Epilepsi og medisiner
|
|
- Monica Didriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Epilepsi og medisiner GODE RÅD - Ta medisinene regelmessig Epilepsimedisiner har et smalt terapeutisk vindu. Det betyr at man kan være sensitiv for endringer i medisineringen. Det er derfor viktig å ta medisinene mest mulig regelmessig. Helst til et fast tidspunkt hver dag. Dersom du har glemt å ta medisinen, tar du den så fort du kommer på det, og tar neste dose som vanlig. - Følg legens råd Dersom du ikke skulle oppleve effekt av medisinen eller er engstelig for bivirkninger, er det viktig ikke å gjøre endringer i medisineringen på egenhånd. Dersom du ønsker å forandre noe, er det viktig å ta dette opp med legen. Den vanligste årsaken til at medisinene ikke virker, er at den ikke er tatt slik legen har angitt. - Vurder virkning og bivirkning Vær en aktiv part i møte med helsevesenet. Ta opp ting du tenker på i tilknytning til den medisinske behandlingen du mottar. Medisinenes virkning og eventuelle bivirkning er det du som skal leve med, og det er derfor viktig at du er involvert i avgjørelsene som tas. - Ta kontakt hvis du har spørsmål Det er vanlig å ha spørsmål om medisiner, og det er flere som kan hjelpe deg med disse. Du kan kontakte både din fastlege, nevrolog eller ditt lokale apotek for å få svar. Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo , Brosjyren er utviklet med støtte fra: Avsender: Norsk Epilepsiforbund, Karl Johans gate 7, 0154 Oslo, ,
2 MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å finne en best mulig balanse mellom virkning og bivirkninger. Når man bruker epilepsimedisiner er det viktig at medisinene tas regelmessig hver dag, og at man jevnlig følges opp av lege. I Norge finnes det mange ulike medisiner mot epilepsi. Alle med forskjellige effekt og potensielle bivirkninger. Med medisiner blir ca. 70 % av pasientene anfallsfrie eller får en akseptabel anfallskontroll. FORFATTERE Henrik Peersen, Norsk Epilepsiforbund Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi - SSE ISBN REVIDERT September 2013 VALG OG OPPSTART AV MEDISINER JEVNLIG OPPFØLGING BEGRENSET BYTTE BIVIRKNINGER Forutsetningen for å starte behandling med epilepsimedisiner er at det foreligger en sikker og behandlingstrengende epilepsi. Valg av epilepsimedisin bestemmes blant annet av anfalls- og epilepsiform. Det skal også tas hensyn til en rekke forhold som f.eks. kjønn, alder og livssituasjon. Det er vanlig at man begynner med en lav dose som langsomt trappes opp. Dette skal skje under nøye overvåkning av effekt og eventuelle bivirkninger, i tillegg til at medisinkonsentrasjonen i blodet kontrolleres. I denne perioden bør man ha tettere kontakt med legen enn ellers. De aller fleste begynner på epilepsimedisiner uten å være innlagt på sykehus. Dersom dette gjelder deg, bør du få nøye beskjed om hvordan medisinene skal trappes opp, og avtale time hos spesialist for kontroll. Som hovedregel foregår etterhvert den videre oppfølgingen hos fastlegen. Fastlegen er likevel ikke den som har kompetanse på medisinsk behandling av epilepsi, og må derfor ha tett samarbeid med din spesialist. Norsk Epilepsiforbund anbefaler at alle mennesker med epilepsi som går på medisiner, skal ha kontakt med spesialist minst én gang i året. Det anbefales også en årlig blodprøve for å kontrollere hvordan medisinene tas opp i kroppen. Hvor lenge man må gå på epilepsimedisiner varierer fra person til person. Oftest varer behandlingen i mange år, men dette er avhengig av epilepsitypen man har. Ofte finnes det flere medisiner som baserer seg på det samme virkestoffet, men som har forskjellig navn og pris. Finnes det et rimeligere alternativ, vil apotekene i Norge normalt tilby deg en annen medisin enn det legen har skrevet på resepten. Dette skal derimot ikke skje med epilepsimedisiner. Medisiner som brukes ved epilepsi er nemlig underlagt såkalt begrenset bytte i Norge. Det betyr at du skal få den medisinen som står skrevet på resepten. Medisinen kan ikke byttes av apoteket hvis du allerede har begynt behandlingen. Dersom apoteket ønsker å bytte medisinen, skal legen din være kontaktet og ha gitt