjenesten gjøre en vurdering av om det er forsvarlig å la barnet begynne på skolen og beskrive modenhet og vurdering av barnet i en sakkyndig uttalelse. Vilkåret her er i tillegg at barnet skal ha fylt 5 år innen 1. april, det året det begynner på skolen. Søknader om for tidlig og utsatt skolestart sendes til kommunalsjefen som fatter vedtak i saken. Utarbeidet av VUT høsten Side 2

3 Overgang barnehage - skole Grimstad kommune har utarbeidet rutiner og skjemaer til bruk i overgangen barnehage- skole. Skjemaene finnes på Grimstad kommunes hjemmeside under skjema/selvbetjening A-Å. Saksgang ved spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven: 1. Bekymringsfasen/ før henvisning til PPT Ved mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp: Foreldrene ber om sakkyndig vurdering. Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering. Rutiner før henvisning til PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste): 1. Kartlegging/ observasjon (for eksempel TRAS, Alle med, Bo Ege, Reynell eller andre) gjennomføres, analyseres og drøftes. 2. Tiltak utprøves i barnehagen i en periode av noe varighet. 3. Bekymring drøftes med foresatte underveis. 4. Iverksatte tiltak evalueres i barnehagen. 5. Hvis man fremdeles er bekymret og ser behov for videre utredning skriver barnehage henvisning til PPT i samarbeid med foresatte. Foresatte kan også henvende seg direkte til PPT uten å gå via barnehagen. Andre instanser som barnevernstjeneste, helsestasjon, habiliteringstjeneste eller andre kan også sende henvisning i samarbeid med foresatte. Det er viktig å understreke at i noen saker vil det være naturlig å fravike beskrivelsen over. Det kan være akutte hendelser som medfører at alle utredningene og utprøvingene av tiltak vil være en unødig belastning. Det kan også være at arbeidet rundt barnet er slik at utprøvingsfasene går over i hverandre og ikke kan skilles like klart som beskrevet over. Vedlegg til henvisningsskjema fra barnehage: TRAS Alle med Pedagogisk rapport. (Se veiledning fra PP-tjenesten til utformingen av rapporten - sist i henvisningsskjemaet). Henvisningsskjema til PPT finnes på under skjema/ selvbetjening A-Å eller under PPT. Utarbeidet av VUT høsten Side 3

4 2. Utredning og sakkyndig vurdering PPT utarbeider en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding. PPT har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. 5-4 tredje ledd. Foreldrene har rett til å få kunnskap om innholdet i den sakkyndige vurderingen. PPT utreder barnet og skriver en sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp. En sakkyndig vurdering skal inneholde: Hvilken utredning som er gjort barnets læreforutsetninger og utviklingsmuligheter Beskrivelse av realistiske mål Hvilke tiltak PPT anbefaler for barnet for å få et forsvarlig tilbud Organisering av hjelpen Omfang av tiltakene i årstimer Timeantallet har betydning for refusjon i oppholdsbetalingen for barnehageplassen. Både timeressurs i form av spesialpedagog og assistent gir rett til redusert oppholdsbetaling når barnet har vedtak etter opplæringsloven. Sakkyndige vurderinger skrives i utgangspunktet for et barnehageår, men vil i noen tilfeller gjelde for kortere tidsrom. I de tilfeller hvor barnets behov for spesialpedagogisk hjelp er stabilt og godt dokumentert, kan tilrådingen fra PPT være gjeldende for mer enn et år. Dette skal i tilfelle framgå av den sakkyndige vurderingen. 3. Om vedtaket Kommunen er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller avslag på kravet om at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen. Før det treffes enkeltvedtak, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Hjelpen skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning. Foreldrene kan klage dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller dersom de er uenige i vedtaket. