Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
|
|
- Selma Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark
2 Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev Hva betyr tilpasset opplæring for ulike grupper elever? Hvilken sammenheng kan det være mellom tilpasset opplæring for elevene og samarbeid med elevens foreldre/foresatte?
3 Hva viser undersøkelser om elevenes skolefaglige utbytte og foreldresamarbeid? Foreldrenes engasjement i elevenes skolegang motiverer barna og påvirker deres skoleprestasjoner på en positiv måte. Det er positiv sammenheng mellom et godt samarbeid mellom hjem og skole, foreldrestøtte og barnas skolefaglige prestasjoner, deres sosiale ferdigheter, barnas trivsel i skolen, relasjonene mellom elev og lærer og relasjoner mellom elevene i en klasse (Nordahl, 2007), (jf. Baker, 2006; Cummins, 2000).
4 Hva er viktig for et godt samarbeid mellom hjem - skole? Lærere som kjenner foreldrene, møter dem med større respekt og har en mer positiv holdning til eleven, sammenliknet med lærere som ikke kjenner foreldrene. For at relasjonen og samarbeidet mellom hjem og skole skal bli godt, er det viktig at lærerne kjenner og forstår elevenes bakgrunn. De må ha kunnskap om hvilke normer, verdier, språk, læringssyn og forventninger barnet møter i sitt hjemmemiljø, og hva foreldrene forventer av skolen. For foreldrene er det viktig å vite hvordan læreren vurderer elevene, og hvordan de kan støtte barnets skolefaglige læring (C. A. M. Banks, 2005).
5 Hva viser undersøkelser om samarbeid med minoritetsspråklige foreldre? Undersøkelser kan tyde på at samarbeidet mellom hjem og skole fungerer dårlig for foreldre som ikke kjenner det norske skolesystemet. Det skyldes at skolen som system er innrettet mot en majoritetskulturell og enspråklig foreldregruppe, og fordi mange lærer mangler kunnskap om språklig og kulturelt mangfold og hvordan det vil kreve andre tilnærminger og løsninger blant annet når det gjelder samarbeid med foreldrene (jfr. Boakaz 2007, Loona 1995, Sjögren 1996, Vedøy 2008)
6 Undersøkelser viser at Skolen i liten grad forholder seg til en flerspråklig og flerkulturell elev- og foreldregruppe, og at mangfold passer dårlig inn i mange skolers enspråklige og monokulturelle tenkning og praksis (jf. J. A. Banks & Banks, 2005; Gitz-Johansen, 2006; Lidén, 2001; Seeberg, 2006; Vedøy, 2008) Skolen har problemer med å etablere et jevnbyrdig samarbeid med foreldre med innvandrerbakgrunn (Loona, 1995) For å kunne påvirke i skolen må foreldrene beherske regler og koder, og mange føler seg underlegne både når det gjelder språket og kunnskap om skolesystemet (Sjögren, 1996). Foreldre med innvandrerbakgrunn har ofte en svært positiv holdning til skolen (Øzerk, 1992) Lærere opplever liten interesse for skolen og for elevenes opplæringssituasjon fra mange av disse foreldrene (jf. Agacanoglu, 2006; Kampmann, 1999; Lidén, 2001; Loona, 1995; Nordahl, 2007; Stave, 2003)
7 Minoritetsspråklige elever Antall språklige og kulturelle minoriteter i samfunnet, skole og barnehage har økt. Samarbeid hjem - skole vil være ekstra viktig for minoritetsspråklige elever sett på bakgrunn av at disse som gruppe i gjennomsnitt får lavere grunnskolepoengsum enn majoritetselevene, og at de oftere enn majoritetselever faller fra i videregående skole (jf. Bakken, 2003; Engen, Sand, & Kulbrandstad, 1997; Nes, Aasen, & Engen, 2003; Øzerk, 2003).
