H Epilepsi og autisme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "H Epilepsi og autisme"

Transkript

1 H

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven, sykepleier og koordinator Pernille Varre, leder av Regionalt kompetansesenter for epilepsi og autisme Bjørn Ruud, barnenevrolog/lege ISBN REVIDERT November 2011 Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. Hva er autisme? Autisme er definert som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evne til sosialt samspill. I autismespekteret er det flere diagnoser som: barneautisme, atypisk autisme, Asperger syndrom eller uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS). I de nye forslagene til diagnosekriterier foreslås det kun å bruke diagnosen autismes pekterforstyrrelse (ASF), og isteden beskrive grad av funksjonssvikt på ulike områder som språk og kognisjon. Den nye inndelingen er ikke endelig avklart, men det er forventet at den vil foreligge i ASF er en omfattende funksjonshemming som oftest kan obser veres før barnet er tre år. Diagnosealder er vanligvis noe senere, og for Asperger syndrom stilles ofte ikke diagnosen før barnet er i skolealder. En regner at ca 0,5-0,7 % av befolkningen har en diagnose innenfor autismespekteret. Det er ca 4 ganger så mange gutter som jenter med autisme. I denne brosjyren vil begrepene autisme og ASF bli brukt om hverandre. Årsaken til ASF er i de aller fleste tilfeller ukjent, men det regnes som en tilstand med nevrobiologisk årsak. I ca 25 % av tilfellene kan det identifiseres en tilleggstilstand med medisinsk årsak. Slike tilstander kan for eksempel være kromosomfeil, neurokutane sykdommer (tuberøs sklerose), infeksjoner i sentralnerve systemet eller stoffskiftesykdommer. Studier tyder på at genetikk spiller en viktig rolle for utvikling av ASF, men detaljene i dette bildet er fortsatt ukjente og ofte svært sammensatt. SYMPTOMER PÅ AUTISME ER: Sosiale ferdigheter Avvikende reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig å roe når det gråter, ha dårlig blikk-kontakt, og virke svært fornøyd med å leke alene Redusert evne til å forstå andres perspektiv Stort behov for forutsigbarhet Problemer med læring gjennom imitasjon/herming (modellæring) Kommunikasjon og forståelse Avvikende verbale og ikke-verbale ferdigheter. For eksempel monoton stemme, lite mimikk og gester Noen mangler verbal kommunikasjon og er avhengige av alternativ kommunikasjon som for eksempel dagsplan og bruk av bilder Forståelsesproblem som følge av manglende evne til å sette seg inn i andres tanker, følelser og opplevelser (ta den andres perspektiv) Atferd Sterk begrenset atferdsrepertoar preget av gjentagelser og ritualer Hyper- eller hyposensitivet overfor visse sanseinntrykk (lyder, synsinntrykk, berøring, lukt og smak) Problemer med å bruke leker på en funksjonell måte. Vil for eksempel heller snurre på hjulene på lekebilen enn å kjøre med den. Uvanlig interesse for ting som kan dunkes, svinges, snurres, luktes på, og ting som lyser eller blinker. Få interesser eller intense særinteresser Noen er veldig urolige med høyt aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne 1

