Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Transkript

1 Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune

2 Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo kommune har i samarbeid utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ADHD. I denne manualen beskrives det hvilken rolle de enkelte aktørene har i behandling og oppfølging av barn og unge med ADHD. Det foreligger manualer for henholdsvis foresatte, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fastlege, psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og barneverntjenesten. Disse manualene foreligger både i elektronisk versjon og i papirversjon. Alle manualene er bygget opp på samme måte og er basert på modell fra Sykehuset Østfold, behandlingslinje for barn og unge med ADHD. Innrammet tekst går igjen i alle. Generelt om uro og konsentrasjonsvansker Det er mange årsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn og unge. Det kan være forhold både i og utenfor barnet/den unge som kan være en mer sannsynlig eller medvirkende årsak til de aktuelle symptomene. Det kan dreie seg om somatisk sykdom, reaksjon på aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og unge som lever under dårlig omsorg, sykdom hos foreldre og andre forhold. 2

3 Manual for barnehage Generelt om ADHD ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er betegnelsen på en av de hyppigst forekommende tilstandene innen psykisk helsevern for barn og unge. ADHD, som er diagnosebetegnelsen i diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen, kalt DSM, står for Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder, mens Verdens helseorganisasjon i sin diagnosemanual, ICD, bruker betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. Betegnelsen ADHD er mest utbredt og vil bli brukt videre i manualene. ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive (uoverveide) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. En undergruppe av ADHD har lite, eller kun lettere grad av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5 %. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem, barnehage og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en-til-en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal være av en slik karakter at de har ført til en funksjonsnedsettelse hos barnet for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUP). Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foresatte sliter i samhandlingen med barnet er ikke uvanlig. Andre utviklingsforstyrrelser, psykiske, atferdsmessige eller familiære vansker utelukker ikke ADHD. Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for ulike tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i barnehage og skole og eventuelt medisinering. Individual-, familie- eller gruppeterapi kan være aktuelt i forhold til tilleggsvansker. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet

4 Generelt om oppfanging Det er viktig at barn og unge med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foresatte, barnehagen/skolen og helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Barnehagens rolle ved oppfanging Kunnskap om tilstanden Barnehager har en nøkkelrolle i forhold til oppfanging. Det er derfor viktig at man har god og faglig oppdatert kunnskap om ADHD (og andre vansker), og vet hvordan tilstanden kan fortone seg på ulike alderstrinn. Førskolebarn Førskolebarn er ofte urolige, de konsentrerer seg dårlig, eller er impulsive. Bekymringer som varer ved over tid må tas alvorlig, enten det er i hjemmet eller i barnehagen, spesielt dersom allmennpedagogiske tiltak ikke har ført til bedringer. Hyppige konflikter med andre barn, at barnet følger dårlig med i voksenstyrte aktiviteter og fyker fra en aktivitet til den neste, er vanlige kjennetegn hos førskolebarn med ADHD. Mange har også hatt vansker fra de var nyfødt, for eksempel i forhold til søvn og mat. Slike vansker kan imidlertid også skyldes andre forhold. Motoriske vansker og språkvansker kan være en integrert del av bildet. Barnehagen må utarbeide interne rutiner ved bekymring for et barn Personalet i barnehagens sin viktigste oppgave er å foreta observasjoner som grunnlag for å kartlegge hjelpebehov hos barn med vansker. Tiltak skal iverksettes så tidlig som mulig. Barnehagen kan som del av sin egen vurdering fylle ut vedlagte sjekkliste for barnehager, og eventuelt gjøre det samme for andre normalt urolige eller konsentrasjonssvake barn på avdelingen. Er det bekymring rundt barnet skal dette drøftes med foresatte. Barnehagen skal, etter foresattes skriftlige samtykke, ta kontakt med koordinerende instans i bydelsadministrasjonen/pedagogisk fagsenter for drøfting av barnets vanske og vurdere eventuell viderehenvisning til PPT eller fastlege. 4

5 Kontakt med foresatte Foresatte kan reagere ulikt når barnehagen tar opp en bekymring for barnets konsentrasjon og oppmerksomhet.. At bildet er ulikt hjemme og i barnehagen er ganske vanlig. Ønsker man å drøfte henvisning med foresatte, bør en bruke uttrykk som hjelp til å kartlegge barnets vansker, eller deres uro og konsentrasjonsvansker, for å kunne gi barnet et godt barnehagetilbud. Velger man å snakke om utredning av konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, er det viktig å påpeke at vansken kan hjelpes med tiltak i barnehagen. Overgang til skole Det er viktig at informasjon om barnets fungering overleveres til skolen etter skriftlig samtykke fra foresatte. Generelt om henvisning Det er lege (i hovedsak fastlegen) som henviser til BUP. (se Henvisningsskjema) Legen bør innhente skriftlig informasjon, observasjoner og vurderinger fra foreldre, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage / skole, barnevern og eventuelt andre. Barneverntjenesten har også henvisningsrett til BUP, men sender kopi av henvisning til fastlege med foresattes skriftlige samtykke. Barnehagens rolle ved henvisning Ved mistanke om uro, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker er det viktig å informere foresatte om dette. Henvisninger til hjelpeapparatet skjer i samarbeid med foresatte. Dersom barnehagen vurderer at barnet har behov for tiltak for å utvikle seg på en god måte skal barnehagen ta kontakt med bydelsadministrasjonen / pedagogisk fagsenter for vurdering om videre henvisning til PPT. Foresatte kan velge å starte en utredning hos fastlegen eller helsestasjon. Velger de dette, skal barnehagen skrive en pedagogisk rapport som kan tas med til fastlegen. Foresatte bør informeres om at informasjon fra andre instanser vil være viktig i utredningen. 5

