For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For deg som er taxi- eller buss-sjåfør"

Transkript

1 T

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund ISBN REVIDERT November 2011 Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. Transport av mennesker med epilepsi Mennesker med epilepsi har i en del tilfeller krav på transport med for eksempel taxi til og fra arbeid, skole eller fritidsaktiviteter. Mennesker med epilepsi er stort sett som alle andre mennesker. Det er i utgangspunktet ikke noen særskilte problemer du skal ta hensyn til når du skal transportere mennesker med epilepsi. Epileptiske anfall Epileptiske anfall deles inn i to hovedgrupper; generaliserte og fokale. De generaliserte anfall er anfall som påvirker hele hjernen, mens de fokale anfallene er anfall som kun påvirker deler av hjernen. GENERALISERTE ANFALL: Absenser: Dette er småbarnas epilepsi. Anfallene oppstår uten forvarsel, og varer i få sekunder. Anfallene gir midlertidig bevissthetstap, men vil ikke kunne oppdages med mindre man for eksempel er i en samtale med vedkommende. Mennesker som har absenseanfall har ofte behov for at man sikrer seg at de har fått med seg det som er sagt. Er du usikker på om han/hun har fått med seg det du har sagt, så spør. Myoklonier: Disse anfallene opptrer hyppigst i forbindelse med oppvåkning. De arter seg som kortvarige rykk i armer/ben. Anfallstypen er spesielt utbredt blant tenåringer. Generaliserte Toniske Kloniske Anfall (krampeanfall). Dette er den anfallstypen de fleste forbinder med epilepsi. Anfallets navn beskriver hvordan det ser ut: 1

3 Først går personen inn i en tonisk fase. I denne fasen blir man bevisstløs, faller om og blir helt stiv i kroppen. Hos noen kan man høre det som kalles det epileptiske skrik, som er et litt underlig mekanisk skrik som oppstår når luften presses ut av lungene. I denne første fasen kan man også se at man blir gusten, og kanskje til og med blå i huden i ansiktet. Dette er imidlertid ikke farlig. Fasen går over etter ca sekunder og da gjenopptas pustningen. Den andre fasen er den kloniske fasen, her ser man de generelle rykningene. Ved GTK anfall ser man stort sett parallelle rykninger på venstre og høyre side av kroppen. Vær rolig, anfallet er i all hovedsak ikke farlig, og går over av seg selv etter et par minutter. Dersom anfallet varer over 5 minutter skal man kontakte Ved et GTK-anfall under transport kan det være lurt at man stopper taxien og går bak og ser til vedkommende som har anfall. Legg noe mykt under hodet (en jakke eller lignende), slik at personen ikke slår seg. I buss kan man be en av passasjerene om å hjelpe til. Dersom personen ligger ulendt til, kan det være lurt å flytte vedkommende, men gjør ikke dette med mindre det er helt nødvendig. Atoniske anfall: Dette er anfall hvor man plutselig og uventet mister all muskeltonus (muskelkraft), og synker sammen som en melsekk. Anfallene er svært kortvarige, men medfører ofte store skader. Mennesker som har mange slike anfall pr dag trenger av og til hjelpemidler som beskytter hodet. FOKALE ANFALL: Fokale anfall med bevart bevissthet: Disse anfallene kan oppleves som rykning i en hånd/fot, en underlig følelse i magen, rar smak i munnen eller andre psykiske eller motoriske symptomer. Felles for denne anfallstypen er at man er bevisst. Noen kan være utrygge i situasjonen, og ha behov for hjelp og støtte. Anfallene varer stort sett i ca 5 minutter, og er ikke farlige. Fokale anfall med nedsatt bevissthet er de aller vanligste epileptiske anfallene. Ved denne typen anfall er bevisstheten alltid nedsatt, men man faller ikke. Personen kan gjøre underlige ting under anfallet, som å gjenta ord eller aktiviteter, vandre planløst rundt eller sågar å kle av seg. Mange misforstår hva disse anfallene egentlig er. Den manglende kunnskapen rundt slike anfall kan gjøre det vanskelig for de som har anfallene. Førstehjelpen består i å skjerme vedkommende, og ta tiden. Dersom anfallet går over 20 minutter, bør man ringe NÅR DU ER USIKKER: En del mennesker med epilepsi har planlagt transport til og fra skole eller arbeidssted. I disse tilfellene blir ofte buss og taxisjåfører kjent med vedkommende og har gode forutsetninger for å kunne håndtere anfallene. Andre ganger opplever man at en passasjer plutselig får et anfall. Dette kan enten være et debutanfall, eller det kan være ledd i en allerede diagnostisert epilepsi. Dersom man er usikker er det mulig å kontakte Her har de medisinsk personell som er spesialisert på å håndtere krisesituasjoner. De vil kunne guide deg gjennom situasjonen på en god måte, og eventuelt sende av gårde en ambulanse om det skulle være nødvendig. Norsk Epilepsiforbund (NEF) Norsk Epilepsiforbund arrangerer kurs om epilepsi for ulike målgrupper etter henvendelse til forbundet. Trenede informatører gjennomfører disse kursene. Dersom dette er aktuelt for din arbeidsplass, kontakt NEF på telefon eller pr e-post nef@epilepsi.no Førstehjelp ved epilepsianfall (GTK, krampeanfall) Ring ved anfall over 5 min varighet VÆR ROLIG Ta tiden IKKE putt noe i munnen Beskytt hodet EpILEpsIanFaLL Svært mange mennesker vil i løpet av livet oppleve å få et epileptisk anfall. Noen av disse vil få diagnosen epilepsi. Det finnes ulike typer anfall der GTK kanskje er det mest kjente. Det er viktig at du bryr deg. Mer informasjon om epilepsi? Kontakt Norsk Epilepsiforbund på telefon eller se 2 3

