Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Transkript

1 Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark

2 Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 2

3 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere het pasient Tjenestemottager Klient Borger Borgere er oss alle Borgerstyrt personlig assistent (Uloba = privat andelslag som hjelper borgere med behov for personlig assistent) 3

4 Brukermedvirkning, lover 4

5 BRUKERMEDVIRKNING PÅ POLITISK/SYSTEMNIVÅ Stortingsmeld 40 heter Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Brukermedvirkning også brukt av funksjonshemmedes organisasjoner som et uttrykk for deres ønsker om medbestemmelsesrett og innflytelse. Mest vanlig at organisasjonene og deres ansatte brukes i ulike utvalg og ledergrupper F eks FFO, Mental Helse, NHF, Blindeforbundet Alle disse organisasjonene har egne nettsider 5

6 BRUKERMEDVIRKNING PÅ TJENESTENIVÅ Ved endring av tjenester, utvikling av kurs, viktig med innspill fra brukere, via brukerråd, fellesråd for funksjonshemmede (lovpålagt i kommunen) Ved revidering av ulike kommunale planer, helse og omsorgsplan, rusplan Slike planer sendes også ut på høring til de ulike organisasjonene Blir brukerne hørt eller er de der for syns skyld?? Hva tenker dere? 6

7 BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ Brukerne er eksperter på seg selv. Pårørende er også veldig viktige samarbeidspartnere. Fagpersonale skal bidra med faglig vurdering i samsvar med brukernes ønsker og behov. De brukerne som selv ikke kan ta styring må likevel få den bistand de har krav på og trenger for å kunne leve et verdig liv på lik linje med funksjonsfriske. 7

8 BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ Individnivå: Brukerne tilfører sine erfaringer, kunnskaper og råd til egne bistandsytere på det lokale plan. Brukermedvirkning skjer mellom mottaker og yter, for eksempel gjennom helsestasjonen og foreldre/ barn, mellom fastlege /behandlende lege og pasient, sosialtjenestene og klient. Det er den demokratisk rettighet som innebærer at de har rett til innflytelse og selvbestemmelse over eget liv. Pårørende kan også påvirke på vegne av bruker. Hovedansvaret for rehabilitering, er lagt på kommunen og de har også hovedansvaret for å sikre at det praktiske rehabiliteringsarbeidet rundt den enkelte bruker, blir koordinert. Brukermedvirkning på individnivå er godt i gang, men det gjenstår fremdeles mye utviklingsarbeid. Den generasjonen som nå er de eldre krever ikke så mye, er vant til å overlate avgjørelser om helse til andre, såkalte eksperter. De ser ikke selv at det er DE som er eksperter på EGET liv. Dokumenter kontakt med pårørende! Husk forventningsavklaring!! 8

9 Hva fremmer brukermedvirkning? Her er det selvsagt forskjell på akutt-fase og senere faser. I akutt-fasen er det nødvendigvis den medisinsk faglige som tar avgjørelser, kanskje i samarbeid med pårørende Hvor skal man møtes? Ta hensyn til evt funksjonsnedsettelse Egnede lokaler I brukers hjem God informasjon før møtet så bruker kan være forberedt 9

10 DET LILLE SOM SKAL TIL Det som framheves er at dette er små øyeblikk, små gode grep fra helsepersonell, som har en stor betydning for utfallet og opplevelsen! Det er så lite som skal til Brukere har kommet med disse utsagnene 10

11 BRUKERSTYRING At bruker skal ta styring over sitt eget liv etter hvert. Det er bruker som er spesialister på sitt eget liv, og på hvilke roller (?) de og omgivelsene verdsetter. Her må vi som tjenesteytere være ydmyke! Vi kan komme med råd og veiledning, men det er de som tar avgjørelsene i forhold til de mål og prioriteringer de ønsker seg. Funksjonshemmede kan f. eks ha det som heter brukerstyrt personlig assistent (BPA). Dette søkes det om av personer med store hjelpebehov, og som ikke ønsker systembasert assistanse. BPA er en fleksibel løsning, der bruker selv kan tilpasse hjelpen på en slik måte, at vedkommende kan leve et mest mulig fritt og selvstendig liv. De får hjelp på de tidspunkt de trenger hjelp, færre hjelpere, mer ro i dagliglivet og større forutsigbarhet. Mange kan med dette delta i arbeidslivet og i offentlige og sosiale sammenhenger. 11

12 MESTRING Kontroll over eget liv Krefter til å møte utfordringer Hvilken alder du er og i hvilken livsfase du er vil styre dine ønsker om hva du vil mestre En måte å leve på med funksjonshemming/kronisk sykdom Ikke noe mal for hvor vellykket en er Selv den minste bevegelse er for en alvorlig syk/skadet, en mestring. En selvfølge for den friske? Ta i bruk hjelpemidler som tilrettelegger for mestring, f eks rullestol, høre-apparat, ulike varslingssystem 12

13 MESTRING Husk å gi positive tilbakemeldinger på også SMÅ framskritt!! For oss kan dette være en liten fille-ting, men for brukeren er det en STOR seier! Å tro at man kan klare å løse en oppgave. De som tror på sine egne muligheter for mestring og bedring, er de som klarer seg bedre enn andre i en rehab prosess. Alle mennesker har ressurser i seg til å beherske eller overvinne vanskeligheter De som tror på sine egne muligheter for mestring og bedring, er de som klarer seg bedre enn andre i en rehab prosess. 13

14 EMPATI Empati er et kjernebegrep i arbeidet med brukermedvirkning Klare å se en situasjon fra en annen persons synsvinkel, ut fra den andres følelser, normer, vurderinger og oppfatninger Et annet begrep er Empowerment som innebærer å gi makta ifra seg, slik at bruker kan styring over sitt liv 14

15 Fasit Spør vi i det hele tatt brukeren om hva de vil ha på brødskiva når de vil legge seg når de vil stå opp hva de vil kle på seg om de vil ut om de vil på andakt??? 15