Proaktive strategier hva er dét, og

Transkript

1 Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen?

2 Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltagelse i samfunnet (Emerson m.fl., 1996).

3 Problematferd Problem atferd, vil som annen atferd, oppstå, bli formet og forsterket i samspillet mellom personen og omgivelsene. Å fremvise problematferd er en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine på. Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd gi problematferd en funksjon: Enten for å oppnå ting, som: trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet. Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter som for eleven vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.

4 GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV PROBLEMATFERD Generelt dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Utsatt for misbruk Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbare Mestring av stress Negative selvbilder Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder

5 Effektive tiltak har: Fokus på arenaen som helhetlig situasjon og som et system Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002)

6 Forskning om tiltak i skolen Eksklusjon og straff er den mest vanlige, reaksjon på problematferd i skolen, men er ineffektiv for å redusere problematferd og forbedre skolens sosiale kultur Straff og eksklusjon uten samtidig å ha et proaktivt støttesystem for problematferd gir økt: Aggresjon Hærverk Trusler Skoletretthet Skulk, komme for sent (Patterson, reid & Dishon, 1992; Walker m. fl, 1996; Gottfredson & Skroban, 1996; Mayer, 1995; Gottfredson & Skroban, 1996)

7 PROAKTIVE STRATEGIER REAKTIVE STRATEGIER Miljø tilrettelegging Lære nye ferdigheter Direkte behandling Etter lunsj PAST/SET Helhetlig tenkning Situasjoner Samhandling Belønning Attraktive aktiviteter Måter å gi beskjeder på. Mål med beskjedene. Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Sosial ferdighetstrening Sinnemestringsstrategier Kommunikative ferdigheter - Be om pause - Kunne velge Pedagogiske ferdigheter Generelle Ferdigheter - Selvstendighets trening, forskning viser at det er sammenheng mellom grad av selvstendighet og atferdsproblematikk Basert på en analyse/ kartlegging Forsterker skjemaer - formidle forsterker som oppmerksomhet på ønsket istedenfor uønsket atferd Stimulus kontroll - Utløst av krav: endre kravet, lære å tolerere krav Stimulus metting - Det å ha litt tilgang på goder Medisiner Diett endringer

8 Støtte og utvikling av positiv atferd Multi-komponent modell 1-5% 5-10% Individuell Intervensjon: - enkelte elever - basert på vurdering - intensiv, langsik4g vurdering Gruppe intervensjon: - noen elever (i risiko) - effek4ve stø:e4ltak - 4dsavgrenset intervensjon 80-90% Universell Intervensjon: - Alle elver - Alle se=nger - Forebyggende - Proak4v

9 Kjernekomponenter: - Kommunikasjon- og relasjonskompetanse - Ros / oppmuntring / belønning / posi4ve konsekvenser - Grensese=ng/forutsigbare nega4ve konsekvenser - Problemløsning - Veiledning oppfølging av ansa:e Stø?ekomponenter: - Innlæring av definerte posi4ve regler (PAST, hva vi forventer vs det vi ikke ønsker) - Effek4ve og gode beskjeder - Regulering av følelser (sinne mestring) - Sosial ferdighetstrening (PREPARE 1999) - Klasse og undervisningsledelse (ferdigheter 4l de som samhandler med barna) - Kartlegging og analyse av arerd Universelt (alle barna)

10 Selektert (noen i risikogruppen) Gruppetiltak Økt sosial ferdighetstrening ART jfr utdanningsdirektoratet 2007 Økt oppfølging og stø?e (planer for forsterkning, begrense antall personell, bli mø: om morgenen) Økt skolefaglig stø?e og Ilre?elegging (struktur, dagsplaner, fluency, pauser, hvordan lærer barnet) Økt foreldresamarbeid Forebyggende klasseromsstrategier. (Tegnøkonomisystem for stø:e prososial arerd)

11 Indikert (få, i høy risiko) Individuell intervensjon Individuell anerdsstø?eplan, Iltak og oppfølging. Past plan. Intensiv sosial ferdighetstrening selvkontroll Foreldresamarbeid, økt veiledning Il lærere Samarbeid ulike tjenesteområder (IP)

12 Planer for dagen SET School Evaluation Tool (SET) er utviklet av Todd, A.W., Lewis-Palmer. T., Horner, R.H., Sugai, G., Sampson, N.K., & Phillips, D. ved Universitet i Oregon (2005) Forventninger definert Undervisning av forventningene Pågående systemer for anerkjennelse av forventet atferd Systemer for å håndtere problematferd Overvåknings- og beslutningsprosesser Styring av teamutvikling Kommunal og ekstern støtte

13