3 Autismeforeningen i Norge er en interesseorganisasjon for mennesker med ASF og deres pårørende på samme måte som NEF i forhold til epilepsi. Hos personer med dobbeltdiagnosen autisme og epilepsi kan autistiske symptomer forsterkes i perioder med mye anfall. Bedring i anfallssituasjonen kan føre til bedring av autistiske symptomer uten at man vet hvorfor. Derfor kan det være viktig å skille mellom hva som er autistisk atferd og hva som er epilepsi. Atferd som forekommer hos personer med ASF kan forveksles med epilepsianfall. Det er ikke alltid lett å se hva som er epileptiske anfall, hva som er stereotyp atferd eller sosial tilbaketrekking som symptom på ASF. Det er viktig å være klar over at epilepsianfall vanligvis er relativt like og karakteristiske hos den enkelte, men de kan være svært forskjellige fra person til person. Likeledes vil symptomene på autisme hos den enkelte være forholdsvis like og stabile over tid, selv om atferden kan påvirkes med individuelt tilpasset miljøterapi. Mange med epilepsi og autisme har tilleggslidelser som utviklingshemning, psykiske og fysiske lidelser. Da er sykdomsbildet enda mer komplisert. I tillegg til autisme vil epileptiske anfall, tretthet på grunn av anfall, redusert kognitiv funksjon, eventuelle bivirkninger av medisiner, angst og depresjoner kunne påvirke evnen til å forholde seg sosialt til andre mennesker. HVA FORÅRSAKER TILSTANDENE? Det er økt hyppighet av epilepsi hos personer med ASF. Noen ganger skyldes dette at den underliggende hjernefunksjonsforstyrrelsen gir økt risiko for både epilepsi og autisme. Forskjellige studier antyder at % av personer med ASF får epilepsianfall. Risikoen er størst i de første par leveår og i ungdomsårene. Hvis det forekommer utviklingshemming og cerebral parese øker risikoen for å få epilepsi ytterligere. Dette er sannsynligvis uttrykk for en mer alvorlig underliggende lidelse i hjernen. Det er også økt forekomst av ASF hos barn med alvorlig epilepsi. Måling av hjernens elektriske aktivitet kan gjøres ved hjelp av EEG. Personer med ASF kan ha unormalt EEG eller endret bakgrunnsaktivitet. Betydningen av er foreløpig usikker, men mye tyder på at det kan ha betydning for blant annet kognitiv funksjon. HVORDAN STILLES DIAGNOSENE? Diagnosen epilepsi stilles på bakgrunn av nøyaktige observerbare symptomer på anfall. Det tas et eller flere EEG, og svært ofte tas det også MR bilder (magnet-tomografi-undersøkelse) av hjernen. Ulike kartleggingsverktøy blir brukt for å finne ut om symptomene er forårsaket av epilepsi eller autisme. Et viktig hjelpemiddel for å skille mellom epilepsianfall og atferd som skyldes ASF, er å gjøre EEGregistrering samtidig med video-opptak. Noen ganger kan det være vanskelig å gjennomføre ulike undersøkelser for pasienter med ASF. Undersøkelser medfører avbrekk i vanlige rutiner og pasientene har ofte ikke kognitive ressurser til å forstå hvorfor de må gjennomføres. Mange kan også være så motorisk urolige at for eksempel EEG-registreringer kan være vanskelig å tolke. Avdeling for kompleks epilepsi (AKE) ved Oslo Universitetssykehus (tidligere SSE) har gode erfaringer med å gjennomføre 24-timers EEGregistreringer. Forutsetningen for en vellykket gjennomføring av undersøkelsen har vært god planlegging og individuell tilrettelegging i samarbeid med pasient og pårørende eller andre omsorgspersoner. Personalet ved AKE kartlegger den enkeltes funksjon og utveksler informasjon med pasient, pårørende eller annen omsorgsperson ved hjelp av et standardisert telefonkartleggingsskjema i forkant av innleggelsen. Innleggelse og opphold ved AKE tilrettelegges i forhold til den enkelte pasient. Det kan være vanskelig å stille diagnosen autisme hos et barn med epilepsi. Motsatt kan det være vanskelig å stille diagnosen epilepsi hos en person med ASF. En vanskelig anfallssituasjon kan gi symptomer og atferd som også finnes hos personer med ASF. Den som stiller autismediagnosen hos barn med epilepsi bør derfor ha inngående kompetanse på begge diagnosegruppene. HVORDAN SKILLE EPILEPSI OG AUTISME? Det er ofte en stor utfordring å skille epileptiske anfall fra atferd som skyldes ASF eller psykiske lidelser. Pasienten bør henvises til nevrolog i spesialisthelsetjenesten for videre utredning og behandling. Ved behov kan pasienten henvises videre til AKE ved Oslo Universitetssykehus, som har landsdekkende behandlingsfunksjon for dobbeltdiagnosen epilepsi og autisme. Her finnes også et Regionalt Kompetanse-senter for epilepsi og autisme, Helse Sør-Øst. Utredning foregår blant annet med døgn EEG-registrering, samt nøye observasjon og kartlegging av anfallssuspekt adferd. Det brukes også kartleggingsverktøy som forsøker å fange opp hvilke miljøbetingelser som ser ut til å kunne framprovosere anfall. Kartleggingen skjer i samarbeid med nærpersoner som kjenner pasienten godt. Personalet med god kompetanse og lang erfaring vil analysere og vurdere resultatet av kartleggingen sammen med EEG-svar. Svarene vil kunne si noe om atferden skyldes epileptiske anfall og hva som utløser dem. Behandling Til en viss grad er det mulig å forebygge anfall ved en regelmessig livsstil. Søvnmangel, lite mat, stress, alkohol og uregelmessig inntak av medisiner kan utløse epileptiske anfall hos enkelte personer. Å bedre den fysiske formen kan bidra til at enkelte får færre anfall. Det er vanlig å behandle epilepsi med antiepileptisk medisin, mange av disse medisinene kan ha bivirkninger. Disse bivirkningene kan være vanskelig å oppdage hos mennesker med autisme, fordi de kan ha problemer med å formidle symptomene på bivirkninger. Hos denne gruppen må man være ekstra observant på endringer i atferd, humør og/eller søvnbehov. Personer som ikke har tilfredsstillende effekt av medisiner kan vurderes med tanke på ulike former for epilepsikirurgi. Dette gjelder i like stor grad mennesker med ASF. Oppfølging og kompetanseoverføring Når utreding og behandling foregår i spesialisthelsetjeneste er det viktig med undervisning og kompetanseoverføring til pårørende/ nærpersoner, kommunehelsetjenesten og den pedagogiske tjeneste. Det anbefales å ha samarbeidsmøte i etterkant av innleggelsen i sykehus, videooverført eller ved besøk. 2 3

