Spesialpedagogisk hjelp

Transkript

1 Spesialpedagogisk hjelp Sentrale elementer Utdrag fra veilederen for spesialpedagogisk hjelp, udir.no/tidlig innsats v/ Monja Myreng og Christina Nyeng Thon

2 Spesialpedagogisk hjelp Alle barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp jf. opplæringsloven 5-7. Individuell rettighet Opplæringsloven kap. 5 Foreldrene skal samtykke, 5-4 andre ledd Tilbudet utformes i samråd med foreldrene, 5-4 tredje ledd Kommunen har ansvaret for at det utarbeides SV og at det fattes EV, 5-3 Årsrapport, 5-5 PPT er sakkyndig 5-6 I tillegg gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak

3 Fasene i saksgangen Fase 1: Bekymringsfasen Fase 2: Henvisning til PP-tjenesten Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov Fase 4: Vedtaksfase Fase 5: Planlegging og gjennomføring Fase 6: Evaluering og veien videre

4 Bekymringsfasen Årsaker til bekymringer Barnet har forsinket språkutvikling eller språkvansker Barnet har sosiale eller emosjonelle utfordringer Barnet utvikler ikke motoriske eller kognitive evner som er forventet PPT er vanligvis ikke koblet inn på dette tidspunktet. Må skille mellom det ordinære barnehagetilbudet og spesialpedagogisk hjelp

5 Bekymringsfasen Fange opp følge opp Samarbeid mellom barnehage, andre instanser og foreldre Foreldrenes rett til å kreve sakkyndig vurdering

6 Henvisningen Kommunen fastsetter rutiner for hvordan henvisning til PPT skal skje Barnehager, helsestasjoner og andre instanser henviser barn direkte til PPT, eller via kommunen som sender henvisningene videre til PPT Henvisningen bør være skriftlig. Henvisningen bør tydeliggjøre barnehagens tiltak, samt vurderinger av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp. Foreldre bør informeres om henvisningen. Foreldre skal samtykke før det utarbeides sakkyndig vurdering og før det fattes enkeltvedtak.

7 Sakkyndig vurdering Skal ligge til grunn før kommunen beslutter om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp eller ikke, jf Består av sakkyndig utredning; vise om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp sakkyndig tilrådning; gi kommunen informasjon om hvilken hjelp som bør gis barnet Kommunens ansvar Kun rådgivende

8 Krav til sakkyndig vurdering Skal utrede og ta standpunkt til om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og anbefale hvilket tilbud som skal gis Fem minstekrav i oppl Strekpunkt 1 og 4 gjelder ikke for førskolebarn. Strekpunkt fem, vurdere hva som vil gi barnet en tilfredsstillende utvikling. Tilrådningen bør inneholde konkrete råd om tiltak, målsettinger og innhold.

9 Krav til sakkyndig vurdering Utredningen: Kartlegging og vurdering Samtaler med foreldre og barnet Utdypende opplysninger og vurderinger fra barnehagen Egne undersøkelser, observasjoner og annen kartlegging Tilrådningen Omfang Varigheten av SV Forsvarlig saksbehandlingstid Kommunens ansvar, men husk at PPT er faglig uavhengig og kan ikke instrueres om konklusjoner eller begrenses i tilrådninger eller vurderinger. Foreldrene adgang til å innhente alternativ sakkyndig vurdering

10 Vedtaksfasen Kommunen skal bruke den sakkyndige vurderingen som et utgangspunkt for å vurdere og avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp EV både ved innvilgelse og ved avslag EV må være i samsvar med oppll. kap. 5, forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper I vedtaket skal det tydelig komme frem hvilket tilbud barnet skal få. Kommunen skal alltid gi foreldrene mulighet til å uttale seg før de fatter vedtak og foreldrene skal samtykke før kommunen fatter enkeltvedtak

11 Forts. vedtak Opplæringsloven ingen særskilte regler om hvordan enkeltvedtaket skal utformes utover at avvik fra SV skal begrunnes Forvaltningslovens saksbehandlingsregler utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven Forhåndsvarsling Utredning av saken Krav til begrunnelse Klageadgang Partsinnsyn

