1. Samling - oppstartsdag PIH

Transkript

1 1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Litt om motorikk og egenledelse 3. Tema: Kommunikasjon 4. Å sette mål for trening og stimulering 5. Å arbeide i TS-team 6. Om GAS 7. Gruppe: målsettingsarbeid Oppsummering og avslutning 1

2 PIH Enhetsleder, cand san Ida E. Vestrheim Spesialfysioterapeut Spesialpedagog Psykolog Sekretær Miljøarbeider Spesialergoterapeut Vernepleier Overlege IEV des- 09 2

3 HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering - et prosjekt - et program - et regionalt henvisningskompetansesenter 3

4 Historikk: Prosjekt Prosjektperiode Kombinert:Fagutviklingsprosjekt og forskningsprosjekt Mange bidragsytere Forskning Klinisk utviklingsarbeid resultert i flere rapporter 4

5 Nå: PIH er fra et regionalt henvisningskompetansesenter i Helse Sør- Øst Hva er det? Benyttes når tilstander er så sjeldne og/eller krever så spesialisert utredning og/eller behandling at utredning og/eller behandling må samles på ett eller få steder for at de som jobber med dette skal opparbeide god kompetanse. Hva gjør det? Et henvisningskompetansesenter skal ta imot pasienter i det aktuelle fagområdet, i tillegg til at senteret skal ha et særlig ansvar for å drive forskning, fagutvikling, veiledning og undervisning av fagfolk, pasienter og pårørende. Krav til bemanning er klinisk spisskompetanse og forskningskompetanse. (Helse Sør RHF, 2006) 5

6 Hva er sentralt for programmet? Bakgrunn: Foreldre ønsker å lære mer Foreldre ønsker å ta del i treningen Intensitet og fokusering øker ved samarbeid PIH programmet Hypotese: The child achieves optimal function within a supportive, low-stressing and good coping family context The parents have a leading role in the family and it is essential to offer parents assistance and support in reducing stress and finding good adaptation and coping solutions Lerdal (EACD 2007) 6

7 Program organisatorisk Program Intensivert Habilitering (PIH) - modell Kompetanse 2. Gr. samling HABU 1 uke Individuelle tiltak lokalt ca 4/5 måneder 3. Gr.s HABU 1 uke Individuelle tiltak lokalt fortsetter Info & Rekr. 1. Gr.samling 2 Uker Individuelle tiltak lokalt ca 3/4 måneder fase 2. fase 3. fase Ca 10 måneder. Samling 1 Uke , Samling 2 Uke 39, Samling 3 Vår 2011 IKKE TIDFESTET1 7

8 Forventninger 8

9 ET FAMILIESENTRERT HABILITERINGPROGRAM FOR FØRSKOLEBARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Optimisme Kommunikasjon Egenledelse BARNET BARNET Motorikk Motorikk Fokusering Fokusering Egenledelse Kommunikasjon Kompetanse Kompetanse FORELDRE FORELDRE FAGPERSONER FAGPERSONER Mål, tiltak og evaluering Kunnskap Trening og stimulering Familiesentrert samarbeid Mestring i familien 9

10 Mål, tiltak og evaluerin g Mål, tiltak og evaluering Målrettethet og fokusering skal gjennomsyre hele programtilbudet. Få kunnskap om og praktisk klinisk erfaring i målformulering, finne frem til tiltak og evaluering bla av treningseffekten, benytte hjelpeverktøy Metoden / systematikken kan også benyttes for å konkretisere planene for barn som allerede har fått utarbeidet IP (Individuell Plan) og IOP (Individuell Opplæringsplan). 10

11 Kunnskap Kunnskap Faktakunnskap og prossesskunnskap bl.a om: Barnets utvikling og læring Barnets funksjon og funksjonsnedsettelse Stimuleringsprinsipp 11

12 Trening og stimulering Trening og stimulering Barnet får intensivert trening og stimulering både under samlingene og lokalt Ved samlingene inngår: Aktivitets- og tiltaksutprøving for trening, stimulering og samhandling med barnet mot avtalt mål. Sentralt med variasjon av virkemidler og tilrettelegging Foreldre og evt. fagfolk får veiledning i praktisk trening og stimulering av barnet Stimulering i hjemmemiljøet ved TS-team: Hovedtyngden av intensivert trening og stimulering foregår dels i hjemmet og dels i barnehagen 12