tillatelse til byttet. Noen opplever plager som for eksempel tretthet og svimmelhet den første tiden etter at de har begynt på epilepsimedisiner. Som regel forsvinner disse plagene etterhvert. Men epilepsimedisiner kan gi bivirkninger både på kort og lang sikt. Det er derfor viktig at du tar opp eventuelle plager du opplever med legen din. Da kan dere sammen vurdere om det skal gjøres endringer i behandlingen. Noen bivirkninger er avhengig av hvor høy dosen er, andre er ikke det. Det kan komme bivirkninger fra alle kroppens organer, men hyppigst sees bivirkninger fra hjernen, for eksempel tretthet, svimmelhet og konsentrasjonsvansker. Hvis bivirkningene er sjenerende, kan det være aktuelt for legen å gi deg en lavere dose eller la deg forsøke en annen type medisin. Det er helt vanlig å måtte prøve flere typer medisin før man finner den riktige behandlingen for epilepsi. Bivirkninger kan meldes direkte til Statens Legemiddelverk
3 Rapport for: Fri fra medikamentenes makt Utvikling og distribusjon av veileder ved bruk av antiepileptika
4 FORORD: En stor takk rettes til ExtraStiftelsen for økonomisk støtte. Dette er et prosjekt Norsk Epilepsiforbund lenge har ønsket å gjennomføre og som ikke har vært mulig uten denne støtten. Vi retter også en takk til Norsk Medisinaldepot AS som har bidratt med distribusjon av veilederen og satt ekstra fokus på epilepsi ved sine 300 apotek. Takk også til Karl Otto Nakken og «avdeling for kompleks epilepsi SSE» for faglig kvalitetssikring av medikamentveilederen. Sammendrag Medikamentell behandling er det første behandlingsvalget for mennesker med epilepsi. Derimot er behandlingsmetoden ikke feilfri, og Norsk Epilepsiforbund møter stadig personer som er utsatt for manglende virkning, bivirkninger, som benytter medikamentene feil eller får endret medikamentene sine hos apotekene. Da medikamentell behandling ofte foregår i livsløpsperspektiv for mennesker med epilepsi, er det sentralt for pasientene å få god informasjon om behandlingen ved oppstart. Det er i prosjektet utviklet en kortfattet veileder om medikamentbehandling ved epilepsi med sentrale temaer brukerne bør være klar over. Veilederen ble utviklet med faglig støtte fra «avdeling for kompleks epilepsi SSE» og er distribuert i trykket format til 300 apotek gjennom Norsk Medisinaldepot. Veilederen foreligger også gratis elektronisk på Norsk Epilepsiforbunds nettsider, og er sendt til landets nevrologiske avdelinger, Apokus, Apotekforeningen, apotekkjedene og via Norsk Epilepsiforbunds eget nettverk. I fremtiden vil veilederen ha en sentral plass i informasjonsmateriellet organisasjonen deler ut til nydiagnostiserte via landets sykehusavdelinger. Bakgrunn for prosjektet Omtrent 1 % av befolkningen i Norge har epilepsi, en anfallslidelse som innebærer tilbakevendende anfall. Etter at man har fått konstatert en epilepsidiagnose, er medikamentell behandling det første skrittet i behandlingen av pasienten. Dette innebærer at langt de fleste mennesker med epilepsi går på såkalte antiepileptika. Antiepileptika er et medikament som påvirker signalene i hjernen, og som på den måten motvirker de epileptiske hjernesignalene som oppstår under anfall. Dette betyr at medisinene kun motvirker anfallene i seg selv, og at de ikke har noen helbredende effekt på årsaken til at man får anfall. Derfor er de fleste mennesker med epilepsi avhengige av sine medikamenter så lenge årsaken til epilepsien fortsatt er tilstede. Den medikamentelle behandlingen ved epilepsi vil av derfor foregå i et livsløpsperspektiv, og normalt ikke kortere enn 3-5 år. De daglige dosene er på sin side ofte lagt opp som doseringer både morgen og kveld. 2
