Videokonferanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videokonferanse 08.03.12"

Transkript

1 Videokonferanse Undervisning om egenledelse Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: Siri: Torbjørg: Kristian: Slutt Gr S videokonferanse

2 Egenledelse Undervisning PIH gruppe S Gr S videokonferanse

3 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Gr S videokonferanse

4 Faglig utgangspunkt Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også omfatte egenledelse Gr S videokonferanse

5 Hjernen Hjernens overflate deles inn i 4 områder Gr S videokonferanse

6 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering Gr S videokonferanse

7 Hvorfor er Egenledelse så viktig? Egenledelse er avgjørende for sosialt samspill, deltagelse og medvirkning i barneårene Nyere forskning tyder på at egenledelsesevne er viktigere enn intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn for mestring av skolen Gode egenledelsesferdigheter sees nå i sammenheng med tidlige ferdigheter innen lesing, skriving og matematikk Gr S videokonferanse

8 Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll Gr S videokonferanse

9 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt Gr S videokonferanse

10 Læring, samhandling og egenledelse Hvordan utvikles egenledelsesfunksjonene best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal utvikle seg? Gr S videokonferanse

11 Stillastenkning oppbygging og nedtrapping Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp Gr S videokonferanse

12 Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Gr S videokonferanse

13 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe S? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Kunne tenke og huske samtidig (arbeidshukommelse) Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Være robust: tåle forandringer i hverdagen, osv. Kunne tåle å vente på noe Kunne regulere egen atferd etter situasjonen Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med Gr S videokonferanse

14 Egenledelsesfunksjonene beskrivelse og tiltak 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering 7. Selv-monitorering Gr S videokonferanse

15 Planlegging/problemløsing Identifisere mål, utfordringer og tilgjengelige ressurser Analysere og forstå både utfordringer og konteksten Planlegge hvordan løsningen skal gjennomføres Hva skal gjøres? Hvordan skal dette gjøres? Hvilke ressurser har man? Hvor mye tid har man? Gr S videokonferanse

16 Organisering Planlegging: Orden og struktur på indre Identifisere kunnskap og mål, informasjon utfordringer og tilgjengelige ressurser Orden og struktur på det som Analysere foregår i den og ytre forstå både verden utfordring og konteksten Holde overblikk over Planlegge oppgaven hvordan samtidig løsningen med at skal man gjennomføres. holder på med enkelte Hva deler skal av gjøres? oppgaven Hvordan skal dette gjøres? Hvilke ressurser har man? Hvor mye tid har man? Å hjelpe barnet til bedre organisering av eiendeler kan være et nyttig verktøy Gr S videokonferanse

17 Arbeidshukommelse Planlegging: Organisering: Å tenke og huske samtidig Identifisere Orden og struktur mål, utfordringer på indre og kunnskap Arbeidshukommelse tilgjengelige og informasjon ressurser er helt nødvendig for å drive en Analysere Orden arbeidsprosess og struktur og forstå fremover på både det som utfordring foregår i den og ytre konteksten verden. Barn som sliter med dette Planlegge Holde faller overblikk lett hvordan av lasset over løsningen i skal oppgaven aktiviteter gjennomføres. samtidig og har lett med for at å Hva man glemme skal holder gjøres? regler på med enkelte Hvordan deler av skal oppgaven dette gjøres? Hvilke Arbeidshukommelsen ressurser har man? er Hvor mye tid har man? Å limet hjelpe i tilværelsen. barnet bedre Gr S videokonferanse

18 Igangsetting Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Å sette i gang en atferd. Identifisere Orden Å tenke og og struktur huske mål, utfordringer samtidig på indre og kunnskap Barn tilgjengelige med og vansker informasjon ressurser her, har Arbeidshukommelse problemer med å komme er helt i Analysere Orden nødvendig gang og og å struktur holde og for forstå å drive aktiviteter på både det en som utfordring foregår arbeidsprosess gående. i den og ytre konteksten fremover verden. Planlegge Holde Barnet som overblikk sliter ikke hvordan nødvendigvis med over løsningen dette skal oppgaven faller uinteressert gjennomføres. lett samtidig av eller lasset umotivert med i at Hva man aktiviteter for å skal holder gjøre gjøres? og aktiviteten, på har med lett enkelte for men å Hvordan deler glemme har et av mer skal oppgaven regler spesifikt dette gjøres? Hvilke startproblem. ressurser har man? Hvor mye tid har man? Å hjelpe barnet til bedre Gr S videokonferanse