13 Intensiv habilitering og trening Intensiv: Tiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokusert og bidra til barnets utvikling, motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundt barnet. Vanlig trenings/ habiliteringstiltak er tiltak som har et omfang på mindre enn tre ganger i uka. Arbeidsgruppe habilitering, Kunnskapsenteret 13

14 Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene 14

15 Mestring i familien Mestring i familien Sentralt utgangspunkt for oss er at : Barns livskvalitet og utviklingsmuligheter er nært knyttet opp i mot hvordan foreldre og familien som helhet mestrer hverdagen. Har fokus mot forhold som kan bidra til at belastningen reduseres: Gruppesamtaler der en tar opp utfordringer og tilpasning i familien til å ha et barn med funksjonsnedsettelse Kartlegging av og evt parsamtaler om belastning i familien Vektlegger bruker-til-bruker samtaler 15

16 Familiesentrert samarbeid Familiesentrert samarbeid Dialogbasert samarbeid mellom barn, foreldre og ansatte i hjelpeapperatet skal gjennomsyre programdeltakelsen. Målrettet arbeid med barn med funksjonsnedsettelser krever innsats av flere over tid og det forutsetter enighet om mål og tiltak for at ønskede resultater skal oppnås. Hjelpemidler: Programmet tilbyr en modell for samarbeid som fokuserer på likeverdighet og respekt. Det opprettes egne trenings- og stimuleringsteam (TS-team) for hvert barn. 16

17 Tema under gruppesamlingene 1. samling: Bli kjent, oppstart målsetting Introduksjon/ Vi-følelsen Om å sette mål / arbeide sammen TS team OM GAS som hjelpemiddel i samarbeidet Om kommunikasjon 2. samling: Tiltak kort sikt Om motorikk og egenledelse Spisse individuelle mål og tiltak Videreutvikle prossesessen å arbeide sammen om mål og tiltak 3. samling/: Tiltak lengre sikt - videreføring Om tiltak i et lengre perspektiv Aktivitetsutprøving Alle samlinger inneholder: Aktivitetsutprøving relatert til målsettinger, gruppe og evt parsamtaler 17

18 1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Å sette mål for trening og stimulering 3. Å arbeide i TS-team 4. Tema: Kommunikasjon 5. Om GAS 6. Gruppe: målsettingsarbeid 7. Oppsummering og avslutning 18

19 Hjernens funksjon 19

20 Motorikk Motorikk av latinsk motorius som betyr noe som setter i bevegelse. (Kunnskapsforlagets blå ordbøker 1984) 20

21 Barn med ikke typisk utvikling og motorikk Kroppsstrukturer og kroppsfunksjoner Forandret muskeltonus Leddenes stabilitet og bevegelighet Muskelstyrke Vansker med å koordinere bevegelser 21

22 Barn med ikke typisk utvikling og motorikk Aktiviteter Forsinket eller ikke typisk motorisk utvikling Mindre variasjon i sin motoriske aktivitet 22

23 EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. 23

24 2 hovedområder Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Program intensivert habilitering Hvordan vi er sammen med andre regulerer oss selv i forhold til andre 24

25 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppen planlegge noe og løse et problem ta initiativ til noe tåle å vente på noe stoppe seg selv og innordne seg være fleksibel gjenkjenne og huske være selvstendig begynne å se noe fra en annens synsvinkel 25

26 Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, Språk: det vi bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 26

27 Når språk/tale ikke kommer Kroppsstrukturer og -funksjoner Forstyrrelse i hjernens språksenter (impressivt og/eller ekspressivt) Sansemessige vansker Oppmerksomhetsvansker Munnmotoriske vansker Kognitive vansker Dette fører til Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere 27

28 Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre 28

29 Kommunikative funksjoner mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Spørre om noe Delta i turtaking Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Sette sammen informasjon Fortelle en vits Delta i rollelek Hilse Krangle Late som Beskrive Gi uttrykk for en mening Fortelle noe Kommentere Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve 29

30 Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 30

31 For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 31

32 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder symboler ordbilder Bliss etc. Alt kan kombineres! 32