5 Det er flere utfordringer knyttet til bruk av antiepileptika, og Norsk Epilepsiforbund ser til stadighet et stort behov for mer informasjon til brukerne om nettopp disse utfordringene. For det første er det svært mange ulike bivirkninger knyttet til bruk av antiepileptika. Dette er bivirkninger som alt fra svekkelse av det kognitive som språk og hukommelse, til fysiske plager som beinskjørhet, utslett eller tannkjøttsykdommer. Hvorvidt bivirkninger opptrer og hvilke bivirkninger det er snakk om er svært individuelt og må derfor følges nøye opp av behandlende nevrolog. NEF er ofte i kontakt med brukere som lider under store bivirkninger fra sine medisiner, og som ikke er klar over at det kan finnes muligheter for å legge om til andre doser eller medikamenter med andre virkestoff der bivirkningene kunne uteblitt. I tillegg til manglende informasjon om bivirkninger, er mennesker med epilepsi utsatt for såkalt compliance problematikk. Dette vil si når en bruker ikke følger opp bruken av sine medikamenter slik de er forskrevet av nevrologen, og heller ikke opplyser om dette. Da vil nevrologen og pasienten sitte med to ulike virkelighetsbilder av den medikamentelle behandlingen, som igjen kan få alvorlige konsekvenser for pasientens anfallssituasjon. Svært få pasienter har tilstrekkelig kunnskap om denne type problemstilling. Antiepileptika skiller seg også fra de fleste andre medikamenter på markedet. Årsaken til dette er at de, som et av to ulike typer preparat, er underlagt lov om begrenset bytte. Det vil si at man som bruker skal være sikret å få det preparatet som er forskrevet av nevrologen, og at det ikke skal byttes til et billigere kopipreparat. Dette står i sterkt kontrast til praksis for de fleste andre medikamenter, der både legemiddelverket og apotekene ønsker å få brukere over til kopipreparater på grunn av økonomisk vinning. Med begrenset bytte, har ikke apotekene lov til å spørre eller anbefale brukerne om å bytte. Dessverre er det svært få brukere som kjenner til denne loven, og Norsk Epilepsiforbund får stadig høre episoder som vitner om at det også i stor grad gjøres bytte av antiepileptika på tross av loven. På bakgrunn av disse åpenbare og alvorlige problemstillingene, ser Norsk Epilepsiforbund et behov for å styrke kunnskapen om bruk av antiepileptika hos brukerne selv. Mål Hovedmål: - Bidra til sikker bruk av antiepileptika hos mennesker med epilepsi, og derigjennom økt livskvalitet. Delmål: - Utvikle et veiledende informasjonshefte om bruk av antiepileptika. 3
6 - Tilgjengeliggjøring av informasjonsheftet via fagmiljøer, apotek og NEFs egne nettsider. Målgruppe: - Mennesker med epilepsi som benytter medikamentell behandling mot epileptiske anfall. Gjennomføring Prosjektet startet med utarbeidelse av teks til veilederen. Det ble først satt opp en disposisjon over de viktigste temaene og overskriftene i veilederen. Dette ble gjort med utgangspunkt i vanlige spørsmål som Norsk Epilepsiforbund mottar i rådgivningssamtaler og erfaringer fra møte med pasientene. Teksten ble videre utarbeidet i samarbeid med fagpersoner fra «avdeling for kompleks epilepsi SSE» hvilket også sørget for faglig kvalitetssikring. Da teksten var ferdig, ble veilederen designet og gjort klar til trykk. Det neste steget i prosjektet var distribusjon av veilederen til apotek. Prosjektleder var i kontakt med Apokus(Apotekenes Kompetanse og utviklingssenter), Apotekforeningen og apotekkjedene. Både Apokus og Apotekforeningen var positive til å distribuere veilederen og et informasjonsskriv elektronisk i eget nettverk. Dette bidro i stor grad til å gjøre veilederen kjent blant sentrale aktører i apotekbransjen. Norsk Medisinaldepot ønsket derimot å benytte veilederen i såkalt resepturaktivitet ved sine 300 apotek og sykehusapotek, der epilepsidiagnosen skulle synliggjøres i egen informasjonskampanje. Det ble dermed inngått samarbeid med Norsk Medisinaldepot om distribusjon av veilederen og tilhørende informasjonsmateriell om epilepsi. Dette var et svært verdifullt samarbeid, som sikret god spredning og synlighet av veilederen alle apotekene i kjeden Vitus og Ditt Apotek. Da distribusjonsavtale var inngått, ble veilederen trykket opp. Medikamentveilederen er i dag tilgjengelig både som trykket utgave og som gratis PDFversjon på våre nettsider epilepsi.no. I tillegg er den distribuert elektronisk til landets nevrologiske avdelinger og øvrig kontaktnettverk gjennom Norsk Epilepsiforbund. Apokus og apotekerforeningen har også elektroniske versjoner tilgjengelig. Resultat Gjennom prosjektet har Norsk Epilepsiforbund fått muligheten til å utvikle en etterlengtet og viktig veileder om bruk av antiepileptika. Veilederen har blitt distribuert elektronisk til alle landets sykehusavdelinger og sentrale aktører i apotekerbransjen. Den har også blitt distribuert fysisk til 300 apotek gjennom Norsk Medisinaldepot AS, der de har spilt en sentral rolle i apotekenes kampanje for økt fokus på epilepsi. Medikamentveilederen har samlet viktig informasjon om bruk av antiepileptika og vil forhåpentligvis bidra til økt kunnskap hos eksisterende og kommende 4