4 ASF regnes som en kronisk tilstand. Det finnes ikke helbredende behandling av ASF. Oppfølgingen fra det offentlige hjelpeapparatet skal bidra til at personen og familien får mulighet til å mestre situasjonen og oppleve best mulig livskvalitet. For mange med ASF kan det være aktuelt å bruke alternative metoder for kommunikasjon, slik som bilder eller tegn. Studier tyder på at trening av sosiale ferdigheter kan være nyttig og føre til en bedre prognose. Dette bør starte så tidlig som mulig. Et helhetlig og individuelt behandlingsopplegg med langsiktig perspektiv på oppfølging er nød vendig. Dette krever et tverrfaglig samarbeid mellom flere faggrupper, som helsesøster, lege, psykolog, spesialpedagog med flere. Forløpet av epilepsi er ulikt fra person til person. Noen fortsetter å ha anfall til tross for medisiner, mens andre blir anfallsfrie, og kan eventuelt slutte med medisiner. Blant personer med dobbeltdiagnosen epilepsi og ASF er det flere enn i epilepsipopulasjonen for øvrig, som ikke blir anfallsfrie til tross for behandling. Symptomene på ASF kan i enkelte tilfeller bedres dersom en klarer å behandle epilepsien. Hvordan tilstandene virker på hverandre er ikke godt kjent, men noen studier antyder at vellykket behandling av epilepsien kan gi bedring av symptomene på ASF. Å leve med sykdommene En generell regel bør være at personer med dobbeltdiagnosen epilepsi og ASF bør leve så vanlig som mulig. Det stilles store krav til familier, og de vil trenge oppfølging fra forskjellige deler av helsevesenet og kommunen. Opprettelsen av ansvarsgrupper, oppfølging av 4 habiliteringstjeneste, utarbeiding av individuell plan og individuell opplæringsplan vil ofte være nødvendig. Noen høyt fungerende autister vil kunne ta utdanning og ha ordinært arbeid. Men ofte vil personer med ASF og epilepsi, spesielt ved samtidig utviklingshemming, ha behov for tilrettelagt skole, utdanning, arbeid og bolig. NYTTIGE NETTSTEDER FOR INFORMASJON OG LITTERATURHENVISNINGER Norsk Epilepsiforbund. Autismeforeningen: Regionalt kompetansesenter for epilepsi og autisme, OUS, AKE: Autismeenheten: Familienettet: Dersom du har spørsmål, behov for informasjon, råd eller veiledning, ta kontakt: autismeogepilepsi@ous-hf.no

5 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og samliv Epilepsi og svømming Barn med epilepsi H Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018 u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial

Detaljer

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Epilepsi og

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Medisiner. - Gjør mange anfallsfrie