8 Faglige begrunnelser for samarbeid hjem - skole Motivasjon og læreforutsetninger, lærevilje og læreevne, er like mye kulturelt som individuelt og psykologisk betinget. Sammenfall i verdier gir motivasjon for å lære. Barnas motivasjon og læreforutsetninger øker dersom forholdet mellom hjem og skole er preget av verdifellesskap og interessefellesskap (Hoëm 1978, Engen 1989)
9 Å tilpasse opplæringa til elevens sosiokulturelle forutsetninger Eleven har språk- og kultur kompetanse som må være utgangspunktet for å lære mer og utvikle nye kompetanser Skolen må tilpasse undervisningen til språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å gi reell sjanselikhet for alle Det forutsetter kritisk blikk på innholdet/pensum (Gitz- Johansen 2009)
10 å tilpasse opplæringa til elevens sosiokulturelle forutsetninger Pedagogikken må legges til rette ut i fra gruppetrekk; kollektive kulturelle og språklige forutsetninger i tillegg til individuelle forutsetninger Utvalg av lærestoffet Personalets kulturelle kompetanse Språklige forutsetninger (Engen 2007)
11 To tilnærminger Deprivasjonsforståelse Kompensatorisk undervisning Ressursforståelse Flerkulturell undervisning Think enrichment rather than remediation when you design programs for ELL. Your ELL are not broken and they don t need fixing. (T&C 1997)
12 Foreldresamarbeid og innholdet i skolen Dersom foreldrene har en aktiv rolle i samarbeid med skolen, kan det bidra til at språklig og kulturelt mangfold kan bli mer verdsatt i skolen, samtidig som det viser at foreldrene har en viktig rolle i barnas liv (C. A. M. Banks, 2005).
13 En flerkulturell og anerkjennende pedagogikk En flerkulturell pedagogikk bygger på en anerkjennelse av forskjeller Alle mennesker har et behov for og en rett til sosial anerkjennelse. Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse. Det først når et menneske opplever anerkjennelse av egenskaper og prestasjoner som er forskjellige fra andre at de opplever anerkjennelse og mulighet for å forholde seg positivt til seg selv, verdsette seg selv (Honneth ref. i Gitz-Johansen 2009). Anerkjennelse er noe annet enn å tolerere forskjeller
14 Oppsummering Et forhold mellom hjem og skole som er preget av verdifellesskap støtter elevenes identitetsutvikling og gir gode forutsetninger for skolefaglig læring. Foreldrene på sin side trenger kunnskap om skolen, undervisningen og hvordan lærerne vurderer elevene for å kunne støtte elevene i skolearbeidet. Skolen og hjemmet til sammen vil kunne bidra til tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring forutsetter at både skolen og foreldrene er aktive deltakere i elevens læreprosesser. Uten et godt samarbeid hjem skole - er det vanskelig å snakke om tilpasset opplæring
15
Hva skal jeg snakke om?
Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerForeldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerLast ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ulikhet og fellesskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand Last ned Forfatter: Sigrun Sand ISBN: 9788275182416 Antall sider: 220 Format: PDF Filstørrelse:37.70 Mb Barnehagene vil i økende grad bli steder der barn og
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerInvolvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid
Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerLast ned Dobbeltkvalifisering. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Dobbeltkvalifisering Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Dobbeltkvalifisering Last ned ISBN: 9788232103133 Antall sider: 226 Format: PDF Filstørrelse:34.03 Mb Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet utgis i anledning av
DetaljerMorsmålet er hjertets språk
Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerVelk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerÅ anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold
Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold SPRÅKLØFTKONFERANSE Fredrikstad 6. november, 2014 Førstelektor Kari Spernes, Høgskolen i Østfold 1 Anerkjennelse Mangfold Anerkjennelse
DetaljerInformasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt
Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke
DetaljerHjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13
Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene
DetaljerSlik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr
Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Detaljerinvolvering av foreldre i
NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING Foreldresamarbeid og involvering av foreldre i barnehagens og skolens aktiviteter Sigrun Aamodt Den flerkulturelle barnehagen og skolen Kulturelt og språklig
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerKompetanse for mangfold. Bergen kommune
1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god
DetaljerFjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen
Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerFlerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?