7 medikamentbrukere. Dette vil i neste omgang legge gode forutsetninger for riktig medikamentbruk, som igjen bidrar til bedre virkning og færre bivirkninger for pasientene. Konklusjon/videre planer Prosjektet har vært vellykket og veilederen er distribuert fysisk til langt flere mottakere enn forutsett i forkant av prosjektet. Veilederen er også tilgjengelig elektronisk og vil spille en sentral rolle i Norsk Epilepsiforbunds videre informasjonsarbeid til pasientene. Per dags dato sender Norsk Epilepsiforbund ut såkalte «nydiagnostisertmapper» til alle landets sykehus. Dette er informasjonsmapper som kan deles gratis ut til nydiagnostiserte med epilepsi. Medikamentveilederen vil i fremtiden være fast innhold i disse informasjonsmappene og på den måten nå ut til svært mange nye med diagnosen. 5
Medisiner. - Gjør mange anfallsfrie
O Medisiner - Gjør mange anfallsfrie MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å
DetaljerEpilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker
T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll
DetaljerEpilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din
T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner
DetaljerSluttrapport for Rettighetsveilederne
Sluttrapport for Rettighetsveilederne Sammendrag Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet Prosjektets målsetting har vært å heve pasienters kunnskap om egne rettigheter, og å revitalisere distribusjonsordningen
DetaljerPå nett med anfall. 2010/3/0351 Rehabilitering NORSK EPILEPSIFORBUND
På nett med anfall 2010/3/0351 Rehabilitering NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD: Prosjektet På nett med anfall ble gjennomført i 2011 og har bidratt til å utvikle et nytt hjelpemiddel for mennesker med epilepsi.
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerNorsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115. Prosjektrapport
Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115 Prosjektrapport Forord Mennesker med epilepsi har ofte behov for informasjon knyttet til sin diagnose. Denne informasjon må igjen ofte tilpasses
DetaljerArbeids- og strategiprogram
Arbeids- og strategiprogram 2012 2014 Om arbeids- og strategiprogrammet Arbeids- og strategiprogrammet er Norsk Epilepsiforbunds styringsdokument som legger føringene for organisasjonens arbeid i den inneværende
DetaljerEpilepshåndboken ny og bedre
Epilepshåndboken ny og bedre 2008/1/0400 Prosjektleder: Stine Jakobsson Strømsø NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD: Extrastiftelsen Helse og Rehabiliteringsprosjektet Epilepsihåndboken ble gjennomført i løpet
DetaljerLitt annerledes 2009/1/0239. Prosjektleder: Mikkel Storm Glomstein NORSK EPILEPSIFORBUND
Litt annerledes 2009/1/0239 Prosjektleder: Mikkel Storm Glomstein NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD: Extrastiftelsen Helse og Rehabiliteringsprosjektet Litt annerledes ble gjennomført i løpet 2010-2011. Produktet
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerMamma eller pappa har epilepsi
Rapport for: Mamma eller pappa har epilepsi Utvikling av informasjonskanal for barn med foreldre som har epilepsi FORORD: En stor takk rettes til ExtraStiftelsen for økonomisk støtte. Uten denne støtten
DetaljerGrenseløs undervisning
Grenseløs undervisning 2010/1/0478 Forebygging NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD: Prosjektet Grenseløs undervisning ble gjennomført i 2011 og har bidratt til å utvikle en opplæringsfilm basert på våre foredrag
DetaljerEpilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om