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt. I Grimstad kommune er det Kommunalsjef for kultur og oppvekst som fatter vedtakene etter opplæringsloven. Vedtakene skal fattes i tråd med reglene i Forvaltningsloven. Vedtaket skal være skriftlig, det skal begrunnes og man skal orientere om klageadgang. Videre skal det fremgå hvor mange timer som tildeles og hvordan disse er tenkt organisert. Vedtaket skal være så tydelig at den som er part i saken kan ta stilling til hva vedtaket faktisk innebærer. Utarbeidet av VUT høsten Side 4

5 Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering/tilråding skal foreldre tas med i prosessen før vedtak fattes. Vedtakene bør være klare på et tidspunkt som gjør at man kan få behandlet en eventuell klage før sommerferien. Fristen for vedtak er, som en hovedregel, satt til 1. mai, men sakkyndige vurderinger og vedtak skrives hele året. 4. Planlegging og gjennomføring Hjelpen til barnet settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Pedagogisk leder og andre som er sentrale i oppfølgingen av barnet skal delta i arbeidet med å fastsette mål og gjennomføre tiltak. Planen skal brukes som et redskap for å fremme barnets utvikling og må være kjent av alle som arbeider med barnet og barnegruppa. Arbeidet med å utarbeide IU-plan starter umiddelbart når enkeltvedtaket er fattet. Planen justeres/fornyes etter den halvårlige evalueringen. Barnehagen har ansvar for at det utarbeides en IU-plan med utgangspunkt i barnets behov. Dette gjøres i samarbeid med foreldrene. Planen skal inneholde klare mål og tiltak og den skal være i samsvar med sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. IU-planens delmål skal være konkrete, oppnåelige og målbare. Hvis ikke annet er avtalt, skal pedagogisk leder/styrer ha ansvar for å skrive planen Spesialpedagogen og andre som er sentrale i oppfølgingen av barnet skal delta i arbeidet med å fastsette mål og gjennomføre tiltak. Planen skal brukes som et redskap for å fremme barnets utvikling og må være kjent av alle som arbeider med barnet og barnegruppa. Arbeidet med å utarbeide IU-plan starter umiddelbart når enkeltvedtaket er fattet. Planen justeres/fornyes etter den halvårlige evalueringen. Den originale IU-planen sendes til foresatte, mens barnehagen beholder en kopi. Kopi sendes også PPT og barnehagetjenesten. 5. Evaluering Utarbeiding av halvårsrapport. Rapporten sendes til foreldrene og kommunen. Evt gjentatt henvisning til PPT. Barnehagen/spesialpedagog har ansvar for å utarbeide en skriftlig evaluering/rapport hvert halvår. Halvårsrapporten skal evaluere hvordan igangsatte tiltak beskrevet i IU-planen har virket, om barnet er på vei mot målet eller har nådd målet og hvordan barnet har utviklet seg. Halvårsrapporten skal dokumentere hvordan timene har vært brukt, hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan tiltakene har virket Rapporten skal også evaluere den spesialpedagogiske hjelpen, og den skal inneholde en vurdering av behov for videreføring av hjelpen. Utarbeidet av VUT høsten Side 5

6 Hvis ikke annet er avtalt, skal spesialpedagog ha ansvar for å skrive halvårsrapporten. Arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med pedagogisk leder, annet personale og evt styrer. Rapporten skal være realistisk og konkret samtidig som den skal vise vei framover. Hvis det viser seg at en ikke er på vei mot målet, må det vurderes om det bør settes andre mål. Det samme gjelder når tiltakene ikke virker. Styrer har ansvar for at det settes av tid til samarbeid om og skriving av halvårsrapport. Frist for utarbeiding av halvårsrapporter er satt til 15. desember og 15. juni. Den originale halvårsrapporten sendes foresatte. Kopi i barnehage og til PPT og barnehagetjenesten. Halvårsrapporten vil sammen med sakkyndig vurdering være med å danne grunnlag for eventuelle videre vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I desember hvert år sender barnehagen, på fastsatt skjema, en oversikt til PPT over barn med særskilte behov. 6. Klageadgang / behandling Det følger av 15-2 i Opplæringsloven at vedtak om spesialpedagogiske tjenester kan påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Rett til å klage følger av Forvaltningslovens 28 og fristen for klage beskrives i 29. Klageadgang gjelder i 3 uker fra det tidspunktet vedtaket er mottatt av foresatte. Klagen skal rettes mot den instans som har fattet vedtaket. I barnehagen vil dette være kommunalsjefen. Denne skal så gjøre en ny vurdering av saken. Man kan velge å opprettholde vedtaket, gi delvis medhold eller fullt medhold. Dersom klagen gis helt eller delvis medhold, fattes nytt vedtak som sendes hjemmet og barnehagen. Hvis klagen ikke tas til følge skal vedtaksmyndighet sende klagen videre til fylkesmannen. Det er viktig at alle dokumenter i saken sendes sammen med klagen til Fylkesmannen. Jfr. Forvaltningsloven 17, Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan være IU-plan; halvårsrapport, sakkyndig vurdering, uttalelse fra styrer/ped.leder, fra 2. linjetjenesten osv. Barnehagepersonalets ansvar og oppgaver Barnehagestyrer Styrer skal se til at det enkelte barn får den spesialpedagogiske hjelpen det er behov for, og at det blir satt inn tiltak i tråd med enkeltvedtaket. Dette innebærer blant annet å: Følge opp tilrådingen fra PPT i forhold til innhold, organisering og omfang av den spesialpedagogiske hjelpen. Se til at de som får ansvar for oppfølgingen/hjelpen er egnet til dette arbeidet. Fordele ressursene på den måten som gir best utbytte for barnet, for eksempel antall dager og/eller tidspunkt hvor det er størst behov. Sikre at timer tildelt i enkeltvedtak brukes til barnet (direkte arbeid eller samarbeid om). Utarbeidet av VUT høsten Side 6

7 Legge til rette for samarbeid mellom spesialpedagog, pedagogisk leder og annet personale som har særskilte oppgaver i forhold til barnet. Sørge for at personalet får veiledning og opplæring når det er behov for det. Legge til rette rom og utstyr ut fra barnets behov (tilgjengelig og egnet rom, gode lys- og lydforhold og annen tilrettelegging). Sørge for at barnet får spesialpedagogisk hjelp gjennom hele barnehageåret, det vil si å finne løsninger som fungerer når barnets oppholdstid strekker seg utover spesialpedagogens arbeidsår, og ved sykdom og lengre fravær. Pedagogisk leder Pedagogisk leder (ped.leder) har det daglige ansvaret for tilbudet til alle barna i sin barnegruppe. Ped.lederen skal sørge for at den spesialpedagogiske hjelpen blir fulgt opp, og at de som er involvert får muligheter til å samarbeide. Pedagogisk leder har videre ansvar for at personalet på avdelingen/ barnegruppa er kjent med mål og tiltak for enkeltbarn på samme måte som de skal være kjent med barnehagens mål og rammer. Leder har ansvar for å stimulere til at personalet drar i samme retning, og jobber mot de målene som er satt. Spesialpedagog Spesialpedagogen har i oppgave å gi spesialpedagogisk hjelp til ett eller flere barn i barnegruppa. Hjelpen skal være i tråd med tilråding fra PPT og enkeltvedtak. Det er viktig å ta hensyn til barnets interesser og behov ved organisering og tilrettelegging av tilbudet. Den spesialpedagogiske hjelpen kan foregå på avdelingen/basen, i liten gruppe eller som individuell trening. Spesialpedagogen skal bidra til å utvikle IU-plan for barnets