Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Transkript

1 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014

2 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å styrke brukerens egenmestring Fra: Hva er problemet du trenger hjelp til? Til: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt som du ønsker å mestre?

3 Definisjon av habilitering og rehabilitering: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet

4 OM REHABILITERING I LOV OG FORSKRIFT Individnivå: Målrettet innsats for å vinne tilbake funksjonsnivå etter sykdom og skade forsinke en progredierende utvikling vedlikeholde funksjon hindre tilbakefall omstilling Ulike faggrupper, tjenester og sektorer skal bistå brukeren i «å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 4

5 Tilbud relatert til behov Mindre omfattende behov -hverdagsrehabilitering: tverrfaglig intensiv innsats tidlig i forløp Middels omfattende behov Omfattende behov * Et supplement og ikke en erstatning for andre rehabiliteringstilbud

6 HABILITERING OG REHABILITERING - NASJONALE MÅL Samhandlingsreformen «retningsreform» - Omtalt som en «venstreforskyvning» - Tidligere innsats - Mer forebygging - Flere oppgaver skal løses i kommunene - Bedre koordinerte tjenester 6

7 Nasjonal helse- og omsorgsplan Sentrale strategier Det skal legges økt vekt på habilitering og rehabilitering Et tydeligere ansvar for kommunene Økt kapasitet God kvalitet på tjenestene Større faglig bredde Brukerens medvirkning og mål skal vektlegges Nasjonal helse- og omsorgsplan

8 MORGENDAGENS OMSORGSTJENESTE Faglig omlegging med vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, nettverksarbeid og omsorg ved livets slutt Høyere kompetanse, større faglig bredde og styrket kunnskapsgrunnlag Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag (Utvalgsleder Kåre Hagen: Innovasjon i omsorg NOU 2011:11)

9 Hva er hverdagsrehabilitering? Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Jfr Meld.St. 29, Morgendagens omsorg ) Intensiv, tverrfaglig og målrettet prosess for å bistå bruker i å gjenvinne evnen til å mestre de daglige aktivitetene selv. Utgangspunkt i brukerens individuelle behov og mål Målgruppen er hjemmetjenestens brukere Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensial Tverrfaglig team (fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere) Involvering av og samhandling med personell i den «tradisjonelle» hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) i rehabiliteringsprosesser Hjemmet som trenings- og læringsarena NSH konferanse

10 Et historisk tilbakeblikk Sverige(2000) Hemrehabilitering i Østersund - Utgangspunkt i hjemmet som den beste måten å trene opp igjen funksjonsnivå med mål om selvhjulpenhet - Tverrfaglige team fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleiere i tett samarbeid med den etablerte hjemmetjenesten - Pasient-og brukergruppe med omfattende behov Norge Prosjekt Hjem-rehabilitering i Bærum (2000) Hjemmerehabiliteringgjennom tverrfaglige innsatsteam i Trondheim (ca 2002) Utvider nå med tilbud i tidligere fase/hverdagsrehabilitering

11 Historisk tilbakeblikk Danmark (2008) Hverdagsrehabilitering Modell 1: «Hverdagsrehabilitering» Til nye brukere av pleie-og omsorgstjenestene identifisere potensial Intensiv tverrfaglig rehabilitering i brukers hjem / vante miljø i tidlig fase -team (fysio, ergo, spl, hjemmetrenere) Modell 2: «Trænende hjemmehjælp» Til mottakere av tradisjonelle hjemmetjenester Rehabilitering integrert i pleieog omsorg hjelp til selvhjelp fremfor kompenserende tiltak -«Hjemmetrænere» veiledet av terapeuter

12 Ulikheter mellom landene Danmark - Rehabilitering er ikke lovfestet - Rehabilitering har i hovedsak vært en sykehusoppgave - Fredericiamodellen har vist vei for rehabilitering i kommunene Norge - Rehabilitering er lovfestet. - Et ansvar for både spesialisthelsetjenesten og kommunene utdypet i egen forskrift fra Lovfestet individuell plan og koordinator

13 Muligheter og utfordringer Tjenester som omtales som rehabilitering må være i samsvar med lov og forskrift Krav til forsvarlige og gode tjenester NB: bruk av medhjelpere jfr helsepersonelloven 5 Tverrfaglig kompetanse inn i tidlig vurdering Begrensing til ADL?? Skape ny praksis nye arbeidsformer fundert på erfarings-og forskningsbasert kunnskap som igjen gir ny kunnskap NSH konferanse

14 Muligheter og utfordringer Styrking av faglig bredde eller kompensering for manglende terapeutressurser (trenende hjemmehjelp/medhjelpere)? Mye fokus på økonomisk netto gevinst Hjemmetjenestens brukere en gruppe som i liten grad har fått rehabilitering Viktig å plassere hverdagsrehabilitering inn i kommunens helhetlige tilbud i differensiert modell som også inkluderer rehabilitering til andre brukergrupper Ulik forståelse av hverdagsrehabilitering tilbudets plass i den norske konteksten NSH konferanse

15 Tilskuddsordning til modeller for hverdagsrehabilitering 39 kommuner fikk tilskudd i mill Målgruppe hjemmetjenestens brukere Målgruppe psykisk utviklingshemmede 20 milllyst ut i 2014 Ca120 søknader 43 fikk tilskudd

16 Følgeevaluering skal gi svar på: «Satsingen skal følgeevalueresfor å dokumentere 1. økonomiske gevinster for kommunene og 2. effekter for brukerne. Erfaringene skal deretter spres videre til andre kommuner. Deler av tilskuddet skal omfatte særlige tiltak rettet mot mennesker med utviklingshemming.» (RNB 2013) Senter for omsorgsforskning Vest i samarbeid med CHARM har fått oppdraget om evaluering. Rapport februar

17 Andre nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Ny veileder til forskrift Opptrappingsplan