19 Fleksibilitet Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Skifte oppmerksomhet, Identifisere Orden Å Den tenkemåte atferdsmessige og og struktur eller huske mål, perspektiv utfordringer samtidig på delen indre av i og kunnskap igangsettingen en tilgjengelige aktivitet og informasjon ressurser Arbeidshukommelse er helt Analysere Orden nødvendig Barn med som og struktur mestrer vansker og for forstå å drive på dette her, både en har finner som utfordring foregår arbeidsprosess problemer nye løsninger i den og med ytre konteksten på fremover å utfordringer komme verden. i gang og løser og å fastlåste holde aktiviteter situasjoner Planlegge Holde Barn gående. på som god overblikk sliter hvordan måte med over løsningen dette skal oppgaven faller gjennomføres. lett samtidig av lasset med i at Hva man aktiviteter Barnet Mange skal holder barn gjøres? ikke og på som har nødvendigvis med lett har enkelte for vansker å Hvordan deler glemme uinteressert her blir av ofte skal oppgaven regler dette sittende eller gjøres? umotivert fast i Hvilke for egne å gjøre rutiner ressurser aktiviteten, og har man? men Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har handlingsmønstre hjelpe et mer barnet spesifikt til og bedre makter organisering limet startproblem. ikke å i tilværelsen. nye av løsninger eiendeler kan Gr S videokonferanse

20 Selvregulering Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Fleksibilitet: Å kunne motstå og hemme Identifisere Orden Å Den Skifte impulser tenke atferdsmessige oppmerksomhet, og og struktur huske mål, evnen utfordringer samtidig på til delen indre å stoppe av og kunnskap igangsettingen tenkemåte ens tilgjengelige egne handlinger og eller informasjon ressurser perspektiv på det i Arbeidshukommelse en rette aktivitet tidspunkt. er helt Analysere Orden nødvendig Barn med og struktur vansker og for forstå å drive på her, både det en har som utfordring foregår arbeidsprosess problemer Barn Å kunne som i opprettholde den mestrer og med ytre konteksten fremover å komme dette verden. en finner i gang nye handling løsninger og å over holde på tid, aktiviteter utfordringer og å stoppe Planlegge Holde Barn gående. og denne løser som overblikk når fastlåste sliter hvordan situasjonen med over løsningen situasjoner dette krever skal oppgaven faller på det. gjennomføres. god lett samtidig måte av lasset med i at Hva man aktiviteter Barnet skal holder gjøres? ikke og på har nødvendigvis med lett enkelte for å Hvordan deler glemme uinteressert Mange Barn som av barn skal oppgaven regler sliter dette eller som her gjøres? har umotivert vil vansker ofte Hvilke for her være å blir gjøre urolige, ressurser ofte aktiviteten, sittende ha har store man? fast men i Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har egne følelsesmessige hjelpe et rutiner mer barnet spesifikt og til reaksjoner bedre er og organisering limet startproblem. handlingsmønstre vansker i tilværelsen. med av konsentrasjon eiendeler og makter kan være ikke og oppmerksomhet å et se nyttig nye løsninger verktøy Gr S videokonferanse