tilbud i barnehagen og den spesialpedagogiske hjelpen. Samarbeid med foreldrene er viktig i utviklingen av en slik plan. Veiledning av barnehagens personale inngår ofte som en del av den spesialpedagogiske hjelpen. Et godt samarbeid mellom alle som jobber med barnet er nødvendig for å følge opp IU-planen for barnet på en god måte. Grimstad kommune har spesialpedagoger som ambulerer mellom barnehagene. Assistent Kunnskapsdepartementet har i veileder til opplæringsloven lagt til grunn at bruk av assistent kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. I tillegg til spesialpedagog kan spesialpedagogisk hjelp omfatte timer med assistent. Disse timene skal knyttes opp til barnet. Det er kvaliteten på det totale tilbudet som avgjør hvor stor nytte barnet har av tiltakene. Assistenten som gir spesialpedagogisk hjelp må være kvalifisert for oppgaven. I mange tilfeller kan det være mest hensiktsmessig at en av de fast ansatte i barnehagen følger opp barnet, mens ekstra assistent går inn på avdelingen/basen. Når assistent skal gi spesialpedagogisk hjelp, er det særlig viktig å sikre jevnlig veiledning. Barnehagen må avklare hvilke tiltak assistenten har ansvar for. Utarbeidet av VUT høsten Side 7

8 Hele personalgruppen må involveres For å kunne praktisere inkludering kreves det at både styrer og personalgruppen ser alle barna som sitt felles ansvar. Avklaringsrunder i personalet er viktige når en har spesialpedagog og/eller ekstra assistent for ett eller flere barn. Hva forventer personalet av hverandre? Hva innebærer det at barnet skal være en del av gruppa eller basen? Hvem tar ansvar hvis spesialpedagogen/ekstra assistenten er fraværende? Hvordan sikre at IU-planen for barnet følges opp på en god måte? Hvem gjør hva? Informasjon til/samarbeid med foresatte Foreldre er de viktigste samarbeidspartnerne for barnehagen. Dette understrekes både i barnehageloven inkl Rammeplanen og i opplæringsloven. Å møte hverandre med gjensidig respekt, anerkjennelse og forståelse er grunnleggende for å bygge opp et trygt samarbeid. Barnehagen har ansvar for å avklare hvem som har i oppgave å følge opp foreldrene i ulike sammenhenger. Foreldrerådgiving er i følge opplæringsloven en viktig del av det spesialpedagogiske tilbudet. I praksis: Pedagogisk leder (evt styrer) har ansvar for å invitere foreldrene til samarbeid om mål og tiltak for det spesialpedagogiske arbeidet. Foreldresamtale bør finne sted minst en gang pr. halvår i forbindelse med utarbeiding og justering av mål- og tiltaksplan. Spesialpedagog, styrer og eventuelt assistent bør delta i foreldresamtalene sammen med pedagogisk leder. Ansvarsgruppe Mange av barna med vedtak etter opplæringsloven opprettes det ansvarsgruppe rundt. I ansvarsgruppen møter barnehage, foreldre, PPT og andre faginstanser/tjenester som jobber med barnet. Dersom barnet har koordinator bør denne delta. Styrer ansvarlig for innkalling til ansvarsgruppe. Basisteam I Grimstad kommune er det mulig å innkalle til basisteam for å drøfte saker. Foreldre bør i de fleste tilfeller inviteres til å delta. Det er ikke mulig å drøfte saker anonymt (jmf. reviderte retningslinjer for basisteam våren 2013). I basisteam møter vanligvis barnehage, PPT, barnevern og helsestasjon. Barn bosatt/ hjemmehørende i andre kommuner: jmf. punkt 4.8 i plan for spesialpedagogiske tjenester. For barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven er det bostedskommune/ hjemkommune som har det økonomiske ansvaret og som skal fatte vedtaket om spesialpedagogisk hjelp. Kommunen der barnet har barnehageplass har ansvar for organisere den spesialpedagogiske hjelpen i samsvar med vedtaket og å sende refusjon til bostedskommunen. Utarbeidet av VUT høsten Side 8