J Epilepsi og førerkort Helsekravene du må vite om FØRERKORTKLASSER Helsekravene knyttet til epilepsi og førerkort skiller mellom: Førerkortklasse 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbiler, mopeder, motorsykler,
DetaljerSluttrapport for Skolestartpakken
Sluttrapport for Skolestartpakken Sammendrag Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet Prosjektets målsetning var å utarbeide og distribuere «startpakke» til foresatte og klassekontakter, for å
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
DetaljerNår det gnistrer i hjernen
NORSK EPILEPSIFORBUND Når det gnistrer i hjernen - Fagkonferanse om subklinisk aktivitet Rehabilitering - 2009/3/0104 Rapport vedrørende prosjektet Når det gnistrer i hjernen FORORD Norsk Epilepsiforbund
DetaljerELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi
NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerNORSK EPILEPSIFORBUND. RAPPORT: THE FINAL COUNTDOWN En informativ filmsnutt om epilepsi med tilhørende plakatkampanje
NORSK EPILEPSIFORBUND RAPPORT: THE FINAL COUNTDOWN En informativ filmsnutt om epilepsi med tilhørende plakatkampanje 0 Sammendrag Epilepsi er et tema som det dessverre råder mange misoppfatninger og stereotypier
DetaljerEpilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
DetaljerEpilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege
L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske
DetaljerEn aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport
Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar
DetaljerHva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall. - PNES: Like alvorlig som andre anfall
Q Psykogene, ikke-epileptiske anfall - PNES: Like alvorlig som andre anfall HVOR VANLIG ER PNES? FORORD: Psykogene, ikke-epileptiske anfall, kan ligne på alle typer epileptiske anfall fra fjernheter til
DetaljerEpilepsi og kognisjon Rapport
Epilepsi og kognisjon Rapport Hvordan kan epilepsi virke inn på barn og unges kognitive ferdigheter? Informasjonsfilm som utforsker hvordan epilepsi kan ramme kognisjonsapparatet hos barn og unge Et samarbeid
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerIngen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER
Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra
DetaljerFamiliespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572
Familiespeilet Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Bakgrunn for søknaden Svært mange av de som ringer til Norsk Epilepsiforbund for å få rådgivning er foreldre til førskolebarn. Spørsmålene deres er
DetaljerK Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerPoli1.., poli9, POLITI
Rapport for: av Norsk Epilepsiforbund FORORD: Prosjektet ble gjennomført i 2012 og har i tillegg til den intenderte kunnskapsøkningen hos politiet, vært svært lærerikt også for Norsk Epilepsiforbund. Vi
DetaljerCAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)
CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget
DetaljerEpilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål
DetaljerFra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom
Fra ungdom til ungdom Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2012 2 FRA UNGDOM TIL UNGDOM Innhold Forord. s.3 Sammendrag. s.4 Kapittel 1- Bakgrunn for Fra ungdom til ungdom og prosjektets
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
Detaljer2007/1/0122 KUNNSKAPSLØFTET NORSK EPILEPSIFORBUND
2007/1/0122 KUNNSKAPSLØFTET NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD Helse og Rehabiliteringsprosjektet Kunnskapsløftet ble innvilget som et ettårig prosjekt i 2007. Prosjektet har gitt organisasjonen mulighet til
DetaljerNorsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016
Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016 Norsk Epilepsiforbund er en landsomfattende uavhengig interesseorganisasjon som skal arbeide for å fremme mestring og livskvalitet for mennesker
DetaljerRAPPORT: LØP FOR LIVET!
RAPPORT: LØP FOR LIVET! AKTIVITETS- OG INFORMASJONSPROSJEKT FOR MENNESKER MED EPILEPSI Et prosjekt av Norsk Epilepsiforbund og Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Sammendrag «Løp for livet» var et toårig samarbeidsprosjekt
DetaljerRapport: Forglemsk jeg? NEI!
Rapport: Forglemsk jeg? NEI! Nettbasert treningsprogram for bedre hukommelse - Et prosjekt av Norsk Epilepsiforbund Sammendrag Mange med epilepsi opplever problemer med hukommelse, enten som følge av strukturelle
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G Epilepsi og fysisk aktivitet - Vær aktiv på ditt vis HVA ER EPILEPSI FORORD: Norsk Epilepsiforbund ønsker at alle med epilepsi kan leve et så normalt liv som mulig, ut i fra sine forutsetninger. Dette
DetaljerNORSK EPILEPSIFORBUND. Skolepakken. -inkludering i praksis. Rehabilitering /3/0122. Stine Jakobsson Strømsø
NORSK EPILEPSIFORBUND Skolepakken -inkludering i praksis Rehabilitering - 2007/3/0122 Stine Jakobsson Strømsø 18.01.2010 Rapport vedrørende prosjektet Skolepakken inkludering i praksis til Stiftelsen Helse
DetaljerNordisk Epilepsidag. - Et informasjonsprosjekt fra Norsk Epilepsiforbund
Nordisk Epilepsidag 2015 - Et informasjonsprosjekt fra Norsk Epilepsiforbund Sammendrag: I dette prosjektet ville Norsk Epilepsiforbund arrangere en felles informasjonskampanje i alle lokalforeninger.
DetaljerEpilepsi. - En diagnose med store variasjoner
B Epilepsi - En diagnose med store variasjoner HVA ER EPILEPSI? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epileptiske anfall. Alle mennesker
DetaljerLivet etter operasjonen
Norsk Epilepsiforbund PROSJEKTRAPPORT FORORD En epilepsioperasjon er omfattende for de som gjennomgår den og pasientene etterspør til stadighet et forum for dialog med andre i samme situasjon. Norsk Epilepsiforbund
DetaljerEpilepsi hva nå? - En veileder til helsetilbudet ved epilepsi
C Epilepsi hva nå? - En veileder til helsetilbudet ved epilepsi OM DENNE VEILEDEREN Helsetilbudet ved epilepsi er regulert i Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi. Denne retningslinjen er utviklet
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerInfo fra første stund Norges Parkinsonforbund
Rehabilitering 2015/RB15653 Info fra første stund Norges Parkinsonforbund Forord Vi takker ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for støtte til dette prosjektet, der vi i løpet av 2015 har nådd ut med
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
DetaljerSvar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften
Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap
DetaljerRapport: Som fisken i vannet et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi
Norsk Epilepsiforbund Rapport: et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi Et prosjekt av Sammendrag Norsk Epilepsiforbund (NEF) startet prosjektet for å øke bevisstheten om temaet epilepsi og svømming, og
DetaljerNorsk Epilepsiforbund. REHABILITERING 2007/3/0127 EPIFON1
Norsk Epilepsiforbund REHABILITERING 2007/3/0127 EPIFON1 www.epilepsi.no 1 FORORD Å drive rådgivende virksomhet pr telefon og mail er en av NEFs viktigste oppgaver. Å sørge for en utvidet og kvalitetssikret
DetaljerMann forteller sin egen historie
Etter en serie ekstremt påkjennende og stressende opplevelser i 1996 tok jeg en 2-ukers utenlandsferie, jeg tenkte dette skulle passe bra siden jeg følte en utbrent og utmattet følelse i kroppen. Jeg satt
DetaljerEpilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på
Epilepsirehabilitering Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding fremme mestring i hverdagen fokus på rehabilitering mestring i hverdagen Meldingens innhold: Epilepsi, tilleggsutfordringer og rehabiliteringsbehov
DetaljerFor deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
DetaljerTransportetappen. Prosjektrapport
Transportetappen Prosjektrapport Mål med prosjektet Gjennomføre en informasjonskampanje for persontransportsjåfører for å øke sjansen for at mennesker med epileptiske anfall ivaretas godt ved benyttelse
DetaljerUte på noe, NEFUbussen kjører igjen!
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen! Rapport Annika F. Huhtala 1 FORORD Helse og Rehabiliteringsprosjektet Ute på noe ble gjennomført i september 2012. Ute på noe er et prosjekt
DetaljerSluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra
Sluttrapport Prosjektnavn: Informasjonsfolder om Sklerodermi Prosjekt nr.: 2010/1/0539 Virksomhetsområde: Søkerorganisasjon: Prosjektleder: Forebygging Norsk Revmatikerforbund Bjørg Rotevatn Endresen Dette
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerEpilepsi og graviditet
L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Detaljer/ 3 / R E H A B I L I T E R I N G E P I L E P S I, I K K E B A R E K R A M P E R N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D
2 0 0 7 / 3 / 0 1 1 5 - R E H A B I L I T E R I N G E P I L E P S I, I K K E B A R E K R A M P E R N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D FORORD Helse- og Rehabiliteringsprosjektet Epilepsi, ikke bare
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Å leve med
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerUng med epilepsi. - Hva bør jeg vite?