33 Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegnsom-støtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner 33

34 3 hovedgrupper Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse 34

35 Førspråklig kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra ubevisste til bevisste signaler Signalene blir tydeligere Antall signaler øker Antall situasjoner der signalene brukes øker Forskjellige signaler for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at signalet det bruker fører til noe/ at noen svarer 35

36 Førspråklig kommunikasjon: hvordan komme videre? Koble signaler til symboler (konkreter, bilder, tegn, symboler) Ha symboler i tilknytning til konkreter (assosiere symbol med aktivitet) mange repetisjoner Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge mellom symbolene Auditiv skanning valg i system 36

37 Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning (og blir som oftest brukt slik) 37

38 Bruk av bilder Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker 38

39 Håndtegn gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale 39

40 Å lære å snakke Ha bruk for å snakke Respons og felles oppmerksomhet Stimulere til bruk av lyder Bablebad Turtaking med lyder Sanger Stimulere til bruk av ord Ordbad (også sanger/regler) Sette ordene i en kommunikativ sammenheng Forenkling utfylling Begrepsinnlæring Videre utvikling Setningsoppbygging Avansert tale - samtale Munnmotorisk trening Forbedre munnmotorikken for å få tydeligere tale Ev. bruke ASK på vei mot talen Håndtegn Grafiske symboler 40

41 Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne 41

42 Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus/ Macaton/ DagligSpråk SymbolSticks Programvare SMB (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro SymbolMate Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Programsnekker Communicator Grid Hardware Rolltalk 42

43 Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) hvor - Varierende abstraksjonsgrad 43

44 PCS (Picture Communication Symbols) + Flere ordklasser. + Ligner håndtegninger, kan kopieres + For noen vil livet i tegnene være motiverende + Utbredt i USA, Australia + Digitale animasjoner for verb Mangler språkfunksjoner Begrenset antall representasjoner, ca

45 SymbolSticks + Tydelige + Barnevennlige + Mange symboler, stadig utvidelse av symboler - Ikke animasjon (?) - Mangler språkfunksjoner 45

46 Rebus + Flere ordklasser og flere tegn + Har noen språkfunksjoner + brukeren kan utnytte Rebustegnenes glosser for eksempel (opp+tre) + kan ha en positiv effekt på utvikling av leseferdigheter - Ikke så mye utbredt i Norge, men norsk tilpasning fins 46

47 Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange 47

48 Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec 48

49 Lavteknologiske hjelpemidler Talebokser krever ikke datakompetanse. Lett å lese inn, lett å endre. I kombinasjon med symboler kan de hjelpe forståelsen av å si noe med symboler Kan også brukes for: Påkalle oppmerksomhet ( kom hit, jeg har noe å si, jeg kjeder meg, hei, her er jeg ) I lek, sang, samlingsstund etc. LITTLEmack 1 melding BIGmack 1 melding 49

50 Lavteknologiske hjelpemidl. forts. Supertalker Go talk LITTLE step by step 45 meldinger etter hverandre Taletid 75 sek. Tech talk 50

51 Eksempler på papptec Fotobok Øyepeketavle Dagsplan med symboler Kontaktbok med bilder/symboler Rim, regler, sanger, barnebøker med symboler Enkle hefter (kroppen min, kjente mennesker, leker, følelser) Tematavler (f.eks. begreper man trenger i en aktivitet) Kommunikasjonsbok Henge opp løse symboler (ev. på små tavler) der det er bruk for dem 51

52 Bøker med symboler Symboler kan limes inn i barnebøker og barnebøker kan lages med symboler som støtte til bilder og tekst. 52

53 Sanger 53

54 Bildebok; snakke om opplevelser Bildebok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk eller om man ønsker å snakke om en hendelse»tone Mjøen

55 Fortellinger (også til kontaktbok) Bruk av skrivefunksjonen i Boardmakerprogrammet 55

56 Kontaktbok En liten kontaktbok med borrelås kan brukes som en kontaktbok mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen kan gjenfortelles ved hjelp av symboler. 56

57 Symboler tilgjengelig i huset 57

58 Tavlene organiseres etter overbegreper og fargede ark brukes for å lette organiseringen og for å lett finne fram til symbolene på veggen. 58

