Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Transkript

1 Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe

2 Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling

3 ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170 d230 d360 d410 d415 d430 e110 e115 e120 e125 e135 Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer ICD 10

4 Medisin opphav til rehabilitering? Barnerehabiliteringen tallet med ernæring, trening og disiplinære tiltak

5 Kunnskap om sammenheng mellom virus, bakterier, sosiale forhold og sykdom utviklet seg på 1900 tallet

6 Verdenskrigene og polioepidemiene medførte at hjelpemidler ble satt på dagsordenen

7 Trender i dagens medisin Kortere liggetid og redusert institusjonalisering Kunnskap om at samvirke mellom tiltak bedrer effekt (intensivbehandling) TIDLIG REHABILITERING

8 Trender Kunnskap og fokus om langtidskonsekvenser av sykdom (f eks kreft) Samfunnets krav til helsetjenesten om mer enn livreddende behandling DELTAKELSE OG LIVSKVALITET Et reddet liv skal også leves Sosial og helsedirektoratet 2005

9 Kva er rehabilitering? Rehabilitering blir i denne meldinga forstått som tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogelig funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet Stortingsmelding 21.

10 Hva er tjenesteforskning? Norges Forskningsråd har gitt følgende definisjon : Forskning for å øke kunnskap om effektiv organisering og styring, samt effektiv og rettferdig ressursfordeling

11 Hva er rehabiliteringstjeneste forskning i et medisinsk perspektiv på internasjonal basis? Rehabilitation services research Pubmed ( medisinsk database ) treff

12 Omhandler Organisering av rehabiliteringstjenester på ulike nivåer og effekt av slik organisering. Relativt få studier på som ser på flere elementer og flere tjenestenivåer. Bruk av rehabiliteringstjenester Kostnader ved rehabiliteringstjenester

13 Helse (sykdom, skade) Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer

14 Helse- sykdom-skade Skader Sykdommer (akutte, kroniske) Helseplager Funksjonstap ALLE ALVORLIGHETSGRADER

15 Helse (sykdom, skade) Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer

16 Måleinstrumenter Mange studier Spenner fra bevegelighet til arbeid LIVSKVALITET Spenner fra Utvikling av Utprøving av Evaluering av

17

18 Kontekstuelle faktorer Rehabilitering Helse (sykdom, skade) Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

19 Rehabilitering Innhold (ulike tiltak men prosesser i liten grad studert) Effekt Helsetilstand Funksjon Aktivitet Deltakelse LIVSKVALITET

20 Kontekstuelle faktorer Rehabilitering Helse (sykdom, skade) Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

21 Rehabiliteringen Profesjonell deltakelse i rehabiliteringen Profesjoner telt Samarbeidet flere-, tverr eller transprofesjoelt? Innhold og omfang i liten grad karakterisert

22 Rehabiliteringen Bruker, mål og målprosessen PREFERANSER IFC Modellen

23 Brukeren som ledd i prosessen Målprosessen Mål Prosessen??? Måloppnåelse og metoder for å evaluere det Effekt Holliday- Neurorehabilitation and Repair 2005, Webb-rehabil Psychology 1994

24 Helse sykdom, skade Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer

25 Hjelpemidler og omgivelser Bevegelseshjelpemidler Tekniske hjelpemidler Familie Sosiale relasjoner ARBEID Fritid ICF-holdninger og systemer

26 Helse sykdom, skade Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer

27 Konklusjon Helse (sykdom, skade? Kroppsfunksjoner og Kroppsstrukturer? Aktiviteter? Deltakelse? Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer

28 Det medisinske perspektivet et problem Hva når det ikke er skade eller sykdom? Hva når funksjonstapet ikke krever medisinsk rehabilitering? I hvilken grad er sykdom og funksjonstap skapt av vårt menneskesyn og ikke en objektiv størrelse

29 Hvorfor er det medisinske perspektivet i rehabilitering likevel så viktig? Eks slag og hjerneskaderehabilitering Kunnskapsbasert Tverrfaglig Koordinert Målrettet og effektstyrt Evaluert og vist seg kostnadseffektiv også når brukersentrerte mål inkluderes Indredavik 1999, Andelic 2011, Wade 2005

30 Hvorfor er det medisinske perspektivet så viktig Et eksempel fra traumatisk hjerneskade Rottemodell med skade i motorisk cortex (motorisk funksjon forpote) + Chondroitinas ABC + Ingen Spesifikk Generell -trening Wang and Faucett 2012

31 Resultat Ingen trening-brukbar forpotefunksjon og motorikk Generell trening- ingen forpotefunksjon men god motorikk Forpotetrening (m belønning)-normalisert forpotefunksjon, relativt dårlig motorikk

32 Hva betyr dette for CHARM? Medisinske perspektivet har historisk vært viktig og vil være det for å skaffe nødvendig kunnskap innenfor rehabilitering. Et fokus på brukers mål integrert i modeller, evalueringer og intervensjoner vil gi et unikt bidrag Brobygging mellom helse og samfunnsperspektivet nødvendig på veien videre

33 Thomas Inman, Bristish Medical Journal 1858, uttalte om myalgi: In all the cases that has come to my knowledge, however, the muscular exertion has been superadded to other causes of debility, loss of blood, deprivation of food, antiphlogistic medicines etc

34