03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerForeldresamarbeid. Alle skal med! Nasjonal Tema morsmål konferanse
Foreldresamarbeid Alle skal med! 20.11-14 Nasjonal Tema morsmål konferanse Det skal jeg prate om? Hva er skole-hjem samarbeid? Hvorfor viktig med skole-hjem samarbeid? Utfordringer og muligheter for et
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerUtvalg Nasjon HUS
Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerHva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid?
Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? 1 2 FUB og FUG Mange foreldre opplever samarbeidsproblemer Henvendelser - FUB topp 4 Henvendelser FUG topp 4 Samarbeidsproblemer(nedlaten
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerFlerspråklig pedagogisk praksis
Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerMotivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune
Motivasjon og begeistring Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune 2 Samarbeid mellom skole og hjem 3 Hvorfor skal vi samarbeide Felles mål Forskning Trivsel og trygghet Kunnskap om hverandre Nettverk
DetaljerKUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.
KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerForebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14
Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerLast ned På samme lag - Solrun Samnøy. Last ned
Last ned På samme lag - Solrun Samnøy Last ned Forfatter: Solrun Samnøy ISBN: 9788205473676 Antall sider: 133 Format: PDF Filstørrelse:20.97 Mb Hvordan kan skolen og hjemmet etablere et godt samarbeid?
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerErfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012
KOMPASS Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012 Målet er å gi tospråklige assistenter en innsikt i norsk barnehagetradisjon,,y yrkesetikk,,pedagogiske g refleksjoner og barnesyn. Studiet har
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerDet viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter
Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole
Tønsberg kommune «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole INNLEDNING «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerSamarbeid med hjemmet
Samarbeid med hjemmet Kristiansand, 07. juni 2016 Saleh Mousavi, NAFO 1 Involvering av foreldre Invitere foreldre til aktivt å delta i opplæringssituasjoner med barna gjennom ulike familielæringstiltak
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
DetaljerHerøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy
Styrking av læringsmiljøet i Herøy Hva har vi oppnådd så langt? Vi har gitt det pedagogiske personalet påfyll av kompetanse. Vi har gitt dem en arena for å diskutere fag og utvikling. Vi har klart å skape
DetaljerForeldreundersøkelsen
Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i
Detaljer"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn
"Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerLekser. Orientering 5. juni komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune
Lekser Orientering 5. juni 2018 komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune Lovmessig grunnlag og lekser Det er ikke noen direkte hjemler for lekser i opplæringsloven, men det er ikke ulovlig å
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerHøring om Østberg-utvalgets innstilling
Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige
DetaljerOm presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerJeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).
Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
DetaljerErfaringer fra KOMPASS
Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerEngen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist
DetaljerInternasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015
Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,
DetaljerTil elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som
Detaljerlntegrerings- og mangfoldsdirektoratet
Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høringssvar avgis på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_ horingsuttalelse/h2422874/
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerAlternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på
DetaljerTema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen:
Innhold denne sesjonen: Tema Morsmål - skole 1. Tospråklig fagopplæring noen tall og erfaringsutveksling v/ Sissel Persen og Katarina Skog Hundal, NAFO 2. Rutiner i Sandnes kommune v/ Kristi Finnbakk og
DetaljerTil lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerGodt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:
Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring
DetaljerForeldreundersøkelsen. Bakgrunn. 1, trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vgi.
Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1, 2. 3. 4. 5. 6. 7. Vgi Kryss av for hvilket års barnet går på: I - - 0 0 0 0 0 0 0 991 779 759 0 (Vår 2015) Nordre Modum ungdomsskole - - 0 0 0 0 0 0 0 54 48 49 0 - i (Vår
DetaljerSKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE
SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE 1. Bakgrunn Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole
Detaljer