Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Transkript

1 Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen Børns sprogtilegnelse et fælles ansvar Syddansk universitet, 19. januar 2010 Oversikt Kartlegging i Norge i dag Kort historisk oversikt Offisielle føringer Kartleggingsinstrumenter i bruk Fremtidige utfordringer Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? På helsestasjon av helsesøster: På to- og fireårskontroll Ofte brukte instrumenter: Ved toårskontroll: Screening Av Toåringers Språk (SATS) (ved 2 år) Ved fireårskontroll: SPRÅK 4 (ved 4 år) I barnehage (fra 2 til 5 år): Ofte brukt instrument: Tidlig registrering Av Språkutvikling (TRAS)

2 HISTORISK OVERSIKT Spørreundersøkelse sendt til 10% av helsestasjonene og barnehagene i Norge: Hvordan ble barns språkferdigheter og språkutvikling vurdert? Hva slags kartleggingsmateriell ble brukt? Hvilke behov var det for nytt kartleggingsmateriell? Unni Espenakk og Erna Horn (2002): TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling. Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, 80 (2-3): (forts.) Funn: Ulik praksis for kartlegging Ulike rutiner for henvisning Stort behov for systematisk kartleggingsmateriell for å avdekke språkvansker Stort behov for kompetanseheving Unni Espenakk og Erna Horn (2002): TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling. Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, 80 (2-3):

3 Tre kartleggingsverktøy TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling). Publisert i SPRÅK 4. Publisert i SATS (Screening av toåringers språk). Publisert i OFFISIELLE FØRINGER Nasjonale retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet I den generelle helseundersøkelsen av barn anbefales det gjennomført systematisk observasjon av kommunikasjon, språkforståelse og talespråk. Foreldrenes vurdering av barnets språk er også av vesentlig betydning. Barnet skal henvises til videre språkvurdering dersom det er mistanke om forsinket språkutvikling. Sosial- og helsedirektoratet (2008): Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn.

4 Nasjonale retningslinjer (forts.) For mer systematisk observasjon av barns språk, er det ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, utarbeidet kartleggingsmateriell for bruk ved helsestasjonens 2- og 4-årskonsultasjon. Sosial- og helsedirektoratet (2008): Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Nasjonale retningslinjer (forts.): minoritetsspråklige barn SATS gjennomføres utelukkende ved hjelp av morsmålet, enten ved hjelp av foreldrenes oversettelse eller ved hjelp av tolk. Der barnet har god norskkunnskap gjennomføres SPRÅK 4 på vanlig måte. For barn som kan lite norsk prøver en å få et bilde av barnets morsmålsferdigheter. Sosial- og helsedirektoratet (2008): Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. TRE KARTLEGGINGSVERKTØY

5 SATS: Screening av toåringers språk Anbefales brukt på toårskontrollen på helsestasjonen. Fokuserer primært på barnets språkforståelse og oppmerksomhet og samspill. Foreldrerapportering av språkferdigheter inngår. Utprøvd på 353 barn i Norge. Erna Horn og Bente Hagtvet (2005):SATS. Screening av to-åringers språk. SATS: Komponenter 1. Språkobservasjon basert på et sett med leker: Objektutpeking; 10 gjenstander (Hvor er bamsen?) Objektbenevning; samme 10 gjenstander (Hva er dette?) Utføre instruksjoner om plassering (Legg bamsen i sengen Utpeking ut fra funksjon (Hva kan bamsen sove i?) Estimert tidsbruk: ca 10 minutter. Erna Horn og Bente Hagtvet (2005): SATS. Screening av to-åringers språk. SATS: Komponenter (forts.) 2. Vurdere evne til samhandling, utholdenhet og oppmerksomhet 3. Avkryssingsskjema for kommunikasjonsferdigheter (med foreldre) 4. Foreldreskjema for registrering av talespråk (fylles ut på forhånd): 176 ord i 10 ulike kategorier, pluss spørsmål om ordkombinasjoner, evt. eksempler på tre lengste setninger. Erna Horn og Bente Hagtvet (2005): SATS. Screening av to-åringers språk.

6 SATS: Utfordringer Minoritetsspråklige/flerspråklige barn Kjønnsforskjeller Helsesøstrenes kompetanse Erna Horn og Bente Hagtvet (2005): SATS. Screening av to-åringers språk. SPRÅK 4 Anbefales brukt på fireårskontrollen på helsestasjonen Skal ta ca 10 minutter å gjennomføre Utprøvd på 395 barn Erna Horn og Astrid L. Dalin (2004): SPRÅK 4 SPRÅK 4: Komponenter Språkobservasjon basert på en billedfolder med tre bilder fra dagliglivet Kort brukerveiledning Erna Horn og Astrid L. Dalin (2004): SPRÅK 4