Medisiner. - Gjør mange anfallsfrie O Medisiner - Gjør mange anfallsfrie MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Epilepsi og ansettelse

Epilepsi og ansettelse R HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen ISBN 978-82-93215-11-0

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner

Detaljer

For tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene

For tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

Epilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om

Epilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om J Epilepsi og førerkort Helsekravene du må vite om FØRERKORTKLASSER Helsekravene knyttet til epilepsi og førerkort skiller mellom: Førerkortklasse 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbiler, mopeder, motorsykler,

Detaljer

Hva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall

Hva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker

Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018 u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg

Detaljer

Epilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet

Epilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall. - PNES: Like alvorlig som andre anfall

Psykogene, ikke-epileptiske anfall. - PNES: Like alvorlig som andre anfall Q Psykogene, ikke-epileptiske anfall - PNES: Like alvorlig som andre anfall HVOR VANLIG ER PNES? FORORD: Psykogene, ikke-epileptiske anfall, kan ligne på alle typer epileptiske anfall fra fjernheter til

Detaljer

Epilepsi og utdanning

Epilepsi og utdanning E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G Epilepsi og fysisk aktivitet - Vær aktiv på ditt vis HVA ER EPILEPSI FORORD: Norsk Epilepsiforbund ønsker at alle med epilepsi kan leve et så normalt liv som mulig, ut i fra sine forutsetninger. Dette

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet 19.03.2015 Disposisjon Sykepleier/vernepleierrollen Arbeidsmodell, 3 fasemodellen Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Eksempler på kartleggingsverktøy

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

U Epilepsi og samliv

U Epilepsi og samliv U HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen Gestaltterapeut, Sigvor

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012 Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE En sårbar pasientgruppe Arbeidsmodell 3-fasemodell basert på samarbeid mellom

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Epilepsi og medisiner

Epilepsi og medisiner Epilepsi og medisiner GODE RÅD - Ta medisinene regelmessig Epilepsimedisiner har et smalt terapeutisk vindu. Det betyr at man kan være sensitiv for endringer i medisineringen. Det er derfor viktig å ta

Detaljer

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling

Detaljer

Arbeids- og strategiprogram

Arbeids- og strategiprogram Arbeids- og strategiprogram 2012 2014 Om arbeids- og strategiprogrammet Arbeids- og strategiprogrammet er Norsk Epilepsiforbunds styringsdokument som legger føringene for organisasjonens arbeid i den inneværende

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske

Detaljer

Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme

Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Epilepsi og ASD Hva er epilepsi og hva er autisme Forekomst Epilepsi

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen

Detaljer

Epilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på

Epilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på Epilepsirehabilitering Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding fremme mestring i hverdagen fokus på rehabilitering mestring i hverdagen Meldingens innhold: Epilepsi, tilleggsutfordringer og rehabiliteringsbehov

Detaljer

1. Ansettelseskommune:

1. Ansettelseskommune: 1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,1% 51,9% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 48,1% Nedre Eiker kommune 51,9% N 108 2. Utdanning:

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon

Detaljer

1. Ansettelseskommune:

1. Ansettelseskommune: 1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 56,7% 50% 40% 43,3% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 56,7% Nedre Eiker kommune 43,3% N 97 2. Utdanning:

Detaljer

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger Rapport laget: 09.jun.2017 Undersøkelsesperiode: 06.feb.2017-01.apr.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate: 97 Skjema til: Skjema vil bli utlevert

Detaljer

Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 - Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken kompetanse

Detaljer

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Når det gnistrer i hjernen

Når det gnistrer i hjernen NORSK EPILEPSIFORBUND Når det gnistrer i hjernen - Fagkonferanse om subklinisk aktivitet Rehabilitering - 2009/3/0104 Rapport vedrørende prosjektet Når det gnistrer i hjernen FORORD Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Årsrapport 2013

Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Årsrapport 2013 Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Årsrapport 2013 Innledning Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør-Øst er organisert under Avdeling for kompleks epilepsi, SSE,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlige

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst

Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst Landets eneste spesialsykehus for pasienter med kompleks epilepsi Sykehuset mottar pasienter fra

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Ellen Pettersen, fagutviklingssykepleier Solbergtoppen rehabilitering, SSE. Eksisterende tilbud Diagnoseavklaring (2-3 uker) Kartlegging

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer