Rehabilitering hva virker??

Transkript

1 Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus, UiO NORWAY

2 Larvik kommunale rehabiliteringssenter 3

3 Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet St meld nr 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk 4

4 WHOs definisjon Rehabilitation of people with disabilities is a process aimed at enabling them to reach and maintain their optimal physical, sensory, intellectual, psychological and social functional levels Rehabilitation provides disabled people with the tools they need to attain independence and self-determination 5

5 ICF Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Stucki G, Cieza A, Melvin J: The International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF): a unifying model for the conceptual description of the rehabilitation strategy. J Rehabil Med 2007, 39: Graham S, Cameron I: Towards a unifying theory of rehabilitation. J Rehabil Med 2011, 43:

6 Det overordnede målet i rehabilitering Deltagelse 7

7 Eget enhet Alle pasientene til rehabilitering Personalet fullt fokus på rehabilitering Stimulerende, støttende, tilgjengelig miljø Faglig plattform Systematisk rehabiliteringsprosess basert på definisjonen av rehabilitering og ICF 8

8 Modellene Modell 1 Modell 2 1. Rehabiliteringsarena Eget senter Korttidsplasser sykehjem 2. Tverrfaglig personell Fysio. Ergo. Pleiere. Lege 3. Stillinger fysio Stillinger ergo Fire Tre Fysio. Ergo. Pleiere. Lege 4. Rehabiliteringsprosessen Strukturert Mindre strukturert 5. Treningen Styrke, mobilitet, funksjonell ADL En-til-en. Grupper. Egen 1.5t/dag 1.5t/dag 6. Hjemmebesøk Så snart det er mulig Tre To En-til-en. Grupper. Egen 0.5t/dag 1.5t/dag Tilfeldig 9

9 Resultater N (%kvinner) Alder Gj.snitt (SD) Bolig Egen/Om sorgs leilighet % Samboer / Alene % Diagnoser Kognitivt MMSE Gj.snitt (SD) Psykisk SCL10 Gj.snitt (SD) M1 202 (71) 80.7(6.5) 83/17 35/65 Slag=34 Artrose=23 Brudd=82 Andre= (4.0) 1.4 (0.3) M2 100 (66) 80.2(7.3) 87/13 44/56 Slag=16 Artrose=14 Brudd=26 Andre= (3.8) 1.4 (0.3) 1. MMSE=Cognitive status 2.SCL10=Emotional status 10

10 Effekter Nesten doblet bedring i dagliglivets funksjoner på nesten halve rehabiliteringstiden (3.1uker vs 5.5uker) Betydelig lavere behov for hjemmetjenester Pårørende hjalp like mye som hjemmetjenesten 11

11 Effekter etter 18 måneder Forskjellen i dagliglivets funksjoner vedvarte Færre dager i korttidsplasser på sykehjem Andelen bosatt i omsorgsleilighet eller sykehjem stabil, mens doblet i kontrollgruppen 9.8% av pasientene >80år hadde permanent sykehjemsplass vs 15.6% i kontrollgruppen (Nasjonalt SSB %) 12

12 Organisering Forutsetninger for kvalitet Samorganisere rehabiliteringstjenestene Samarbeid mellom småkommuner Fallgruve Hverdagsrehabilitering er svaret på all kommunal rehabilitering 13

13 Kostnadene Gj.snitt kostnad og kostnadsforskjell per pasient i 1000NKR pr år Modell 1 Modell 2 Kostnadsforskjell P* Rehabiliteringen <0.001 Hjemmetjenestene SUM *Indep Samples T-Test 40% lavere kostnad til rehabiliteringen og hjemmetjenestene i M1 14

14 Kommune innbygg 16 øremerkede rehabiliteringsplasser Sparte kostnader pr år i 1000NKR Rehabiliteringen Hjemmetjenestene SUM 250 opphold/år 250x30= x53= Sparte kostnader til færre korttidsdøgn og lavere behov for faste sykehjemsplasser ikke regnet inn 15

15 Suksesskriteriene Dedikert enhet - aktivt, optimistisk, støttende og tilgjengelig miljø - arena ike til hinder for en aktiv prosess Systematisk tverrfaglig prosess - inntakskriterier - mål, plan, kvalitetssikrede måleskalaer, evaluering Tilstrekkelig - aktivitetstid - intensitet Brukermedvirkning Selvbestemmelse - Dialog - Koordinerte forløp 16

16 17

17 18

18 Funksjonsproblemer hos eldre >67 år Norge Scenario 2020 Basert på tall fra SSB, opptelling i 2008 Problem Menn,% Kvinner, % Scenario >67 år Trapp, 5 min. gange Innkjøp, renhold Komme seg ut av bolig Pleietrengende

19 Kommune innbyggere.. Scenario 2020 Basert på tall fra SSB, opptelling i 2008 Trapp, 5 min. gange Ca 700 Innkjøp, renhold Ca 600 Komme seg ut av bolig Ca 400 Pleietrengende

20 Resultater Endring SI, Rehabiliteringstid, Hjemmetjenester Modell 1 Modell 2 Differanse M1-M2 (95% CI) p Endringsskår SI(SD) ANCOVA 4.2 (4.6) 2.7 (4.3) 1.5( ) ( ) <0.001 Rehabiliteringstid Gj.snitt uker (95%CI) >3t/uke Hjemmetjenester (%) 3.1( ) 5.5( ) 2.4 < OR %CI ( ) 21