6 Generelt om utredning/diagnostisering ADHD diagnose stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUP. Tilsendte vurderinger fra barnehage, skole, PPT, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege og barneverntjenesten er av stor betydning for BUP i dette arbeidet. Det finnes ingen blodprøve eller enkelttest som gir diagnosen. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller kun atferdsvansker, får ikke ADHD-diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best kan forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men også komme med forslag til tiltak. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 Barnehagens rolle ved utredning Barnehager spiller en svært viktig rolle ved kartlegging av vansker hos barn. Personalet må hele tiden ha en referanse til andre i aldersgruppa. Barnehagen er en viktig samarbeidspartner for PPT sitt utredningsarbeid. Samtale med foresatte, pedagogisk leder, observasjon i gruppa og eventuell testing av barnet, er viktige elementer i dette. Barnehagen vil dessuten ofte bli bedt om å fylle ut sjekklister eller spørreskjemaer. Disse dekker som regel både ADHD-symptomer og andre vansker. For skåringens del er det av betydning at man fyller ut etter beste skjønn, også der man er usikker. På den måten får man et inntrykk av symptomenes omfang og type. At barnehagen får anledning til å utdype svarene sine skriftlig eller i samtale, er sentralt. Barnehagen skal ha utarbeidet en pedagogisk rapport om barnets utvikling og funksjonsnivå. På området sosial kompetanse inngår lek, samarbeidsevne, vennskap, konfliktnivå, trivsel og ressurser. 6

7 Generelt om oppfølging og tiltak For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige: Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foresatte, barnehagen / skolen og andre. Det er viktig med informasjon og kunnskap både om ADHD generelt og hvilken betydning det har for den enkelte. Det må også gis informasjon om tilleggsvansker, utfordringer og tiltak. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnet/ungdommens ressurser. Tiltak må være individuelt tilrettelagt og omfatte veiledning til foresatte, samtaler med barnet/ ungdommen, tilrettelegging i barnehage / skole og eventuell medikamentell behandling. Tiltakene må ha et langsiktig perspektiv. Det kan være behov for ulike former for tilrettelegging i ulike livsfaser. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barnehage til skole, barne- til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring og ved myndighetsalder. For foresatte og barnet/ungdommen er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til. Et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet er viktig. For barn og unge med omfattende hjelpebehov over tid er ansvarsgruppemøter og Individuell Plan nyttige elementer i slikt samarbeid. Bydelene er ulikt organisert, men i hver enkelt bydel skal det være avklart hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. Barnehagens rolle ved oppfølging og tiltak Behov for kompetanse, kunnskap, ferdigheter, observasjon og samarbeid Ved behov kan barnehagen få råd og veiledning og øke sin kompetanse om ADHD gjennom samarbeid med pedagogisk fagsenter i bydelen. Oversiktelig struktur i barnehagedagen, tydelige klare forventninger og forklaringer er gunstig for mange Iverksatte tiltak må være under kontinuerlig vurdering. Stagnerer barnet i utviklingen, eller om nye vansker dukker opp, må barnehagen melde fra om dette til foresatte. Dersom barnet er under utredning og/eller oppfølging av andre instanser, må barnehagen, etter samtykke fra foresatte, informere de som er involvert. Dersom barnet ikke tidligere er utredet av PPT, må barnets situasjon vurderes i samarbeid med koordinerende instans i bydelen. Det er et langsiktig perspektiv i oppføl- 7

8 gingen av barn med ADHD. Det innebærer bl.a. at hjem, barnehage og hjelpeapparat bør legge opp til samarbeid over tid og sikre en god overgang mellom barnehage og skole. Dette bør organiseres gjennom overgangsmøter mellom foresatte, skole og barnehage i forkant av skolestart. Allmennpedagogiske tiltak og/eller spesialpedagogisk hjelp De fleste barn med symptomer på ADHD trenger en tilrettelagt barnehagedag. Omfanget av støttetiltak kan variere og må vurderes i det enkelte tilfelle i nært samarbeid med foresatte. Tiltak som iverksettes kan være styrking av pedagogiske bemanning/ekstra personalressurs, veiledning og kompetansehevende tiltak. Dersom barnet har vedtak om spesialpedagogisk hjelp (opplæringslovens 5-7) er det fagsenteret/koordinerende enhets oppgave å effektuere denne i samarbeid med barnehagen. Spesialpedagoger veileder i barnehagene og har et medansvar i å utarbeide en plan for spesialpedagogisk hjelp. De vil også ha et ansvar for å vurdere barnets utvikling. Dette forutsetter et samarbeid mellom barnehage, pedagogisk fagsenter, hjem og PPT. 8

9 Generell informasjon og brosjyremateriell om AD/HD kan fås fra: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi: Nettside: tlf , e-post: ADHD Norge: Nettside: tlf.: , e-post: Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Nettside: 9

10 10

11 11

12 Det finnes følgende manualer: Manual for barnehage Manual for skole Manual for foresatte Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Manual for barnevern Manual for BUP Manual for fastlege Manual for PPT Grafisk design: Pagina AS