4 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse Epilepsi og samliv Epilepsi og svømming Barn med epilepsi T Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Om brosjyren. Håper brosjyren gir deg de svarene du søker og at det vedlagte hefte er et nyttig redskap for deg. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær

Om brosjyren. Håper brosjyren gir deg de svarene du søker og at det vedlagte hefte er et nyttig redskap for deg. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær Om brosjyren Denne brosjyren er et hjelpemiddel for nære omsorgspersoner som vurder om partneren trenger sykehjemsplass eller som har en partner på sykehjem. Brosjyren er delt inn i fire hovedkapitler.

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

organisasjonen Voksne for barn

organisasjonen Voksne for barn organisasjonen Voksne for barn INNHOLD Forord side 1 Petters historie side 2 Idas historie side 4 Hva er rus? Side 6 Hva er rusmisbruk? Side 7 Du er ikke alene Side 8 De vanligste rusmidlene Side 9 Hvordan

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom?

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom? Felles forberedelse før klassebesøket Det er viktig at det er to personer på klassebesøket, en fra skolen (helsesøster, PP- eller skolerådgiver) og en fra psykisk helsetjeneste (kommunal eller DPS.) De

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Å hjelpe noen med et cannabisproblem

Å hjelpe noen med et cannabisproblem Å hjelpe noen med et cannabisproblem En guide i mental førstehjelp Hva er mental førstehjelp ved problematisk cannabisbruk? Førstehjelp er hjelp som blir gitt til syke og/eller skadde mennesker frem til

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom

Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom Innhold FORORD... 4 HVA ER SPIELMEYER-VOGTS SYKDOM?... 5 Forekomst... 5 Sykdommens årsak... 5 SPIELMEYER-VOGTS SYKDOM OG ARV... 5 MEDISINSK FORSKNING...

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Hverdagsliv med. Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet. med kognitive endringer

Hverdagsliv med. Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet. med kognitive endringer Hverdagsliv med kognitive endringer Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet med kognitive endringer Hverdagsliv med kognitive endringer Praktiske råd for deg som lever hverdags livet med kognitive

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Enkle råd. når livet er vanskelig

Enkle råd. når livet er vanskelig Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Et hefte om CHARGE syndrom

Et hefte om CHARGE syndrom Et hefte om CHARGE syndrom CHARGE syndrom er en meget kompleks tilstand, og personer med CHARGE syndrom kan ha veldig ulike utfordringer i livet. Med dette lille heftet ønsker vi å gi en enkel og lettfattelig

Detaljer

Vold i nære relasjoner hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet. lokale amordning av kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

SVARTE VEIKART: DEPRESSIV TENKNING Torkil Berge og Arne Repål 1

SVARTE VEIKART: DEPRESSIV TENKNING Torkil Berge og Arne Repål 1 SVARTE VEIKART: DEPRESSIV TENKNING Torkil Berge og Arne Repål 1 Tenk deg at du er på arbeid og møter en kollega som ikke hilser på deg. Du blir lei deg, og du grubler på om han har fått noe imot deg. Senere

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer