AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Transkript

1 Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

2 Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på?

3 Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den enkeltes mestring uansett funksjonsnivå. Å stimulere til hverdagsmestring vil være aktuelt overfor alle brukergrupper. Slik sett er ikke hverdagsmestring bare et rehabiliterende tankesett, men også et helsefremmende tankesett.» Hverdagsrehabilitering, side 28 og 29 (Tuntland og Ness 2014) Hverdagsmestring har fokus på hverdagsaktiviteter og er både et overordnet mål og et tankesett.

4 Hvorfor hverdagsmestring? To hovedutfordringer i framtida 1) å gi gode helse- og omsorgstjenester til dem som trenger det 2) å ha penger og ansatte nok til å gi gode helse- og omsorgstjenester til alle Som betyr Vi må tenke nytt rundt hvordan vi skal gi helse- og omsorgstjenester Endre forventningene til hva helse- og omsorgstjenestene skal inneholde Fra «pleiekultur» til «mestringskultur»: Brukeren går fra å være en passiv mottaker til aktiv deltaker med fokus på hverdagsaktiviteter Øke innsatsen innen helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering Alle hele samfunnet må tenke nytt og endre forventningene til helse- og omsorgstjenesten

5 Hvordan lykkes med hverdagsmestring? Ta brukerens ønsker og valg på alvor og å legge til rette for at den enkelte kan bestemme over sitt eget liv. Kartlegge de hverdagsaktivitetene som er viktige for brukeren og som han ønsker å mestre. Stille helsefremmende spørsmål for å hjelpe brukeren til å identifisere disse aktivitetene og hvilke ressurser han har.

6 Hverdagsaktiviteter Hverdagsaktiviteter er alle små og store gjøremål som du må og/eller har lyst til å utføre i løpet av en vanlig dag. Det dreier seg om alt fra å kle på seg selv og passe på den personlige hygienen til å gå på skole og arbeid eller å delta i fritidsaktiviteter. Hva som er viktige hverdagsaktiviteter varierer fra person til person. Opplevelsen av mening i hverdagsaktivitetene motiverer til å utføre dem også når helsepersonell eller andre ikke er til stede. Hva er viktig i livet ditt nå?

7 Helsefremmende spørsmål fokuserer på ressursene, ikke problemene til brukeren åpner for at brukeren kan få fram sine ressurser gjennom samtalen Eksempler på helsefremmende spørsmål: Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvilke aktiviteter gir din dag mening. Hva liker du å gjøre? Hva er du dyktig i? (jf. Motiverende samtale/motiverende intervju, se eventuelt Kunnskapssenteret: 10 filmer om motiverende samtaler)

8 Motiverende samtale / intervju «Motiverende samtale er en samarbeidsorientert samtalemetode som har til hensikt å styrke en persons motivasjon og forpliktelse til endring.» Fra MI Motiverende samtaler. En praktisk håndbok for sosialt arbeid, side 12 (Ivarsson, Ortiz og Wirbing 2015).

9 Aktivitetshjulet som verktøy for samtale om hva som er viktige aktiviteter for brukeren

10 Aktivitetshjulet - oppgave Hva er viktige aktiviteter for deg? Bruk gjerne flere hjelpespørsmål: Hva utfører du av aktiviteter i løpet av en dag? I løpet av uka? Se på de enkelte aktivitetene: Hvorfor er de viktige? Er de morsomme og gjør deg glad? Knytter de deg til famille og venner? Knytter de deg til roller som venn, familiemedlem eller fritidsutøver? Får du dyrket interessene dine og brukt evnene dine? Får du uttrykt kreativitet? Er de åndelig/politisk viktig for deg? Er de en del av automatiserte daglige rutiner og vaner? Gir de fysisk eller kognitiv trening? Fra Hverdagsrehabilitering, side 107 (Tuntland og Ness 2014)

11 Aktivitetshjulet - oppgave Reflekter gjerne videre over spørsmålet: Dersom du får en funksjonsnedsettelse: Hvilke aktiviteter vil da være viktige å beholde? Kilde: Kan helse. E-læring, Gyldendal Norsk Forlag/Conexus

12 Hverdagsrehabilitering En måte å jobbe på for å oppnå hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering innebærer tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø at en starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet Basert på et tenkesett om at personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenesten mulighet for inkludering av aktuelle nære, pårørende og frivillige Fra Hverdagsrehabilitering, side 26 (Tuntland og Ness 2014).

13 Rehabiliteringspyramiden Fra Hverdagsrehabilitering, side 28 (Tuntland og Ness 2014).

14 Målgrupper for hverdagsrehabilitering Sårbare eldre: nye søkere til hjemmebaserte tjenester eldre som har mottatt hjelp i lang tid eldre fra sykehus eldre med demens Personer med psykisk utviklingshemning Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Personer med kronisk sykdom Personer med brått funksjonsfall etter sykdom eller ulykke

15 Velferdsteknologi En del av det hele. = teknologiske virkemidler som kan bidra til økt hverdagsmestring, deltakelse og trygghet for den enkelte. Flere grupper, jfr. Velferdsteknologiens ABC (KS): Trygghetsskapende teknologi Mestringsteknologi Helseteknologi Velværeteknologi

16 Erfaringer med hverdagsrehabilitering personalet er fornøyd en vinn vinn vinn-tjeneste, hvor brukere og pårørende er tilfredse, medarbeidere er fornøyde, kommuner får økonomiske gevinster fordi flere blir selvhjulpne. Særlig er to utfordringer ved innføring av hverdagsrehabilitering: å endre måten helsearbeidere tenker på (tankesett) det vil si «å tenke hverdagsmestring» å endre hvordan helsearbeidere jobber (arbeidsform) det vil si å jobbe på nye måter

17 Etiske dilemmaer og utfordringer Gjør seg gjeldende særlig innenfor fire områder (Haarr og Fjetland 2014): Brukermedvirkning og brukerstyring Hva om brukeren vil noe annet enn å bli selvhjulpen i dagliglivet? Samarbeid med familie og andre nære personer Ulike forventninger og tanker om aktivitet versus hjelp Ensomhet eller tomrom etter at tjenesten trekker seg ut For eksempel brukere med lite nettverk og vansker med å komme seg ut Tverrfaglig samarbeid og likeverd Å kjenne til og anerkjenne hverandres kunnskap og kompetanse

18 Lese mer? Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. KS om hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet. Rapport IS /2012. NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet Facebook: Hverdagsrehabilitering (åpen gruppe) Tuntland, H. og Ness, N.E (2014): Hverdagsrehabilitering. Gyldendal Akademisk