21 Selvmonitorering Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Fleksibilitet: Selvregulering: Å følge med på de løpende Identifisere Orden Å Den Skifte Å reaksjonene kunne tenke atferdsmessige oppmerksomhet, og motstå og struktur huske mål, og utfordringer egne samtidig på hemme delen indre av og kunnskap igangsettingen tenkemåte impulser handlinger tilgjengelige og eller og evnen informasjon væremåte ressurser perspektiv til å stoppe i Arbeidshukommelse ens skaper aktivitet egne hos handlinger andre, og på er hvordan helt det Analysere Orden nødvendig Barn rette andres med tidspunkt. og atferd struktur vansker og for forstå påvirker å drive her, både det en har som selv utfordring foregår arbeidsprosess problemer Barn som i den mestrer og med ytre konteksten fremover å komme dette verden. finner i gang nye Å Et kunne fugleperspektiv løsninger og å opprettholde på aktiviteter utfordringer på en selv Planlegge Holde Barn gående. handling og løser egen som overblikk samhandlingen fastlåste sliter hvordan tid, med over og løsningen situasjoner dette å stoppe med skal oppgaven faller på denne andre gjennomføres. god lett når samtidig måte av situasjonen lasset med i krever at Hva man aktiviteter Barnet det. skal holder gjøres? ikke og på har nødvendigvis med lett enkelte for å Hvordan deler glemme uinteressert Mange Barn som av barn skal oppgaven regler klarer dette eller som å gjøres? har umotivert tenke vansker og se Hvilke for her Barn sammenhengen å blir gjøre som ressurser ofte sliter aktiviteten, sittende har her mellom: man? vil fast ofte men i Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har egne være jeg hjelpe et gjorde rutiner urolige, mer barnet spesifikt og han til store gjorde, bedre er organisering limet startproblem. handlingsmønstre følelsesmessige gjorde i tilværelsen. av jeg eiendeler reaksjoner gjorde og makter kan og være ikke vansker godt å et se på nyttig med nye vei løsninger konsentrasjon verktøy Gr S videokonferanse

22 Fra deler til helhet Det sosiale aspektet er sentralt i egenledelsestenkningen Ved utarbeiding av tiltak bør dette være utgangspunktet For å mestre sosial deltagelse og kommunikasjon med andre må man være i situasjoner der det er motiverende i seg selv å kommunisere og å bruke sosiale ferdigheter Gr S videokonferanse

23 Leken som tiltak i barns verden Gr S videokonferanse

24 LEK Leken er barns viktigste virksomhet Her avspeiles og stimuleres barnets utvikling på ulike områder: sansemotorisk, språklig, intellektuelt og sosialt (Lillemyr,1995 og Olofson, 1993) Det er derfor viktig å følge med på hvordan barnets lek utvikler seg Samtidig er det viktig å ta hensyn til barnets individuelle interesser og forutsetninger, og forhold i miljøet (Tetzchner, 2001) Gr S videokonferanse

25 1 2 år Begynnende turtaking Utforsking av gjenstander og leketøy Bevegelseslek (grovmotorisk lek) 2 3 år Funksjonslek (utprøving av leketøy) Utvidet / varierende lekerepertoar Begynnende late-som-om -lek Gr S videokonferanse

26 3 4 år Begynnende samlek Konsentrasjonslek på eget initiativ. 4 5 år Konstruksjonslek Begynnende rollelek der rollen er enkel men tydelig Deltar i regellek Gr S videokonferanse

27 5 6 år Fantasilek som markeres av språklige virkemidler Avansert konstruksjonslek som krever kunnskaper og minne Selvstendig regellek som krever forståelse for regler Avansert rollelek Gr S videokonferanse

28 Rollelek - gir barn gode muligheter for utvikling av egenledelse Mange muligheter til sosial samhandling Leken er motiverende i seg selv Stimulerer språk og kommunikasjon Fremhever abstrakt tenkning Forenkler atskillelse mellom tanke, handlinger og objekter Gr S videokonferanse

29 Sosiale ferdigheter Turtaking Rolleleken kompetansebygging Å se andres behov og plassering tvinger barnet til å ta andres perspektiv Fleksibilitet Tilpasning Følge og skifte fokus Gr S videokonferanse

30 Rolleleken kompetansebygging Språk Øvelse i å kunne uttrykke egne tanker og forestillinger slik at den andre forstår Tilegne seg og kunne tolke/lese andre barns språkuttrykk Kunne skille mellom virkelighet og fantasi Dele erfaringer Konfliktløsing - gjennom språket Gr S videokonferanse

31 Identifisering Rolleleken kompetansebygging Finne sin egen rolle Gi plass for andres roller og behov Sosiale systemer Mestringsfølelse Gr S videokonferanse

32 Metakommunikasjon Rolleleken kompetansebygging Lese uskrevne regler Vurdere ut fra kontekst Gr S videokonferanse

33 Når lærer barn best? Når aktivitetene: er utviklingsmessig tilpassede er motiverende i seg selv er passe utfordrende fører til en opplevelse av mestring fremmer sosial tilhørighet Når er barn mest motiverte og engasjerte? I rolleleken Gr S videokonferanse

