Kommunikasjon med personer med demens

Transkript

1 Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018

2 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men også nonverbal kommuniksjon. Nonverbal kommunikasjon: det vi formidler gjennom kropp, mimikk, blikk, stemme, gester, hele vårt kroppsspråk Nonverbal kommunikasjon blir stadig viktigere etter hvert som demenssykdommen progredierer

3 Kommunikasjonsmodell SENDER BUDSKAP MOTTAKER Hvilke faktorer rår vi over i denne situasjonen? For at kommunikasjon skal finne sted er det en rekke elementer som må være på plass

4 Demens og kognitiv svikt Kommunikasjon blir utfordrende når mottaker svikter på fundamentale områder som man er avhengig for å forstå: Språk Hukommelse Oppmerksomhet Forståelse Resonering Tidsoppfattelse Vi skal også huske på nedsatt syn og hørsel

5 Endring i språkfunksjon Avhengig av demenssykdom og lokalisering og omfang av hjerneskade: Benevningsvansker, leter etter ordene Ekspressive vansker Impressive vansker

6 Språket gjennom demensforløpet Tidlig fase: evne til å forstå er inntakt, begynnendebenevningsvansker Mellomfase: gjenntatte spørsmål, økte ordletingsvansker oftere dårlig ordflyt, økende kompensering og omskrivninger Sen fase: språket er fragmentert, vansker med å formidle egne behov og ønsker, svekket oppmerksomhet og konsentrasjon, sanger kan ofte fungere!

7 Vanlige språkendringer Husker ikke navn på personer, steder og ting Snakker mye mer om «gamle dager» Mye gjentakelser av historier og spørsmål Startvansker eller vansker med å følge opp i samtalen Mister fokus i samtalen, springende i talen Vansker med å holde fokus

8 Har vi tid? Smil Hei Kåre! Smil Stopp opp Så fint å se deg! Smil Berøring Jeg husker ikke hvem du er eller hva vi har snakket om men jeg har en god følelse når jeg ser deg

9 Mening «Mange personer med demens vil opprettholde en overordnet vilje til mening og kapasitet for mening» (Wogn- Henriksen 1997) Hjernen vår er konstruert slik at den alltid vil forsøke å forstå Eksempel, du snubler i noe og holder på å tryne, du vil alltid forsøke å se etter hva som gjorde det

10 Økende demens økende kompensering Ved økende demens øker også behovet for å kompensere for svikten For å kunne kompensere for svikt må vi også ha en forståelse for svikten og omfanget av denne, allerede her er det stor fare for at vi snubler.. Økende kunnskap om den demensrammedes bakgrunn, personlighet, type demenssykdom etc. vil kunne hjelpe oss til å forstå hva pasienten forsøker å kommunisere til oss. OBS! Latenstid!

11 Manglende forståelse Når man ikke forstår det som kommuniseres er det sannsynlig at man generelt forstår lite av sine omgivelser Når man ikke forstår øker utrygghet, angst og ensomhesfølelse Fare for økende APSD Økt behov for kompensering

12 Metoder i kommunikasjon Realitetsorientering Validering Reminisens

13 Realitetsorientering Når er dette en god metode? Når det er viktig å styrke tilknytningen til virkeligheten Navngi ting/steder/tidspunkt som er aktuelle Risiko for opplevelse av nederlag! Eksempler hjelpemidler, dagtavle, klokke, døralarm etc

14 Validering Vi har fokus rettet mot pasientens opplevelse Vi bekrefter følelser Vi forsøker å forstå pasienten ut fra dennes ståsted/perspektiv Vi viser forståelse for følelsene og har ikke fokus på å korrigere for feil Lytte bak følelsene bak ordene(«hjem til mor»)

15 Reminisens-minnearbeid Hjelp til å samle trådene i sitt liv gjennom tilbakeblikk: Hva gjorde meg til meg Styrke identitet Støtte selvfølelse Redusere angst Bruk av bakgrunnsopplysninger, bilder, musikk, gjenstander, tradisjoner, lukt, smak, historie Krever at vi har kunnskap om pasientens bakgrunn og «hvem personen er», krever at vi har en genuin interesse i personen

16 Marte Meo Mål: Tydeliggjøre samspill hvor kommunikasjon fungerer hensiktsmessig og støttende behandlingsplan

17 Ved langtkommet tilstand Observasjon av atferd Registrere Vi etterforsker og forsøker å se mening bak atferd Vi må bygge trygghet hos pasienten gjennom selv å ose trygghet, lede, være rolig og smilende Vi må bruke observasjon og registreringer for å finne ut hva den syke prøver å formidle til oss.

18 Praktisk og teknisk Smil Øyehøyde Påkalle med navn Korte setninger Snakk tydelig Tilpasse volum Gi tid til respons En ting om gangen Tydelig kroppsspråk Vise ting Planlegge situasjoner Ikke still for mange spørsmål

19 Samhandlig og fellesskap Når dialog fungerer dårlig må andre aktiviteter og sanser få mer plass: Musikk Meningsfulle aktiviteter Bilder Måltider Dyr Være til stede

20

21