59 Grafisk kommunikasjonsbok Perm med tilpassede bilder/symboler som organiseres på en bestemt måte Bruksområde: Andre skal bruke symbolene (hjulpet språkstimulering, støtte forståelse) Barnet skal bruke symbolene (aktive uttrykk) Kan overføres til datamaskin senere 59

60 Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 60

61 Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, etter hvert finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess 61

62 Hva den voksne må gjøre Utstyre miljøet med løse grafiske symboler (opplysning) Legge til rette for at flere grafiske symboler er tilgjengelige der det er behov for dem I forhåndsbestemte situasjoner (måltid, stell, noen lekestunder osv.) Våge å begynne å bruke symbolene! Sett i gang, ikke vær redd for å gjøre feil! Husk: det er aktiviteten som er viktigst. Symbolene skal støtte kommunikasjonen i leken TS-teamet drøfter mål bruke symbolene slik det er avtalt Bruke symbolene i flere sammenheng Opplysning Valg Bøker/ tematavler Spill Kontaktbok Mange repetisjoner 62

63 Hva den voksne må gjøre Sørg for at barnet har mulighet til å bruke symbolene Ikke forvente mye av barnet i begynnelsen Være lydhør for /fremelsk barnets kommunikasjon uansett hvilken type (ord, lyder, gester, tegn) 63

64 64

65 Referanser/litteratur Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler Gayle Porter. Dansk oversettelse (2007). PODD Kommunikationsbøker. oppbygging av kommunikasjonsbøker. Eirin Brænde/Anne Kathrine Halvorsen (2002) Fra vilje til uttrykk. tilpasning av teknisk utstyr 65

66 Nettsteder Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på NAV/SIKTE har utarbeidet et e-læringsprogram som tar for seg ASK for barn med bevegelsesvansker. ASK-loftet Fagstoff om kommunikasjon hos mennesker som helt eller delvis mangler tale (SymWriter) (hitec, symbolstix) (hitec, lowtec, PCS, Boardmaker) (Nilbild, GoTalk) 66

67 FOKUS PÅ MÅLVALG Fokus på målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) 67

68 Hvem skal bestemme hva som er de riktige målsettingene? Foreldre skal være eiere av målene Fagfolk og foreldre er likeverdige partnere med ulik kompetanse som kan utfylle hverandre i en dialogbasert allianse. 68

69 Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen. 69

70 Å sette mål er en kontinuerlig prosess Prosesskunnskap i teamene Sette mål- evaluere- finne nye mål- driver habiliteringsarbeidet fremover. 70

71 Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. 71

72 Teamoppgaver Hva skal være mål for trening og stimulering. Gå en runde i teamet slik at alle får sagt (evt skrive på gule lapper) det de mener er mål for trening og stimulering. Prioritere hvilke mål som er viktigst. Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? 72

73 TS-TEAM Trenings- og stimuleringsteam en tverrfaglig ramme for målrettet og systematisk trening og stimulering 73

74 TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 74

75 TS-TEAM Trenings- og stimuleringsteam en tverrfaglig ramme for målrettet og systematisk trening og stimulering 75

76 GAS Goal Attainment Scaling Et verktøy for å enes om mål og gradere måloppnåelse 76

77 GAS GAS er en individualisert måle metode Kan brukes på alle typer målsettinger Motoriske mål for barnet Kommunikasjon Sosial fungering etc 77

78 GAS Hjelpemiddel for TS-teamene for å kunne jobbe konkret i forhold til hva som skal gjøres av tiltak. 78

79 Hvordan ser en GAS skala ut? -2 Baseline: Hva har vi sett at barnet gjør nå? -1 Mindre enn forventet resultat 0 Kortsiktig mål: Forventet resultat +1 Mer enn forventet resultat +2 Mye mer enn forventet resultat 79

80 Viktige momenter å være obs på Tydelige elementer i hvert nivå Endre en faktor av gangen mellom hvert nivå. Like stor avstand mellom hvert nivå 80

81 Oppgaver for teamene Bruk sjekklisten på de 3 viktigste målsettingene/områdene. Velg et av målene som dere har prioritert å jobbe med. Lag en baseline(-2) og kortsiktig mål(0) i GAS- skala på dette målet. Fyll inn alle nivåene dersom dette er mulig 81