Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Transkript

1 Per Koren Solvang

2 Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs Det sosiale vendepunktet i rehabilitering Internasjonalt fagfelt Nasjonal helse- og sosialpolitikk (Norge) Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

3 Medisinsk modell Funksjonshemming lokalisert i individet De profesjonelle har all relevant kunnskap Defineres gjennom hva den sosiale modellen protesterer mot Sosial modell Funksjonshemming skapes av samfunnets manglende tilrettelegging for kroppslig og mental forskjellighet Funksjonshemmede har selv best kunnskap om sin situasjon og skal sitte i førersetet i tilretteleggingen for et selvstendig liv Funksjonshemmede har felles sak med etniske minoriteter og undertrykte Kartlegging av funksjonshemming må inkludere opplevde restriksjoner i livsutfoldelse

4 Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemme de Roller hos tjenestepersonell Selvhjulpenhet Kontroll Opptreneren Assistenten Advokaten Avmakt Pleieren Støtdemperen Helgøy, Ingrid, Bodil Ravneberg og Per Solvang (2003). The construction of independence in service relations. In Disability and Society, Volume 18, No 4, pp

5 Hovedspørsmål Hvordan kan et fokus på spenninger og konflikt i rehabiliteringsfeltet synliggjøre strukturelle rammer for rehabiliteringsvirksomheten? Delstudier 1.Evidensbaserte tiltak, faglig skjønn eller brukerstyring? 2.Brukerinteresser og faglig økonomiske hensyn i utforming av individuell plan 3.IPLOS-konfliken registrering som overgrep? 4.Organiserte funksjonshemmede pasientforening eller minoritetsaktivisme?

6 Hva blir løftet frem som viktige hensyn i en debatt om en registrering av individuelle behov? Teori: Verdiordener som systemer for legitimering Den industrielle Den sivile Tre grupper deltar i debatten Funksjonshemmede: Krenkelse, tingliggjøring og barrierestatistikk Fagfolk: Datakvalitet, tillit og personvern Myndighetene: Styring, demokrati og hensyn til krenkelse Konklusjon: Velferdsstatens verdikompromiss forstyrres og gjenopprettes Solvang, PK; Bergland, A; Hanisch, H; Bartoszko, A; Woll, H (2009) Registrering som overgrep? Debatten om ressursforvaltning og krenkelse i statistikksystemet IPLOS. Til vurdering i Tidsskrift for velferdsforskning

7 Hvordan er forholdet mellom en sosial modell og en medisinsk modell av funksjonshemming i paraplyorganisasjonen FFO? Svarene Medisinsk modell i enkeltsaker og saker rettet mot medlemsorganisasjonene, sosial modell i overordnede spørsmål Sosial modell er identitetsskapende for paraplyorganisasjonen Konklusjon: Kamp for rettferdighet gjennom pragmatisk bruk av både sosial og medisinsk modell Grue, J (2009) Critical discourse analysis, topoi and mystification: disability policy documents from a Norwegian NGO, in Discourse Studies vol. 11, no 3,

8 Det internasjonale fagfeltet Fra 1993: Skred av litteratur om funksjonshemmedes sosiale situasjon og etablering av disability studies En bio-psyko-sosial modell etablert i 2001 (ICF) Avviser å redusere forståelse av helse og funksjonshemming til enten det biologiske, det mentale eller sosiale Måte å integrere medisinen i en holistisk tilnærming Konsekvenser for rehabiliteringsprofesjonelle Bidra til endring i sosiale og materielle vilkår Tilrettelegge for brukerstyring Bevisstgjøre om sosial og kulturell situasjon Hammell, K.W. (2006). Perspectives on disability and rehabilitation. Contesting assumptions, challenging practice. Philadelphia: Elsevier. Imrie, R. (2004) Demystifying disability: a review of the International Classification of Functioning and Health. Sociology of Health and Illness, vol 26, no 3,

9 Nasjonal helse- og sosialpolitikk (Norge) En ny rehabiliteringspolitikk (sent 1990-tall) Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (1998) Tjenester og innsatser blir til rehabilitering dersom de inngår i en prosess med bestemte kjennetegn Alle tiltak eller tjenester som kan støtte personer i deres innsats for å oppnå sine mål kan potensielt inngå i rehabilitering Problematisk iverksetting Begeistring og usikkerhet Ikke innarbeidet i lovverk Reformkrefter satt på sidelinjen Ny definisjon Habilitering og rehabilitering er opptreningsaktiviteter som har til hensikt å gjenopprette viktige funksjoner eller bygge opp nye, slik at en i større grad selv kan mestre hverdagen. Opptreningsaktivitetene skal være tidsavgrensede og planlagte, og alle tjenesteytere skal samarbeide for å nå den enkeltes mål.(2008) Sandvin, Johan (2002). Rehabilitation: a Norwegian expert asks if it's still a useful concept? In Disability World, Issue no. 15 September- October

10 Forhandlinger om forholdet mellom det medisinske og sosiale Det sosiale vendepunktet er korrigert Elementer til analyse Disability Studies: Bringing the body back in Sosialt paradigme passer ikke inn i velferdsstatens struktur Dokumentert i studier av faglige og politiske reformprosesser i spesialpedagogikk Den profesjonelle rollens struktur Funksjonshemmedes forskjellighet