7 SPRÅK 4: Komponenter Tre språkområder (fordelt på 16 ulike oppgaver): Språkforståelse Språkproduksjon: Uttale, ordbøyning, sette sammen ord Språkbruk (bruk av språket i ulike situasjoner) I tillegg: tegne (kopiere kryss og sirkel, tegne seg selv, tegne en bokstav) Erna Horn og Astrid L. Dalin (2004): SPRÅK 4 SPRÅK 4: Utfordringer Minoritetsspråklige/flerspråklige barn Helsesøstrenes kompetanse Erna Horn og Astrid L. Dalin (2004): SPRÅK 4 TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) Anbefales brukt i barnehager i aldersgruppen 2-5 år Utprøvd på 450 barn i ulike områder i Norge (2003) Unni Espenakk, Jørgen Frost, Erna Horn m.fl. (2003): TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.

8 TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling): Komponenter Skjema (utformet som en sirkel) der man registrerer graden av mestring innenfor åtte områder som er viktige for språkutvikling: Produksjon: uttale, ordproduksjon, setningsproduksjon Forståelse: språkforståelse, språklig bevissthet Bruk: samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet 3 spørsmål innen hvert felt, alle tilpasset tre alderstrinn: 2-3 år; 3-4 år; 4-5 år Stor håndbok følger med skjemaet Unni Espenakk, Jørgen Frost, Erna Horn m.fl. (2003): TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling. EVALUERINGER AV SPRÅK 4 Første evaluering av SPRÅK 4 Rambøll management (2005): Når helsesøster kartlegger. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4 ved helsestasjon

9 Første evaluering av SPRÅK 4: Funn (utvalg) SPRÅK 4 har bidratt til å sette språkutvikling i fokus Med SPRÅK 4 har helsestasjoner fått et konkret instrument for språkkartlegging av 4-åringer SPRÅK 4 har bidratt til bedre foreldresamarbeid Rambøll management (2005) Når helsesøster kartlegger. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4 ved helsestasjon Rambølls anbefalinger (utdrag) Nasjonal utbredelse av SPRÅK 4. Grundig informasjon til helsesøstrene om kartlegging av minoritetsspråklige barn Veileder til kommunene om implementering av SPRÅK Rambøll Management (2005) Når helsesøster kartlegger. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4 ved helsestasjon Nasjonal utbredelse av SPRÅK 4 Forut for utbredelsen bør det gjennomføres en kort kvalitetsutviklingsprosess med formål å videreutvikle verktøyet. Denne prosessen bør særlig fokusere på språkkartlegging av minoritetsspråklige barn, og hvordan verktøyet skal tilpasses og brukes for å kartlegge minoritetsspråklige barns språkutvikling. Rambøll management (2005) Når helsesøster kartlegger. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4 ved helsestasjon

10 Nasjonal utbredelse av SPRÅK 4 Forut for utbredelsen bør det gjennomføres en kort kvalitetsutviklingsprosess med formål å videreutvikle verktøyet. Denne prosessen bør særlig fokusere på språkkartlegging av minoritetsspråklige barn, og hvordan verktøyet skal tilpasses og brukes for å kartlegge minoritetsspråklige barns språkutvikling. Rambøll management (2005) Når helsesøster kartlegger. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4 ved helsestasjon Andre evaluering av SPRÅK 4 Oxford research (2008): Se han snakker. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4. Andre evaluering av SPRÅK 4: Noen konklusjoner SPRÅK 4 er egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos barn med norsk som morsmål. SPRÅK 4 er egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos flerspråklige barn som snakker godt norsk. SPRÅK 4 er ikke egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos flerspråklige barn som snakker lite norsk. Oxford research (2008). Se han snakker. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4.

11 Andre evaluering av SPRÅK 4: Noen konklusjoner SPRÅK 4 er egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos barn med norsk som morsmål. SPRÅK 4 er egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos flerspråklige barn som snakker godt norsk. SPRÅK 4 er ikke egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos flerspråklige barn som snakker lite norsk. Oxford research (2008). Se han snakker. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4. Andre evaluering av SPRÅK 4: Anbefalinger (utvalg) SPRÅK 4 Bør kunne tas i bruk ved alle landets helsestasjoner. For flerspråklige barn som ikke snakker godt norsk bør en sette i verk tiltak uavhengig av hva SPRÅK 4-kartlegging avdekker. Ambisjonsnivået i SPRÅK 4 bør reduseres slik at nåværende opplæring er tilstrekkelig. Oxford research (2008). Se han snakker. Evaluering av kartleggingsverktøyet SPRÅK 4. Fremtidige utfordringer Forbedre kartleggingsmateriellet. Øke kompetansen om språkutvikling hos helsepersonell og barnehagepersonell. Utnytte foreldrenes kompetanse bedre. Kartlegging av flerspråklige barn som snakker lite norsk. Forbedre oppfølgingsrutiner.