P Ung med epilepsi - Hva bør jeg vite? FORORD: Denne brosjyren skal spre kunnskap om hvordan epilepsi kan påvirke ungdomsårene. Det er viktig at både du som selv er ung med epilepsi, og de som er rundt
DetaljerAv og på. Norges Parkinsonforbund
Av og på Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet har vi som organisasjon vært helt avhengig av et godt samarbeid og velvilje fra en nevrologisk avdeling. En stor takk rettes derfor til profosser
DetaljerTA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310
TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund FORORD
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I Epilepsi og utviklingshemming - En ikke uvanlig kombinasjon ANFALL FORORD: Ved utviklingshemning er epilepsi den vanligste tilleggsdiagnosen. Blant voksne mennesker med utviklingshemning har omtrent
DetaljerNorsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO
Sluttrapport Søkeorganisasjon: Norsk Tourette Forening Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 0490/ 2008 Prosjektnavn: Informasjonskampanje Prosjektleder: Liv Irene Nøstvik 1 Forord Det enkle prosjektnavnet,
DetaljerEpilepsi og førerkort
J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerMr Parkinson bak rattet
Mr Parkinson bak rattet Prosjektnummer: 2011/1/0279 Førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav 1. Generelle bestemmelser om helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist
DetaljerRAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015
RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerInformasjonsskriv utarbeidet av Nettverket Cathrine Kjeldby-Høie
Informasjonsskriv utarbeidet av Nettverket 28.10.2014 Cathrine Kjeldby-Høie Bakgrunn for arbeidet Mange legemidler til barn: 1. Brukes utenfor godkjenning (off-label): Pakningsvedleggene for godkjente
DetaljerLast ned Epilepsi - Karl O. Nakken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Epilepsi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Epilepsi - Karl O. Nakken Last ned Forfatter: Karl O. Nakken ISBN: 9788202326876 Antall sider: 237 Format: PDF Filstørrelse:38.85 Mb Epilepsi er den nye, reviderte utgaven av Fokus på epilepsi.
DetaljerEpilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon
H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig
DetaljerFinansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo
Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo Legemidlers andel av helseutgiftene i OECD Legemiddelforbruket (DDD) i Norden Legemiddelforbruket i Norge Offentlige
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerHjelp?! Mitt barn har epilepsi!
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Hjelp?! Mitt barn har epilepsi! Forebygging 2008/1/0399 Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 20.01.2009 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerHåndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerBloggerne. Sluttrapport
Bloggerne Sluttrapport Bloggerne Sluttrapport Målsetning, målgruppe og bakgrunn for prosjektet I dette prosjektet opprettet vi en bloggside på nett drevet av likepersoner som deler kvalitetssikret erfaringskompetanse.
DetaljerRAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER
NEF RAPPORT: 45 000 UNIKE EPILEPSIHISTORIER Utvikling av materiell og gjennomføring av offentlig arrangement for å spre informasjon om bredden i epilepsidiagnosen [Skriv inn tekst] Side 1 Sammendrag var
DetaljerSpesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst
Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst Landets eneste spesialsykehus for pasienter med kompleks epilepsi Sykehuset mottar pasienter fra
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Epilepsi og
DetaljerEpilepsi og tannhelse
S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret
DetaljerSLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr: 2010/3/0243 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Erstatningsprodukter for matoverfølsomme Norges Astma- og
DetaljerFS Protokoll 01/10. SAK 02/10 Godkjenning av FS protokoll 06/09 og orientering om AU protokoll 01/10
FS Protokoll 01/10 Tid: Onsdag 27. januar, kl 17.00 21.00 Sted: Tilstede: Fra adm.: Forfall: Norsk Epilepsiforbund, Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Kristian Haugland, Hanne Østby Granmo, Hilde Nordahl Karterud,
DetaljerH Epilepsi og autisme
H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,
DetaljerUnge tanker om overganger. Sluttrapport
Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering
Detaljer