12 Enkeltvedtakets innhold Så klart og tydelig at det ikke er tvil om hvilken hjelp barnet skal få Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om: Innhold Omfang Organisering Kompetanse Tilbud om foreldrerådgivning Fratrekk i foreldrebetaling når barnet går i barnehage Særskilte krav til begrunnelsen ved avvike mellom EV og SV Forholdet mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket

13 Forvaltningsrettslige krav til enkeltvedtaket Utredningsplikt Krav til skriftlighet Underretning om vedtaket Krav til begrunnelse Enkeltvedtaket skal være individualisert

14 Individuell rett individualisert enkeltvedtak Spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet, kan ikke begrenses i økonomi eller ressurser Enkeltvedtaket må være begrunnet i det enkelte barnet og dette barnets behov

15 Enkeltvedtaket Vedtakets varighet må angis Hovedregel ett år om gangen Klageadgang Kan klages både på avslag, innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og manglende oppfyllelse av vedtaket.

16 Forsvarlig saksbehandlingstid Rimelig tid konkret helheltsvurdering Uten ugrunnet opphold Foreløpig svar dersom vedtak ikke kan treffes innen én måned etter at henvendelsen er mottatt.

17 Redusert foreldrebetaling Kommunen skal anslå hvor mye av den samlede tiden barnet er i barnehagen som går med på å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen må deretter redusere foreldrebetalingen forholdsmessig. Det er den direkte hjelpen overfor barnet, det skal gis fradrag for. Det innebærer at det ikke skal gjøres fradrag for ressurser brukt til for eksempel opplæring av personalet, planleggingstid eller foreldrerådgivning.

18 Planlegging og gjennomføring Barnet får den spesialpedagogiske hjelpen Fase 5 starter når kommunen har fattet enkeltvedtak som gir barnet rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen har ansvar for at barnet får hjelpen. Hjelpen kan organiseres på mange måter. Foreldrene skal få et tilbud om rådgivning. Det kan være hensiktsmessig at kommunen lager en plan for hjelpen som barnet skal få, med utgangspunkt i det som står i enkeltvedtaket. I dette ligger beskrivelser av hva hjelpen skal inneholde og hvordan arbeidet skal utføres, samt en plan for når de spesialpedagogiske timene skal gjennomføres. I tillegg kan det være hensiktsmessig med en konkretisering og ansvarliggjøring knyttet til hvem som skal gjennomføre hjelpen.

19 Evaluering og veien videre Denne fasen består av å evaluere i hvilken grad det tilbudet barnet får, fungerer. Evalueringen skal gi grunnlag for eventuelt å justere arbeidet, enten når det gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering eller metoder. Evaluering bør skje fortløpende hele året. Oppsummering av evalueringer danner grunnlag for årsrapporten, jf. 5-5 annet ledd I forbindelse med evaluering må det også vurderes om det skal gjøres en gjentatt henvisning til PP-tjenesten, og hvordan overgangen fra barnehage til skole skal løses.

20 Generell styrking vs. spesialpedagogisk hjelp Allmennpedagogisk hjelp/generell styrking Tilrettelegge barnehagehverdagen/aktiviteter for en eller flere barn med ulike utfordringer, sammen med resten av avdelingen og/eller hele barnehagen. Den generelle styrkingen foregår ofte i grupper der alle barna som er til stedet får utbytte av ekstra tiltak. Det kan settes inn ekstra ressurs på avdelingen for å bedre kunne ta de utfordringene som dukker opp. Generell styrking er ikke rettet inn mot et enkelt barn, men avdelingen/barnehagen som helhet, samtidig som at barnehagen også skal ha fokus på enkeltbarn. Spesialpedagogisk hjelp Er en individuell rett og gjelder uavhengig om barnet går i barnehage eller ikke. Barnet får hjelp som er rettet mot kun dette barnets behov, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Barnet kan få denne hjelpen alene, eller om dette barnet har et spesifikt behov for det, sammen med en liten gruppe andre barn. Forskjellen må sees i lys av om tiltaket er rettet mot et enkeltbarn for å forebygge/avhjelpe definerte utfordringer/vansker som har betydning for barnets videre trivsel og helhetlige utvikling.