34 Konklusjon Egenledelsesfunksjoner er sentrale for utviklingen av kommunikative, motoriske og sosiale ferdigheter. Egenledelsesfunksjoner er blant de viktigste bakgrunnsfaktorene for barns generelle utvikling og suksess. Egenledelse er sentralt i helhetsforståelsen av barnet. All ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) bør også omfatte egenledelse. Gr S videokonferanse

35 Tiltak i forhold til de ulike egenledelsesområdene Gr S videokonferanse

36 Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon grunnleggende Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon over tid Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon selv ved forstyrrelser Være bevisst hvilke forstyrrelser som fins kontrollerte omgivelser Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Hjelpe barnet å kunne ha delt oppmerksomhet Ha god tid Bruke grafiske symboler el.l. som hjelp til å holde oppmerksomheten og å huske Gr S videokonferanse

37 Planlegging/problemløsing - tiltak Generell tilrettelegging Legge til rette for at barnet er aktivt selv Støtte opp om barnets målrettede atferd stillasbygging Bevisst nedtrapping av stillaset Gi barnet problemløsende oppgaver Trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet Bruke rollelek Tenke høyt verbalisere det som skjer i leken Spesifikk trening Øve på å planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver og aktiviteter Den voksne sier eller demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på Trene på ulike leker som fremmer problemløsning Gr S videokonferanse

38 Organisering tiltak Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Bruke dagtavle Symboler/foto som organiseringshjelp Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon / oppmerksomhet bl.a. miljøtilrettelegging Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger Gr S videokonferanse

39 Arbeidshukommelse tiltak Generell tilrettelegging Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder/symboler og tilrettelegging av miljø Spesifikk trening Øve på å huske f.eks. beskjeder ved hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder/symboler Lære memorerings-teknikker Gr S videokonferanse

40 Igangsetting tiltak Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Hermeleker Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke igangsettere selv Multifunksjonshemmede: Øke initiativ bl.a. gjennom overfortolkning og å skape forventning (f.eks. ved bruk av musikk og sang) Gr S videokonferanse

41 Fleksibilitet tiltak Generell tilrettelegging Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Ha en fast holdning og gjennomfør endringer som avtalt Spesifikk trening Øve bruk av avtalte signaler før overganger Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer på denne Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill Gr S videokonferanse

42 Selvregulering tiltak Generell tilrettelegging Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell f.eks. tenke høyt i situasjoner som krever at den voksne skal hemme atferd Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Spesifikk trening Øve sosial samhandling i liten gruppe Trene impulshemming gjennom ulike leker Lære barnet teknikker med stimuluskontroll Gr S videokonferanse

43 Selvmonitorering tiltak Generell tilrettelegging Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Barnehageopplegg som f.eks. Du og jeg og vi to Observasjons- og hermetrening Rollelek Dukketeater/ hånddukker Gr S videokonferanse

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019 Kidsa Tertitten Fase 1 Fase 2 Felles målsetting: Alle barna skal oppleve at de kan medvirke i fellesskapet. Barns medvirkning Barna er aktive deltagere i egen læring Lekende undring og samtale med barna

Detaljer

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland SUPERKLUBBEN Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland Superklubben, våre «avgangselever» i barnehagen I vår barnehage har vi Superklubb

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst PROGRESJONSPLAN Kommunikasjon, språk og tekst For oss i Capella betyr det at vi skaper tillit mellom barn og voksne for at barna skal oppleve trygghet og glede ved å kommunisere. Vi bruker språket aktivt

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge UNIVERSITETET I BERGEN Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge Oddrun Samdal Professor i Helsefremmende arbeid/helsepsykologi Folkehelsekonferansen, 17.10.18 UNIVERSITETET I BERGEN Nasjonal og internasjonal

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Siste år i barnehagen

Siste år i barnehagen Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage 21. 10 2014. Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning

Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage 21. 10 2014. Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage 21. 10 2014 Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning Margareta Øhman i boken: Det viktigste er å få leke. Lek er barns primære arena for å uttrykke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering

Detaljer

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE Agenda for møtet i kveld Velkommen, ved Tove (Sletta bhg og Rødberget naturbhg) Styrere/pedledere presenterer seg Det pedagogiske innholdet det siste

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt

Detaljer

Selvregulering/organisering

Selvregulering/organisering Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER Informasjon om barnet Navn: Barnehage: Hvor lenge

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018 Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss: De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer