Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Transkript

1 av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

2 Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å gi den nødvendige bistand til og tilrettelegging for pasienten Mål: Oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse Fra forskrift om habilitering og rehabilitering (2001)

3 Å selge drømmer Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen var på Sjømennenes helseheim etter en hofteoperasjon: Bare navnet var som om jeg hadde kommet på siste reis. Jeg dro etter to dager. Nå er navnet skiftet. Det nye, Fram er mye bedre. Vi må tenke over hvilke signaler vi sender. stjenestene kunne låne visjonen til tre suksessbedrifter: Disney s «make people happy» Norsk Tippings «Gi drømmen en sjanse» og IKEA s «Bedre hverdag til menneskene».

4 - en naturlig del av pasientforløpet? De som trenger rehabilitering kan oppleve: Et fragmentert tilbud og manglende systematikk for samhandling Mangelfull kompetanse i tjenestene og manglende brukerperspektiv For sparsomt tilbud Manglende oversikt over feltet Varierende kvalitet og prioritet Geografiske ulikheter i tilbudet

5 Relevant kreft-epidemiologi Insidens Prevalens Prevalens øker Sterkere enn insidens P.g.a. bedret diagnostikk og behandling Kreft fra akutt livstruende til kronisk sykdom for mange Paradigmeskifte Survivorship Overlevere - survivors Kurerte / under langvarig behandling Ingen egen helsetjeneste for overlevere Seneffekter: Forandringer i alle organsystemer Psykososiale forhold Mekanismer: Behandling + vert

6 Hvem trenger rehabilitering? FAFO-rapporten (2009) FAFO: 27% oppgir at de har stort behov for rehabilitering og 35% at de har noe behov. 43% har hatt behov for fysioterapi Størst behov for rehabilitering: gynkreft (81%) brystkreft (77%) lymfekreft og kreft i luftrør, bronkie og lunge (69%)

7 Aktører - rehabilitering 1. Pasient og pårørende 2. Kommunen/kommunehelsetjenesten 3. Spesialisthelsetjenesten 4. NAV, skole, arbeidsplass SAMHANDLINGSREFORMEN!

8 Tre viktige rapporter Rapport om senskader (desember 2010) Rapport om rehabilitering (mars 2012) Riksrevisjonens rapport (mars 2012) Rapportene finner dere på Helsedirektoratets og Riksrevisjonens nettsider.

9 Rapport senskader - anbefalinger Ansvar for oppfølging av de fleste kreftoverlevere legges til fastlegen Nasjonale handlingsprogrammer må omtale risiko, forebygging og diagnostikk av de vanligste seneffekter Kreftoverlevere bør få skriftlig informasjon om risiko og forebygging Nasjonalt nettverk for onkologer med spesialkompetanse i senskader Kunnskap og kompetanse må heves i primærhelsetjenesten Legges til rette for forskning innen området Tidsramme for Lov om pasientskadeerstatning bør utvides til 30 til 40 år

10 Seneffekter 5 % hø y risiko Oppfølging hosspesialist NIVÅ 3 20 % moder at risiko Oppfølging hos spesialist/ fastlege NIVÅ 2 75 % l av risiko Oppfølging hos Fastlegen primært NIVÅ 1

11 Seneffekter Fatigue Hjerteproblemer Tidlig menopause Hypogonadisme Hypothyreose Kognitive forandringer Omfanget og alvorlighetsgraden av senskadene sees ofte i sammenheng med typer behandling, intensitet og hvilke kritiske organer som er affisert.

12 Rapport rehabilitering - anbefalinger Informasjonstiltak: - hva er rehabilitering Styrke kunnskapsgrunnlaget om effekt og nytte av rehabiliteringsforløp Øke tilbud om lærings- og mestringstilbud nærmest der den enkelte bor. Bedre koordinerte tverrsektorielle og planlagte pasientforløp, spesielt for barn og unge Øke bruk av individuell plan og koordinator for de med behov for koordinerte tjenester over lang tid Øke satsning på rehabilitering med arbeid som mål for de som ønsker det

13 Riksrevisjonen ser på rehabilitering Undersøkelsen har sett på hvordan myndighetene ivaretar sitt ansvar for å sikre prioritering av rehabilitering i helsetjenesten SVAR: Tilbudet har ikke blitt bedre Kommunene tilbyr ikke rehabiliteringstjenester til yngre pasienter, og de har utfordringer med å tilby opptrening av språk og tale, opptrening av kognitive funksjoner og trening i daglige aktiviteter Kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider dårlig på rehabiliteringsfeltet

14 Samhandlingsreformen Forpliktende samhandling Likeverdige avtaleparter Klar fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjonsutveksling Lokalbaserte rehabiliteringstilbud Tilbud i helseforetak

15 Nasjonal kreftstrategi 2012 Helse- og omsorgsdepartementet Utarbeide standarder for medisinsk rehabilitering etter ulike kreftsykdommer som en del av nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer Kunnskapsgrunnlaget om forebygging og behandling av langtidsfølger etter kreftsykdom/behandling skal styrkes

16 Bodil, 55 år, Vesterålen, behandlet for brystkreft trenger hun rehabilitering? sforløpet

17 Bodils første mål etter behandling Mål: Gå fra huset til postkassen Klipp 1

18 kan bestå av mange deler Fysisk Psykisk Fysisk Psykisk Sosialt Eksistensielt Sosialt Eksistensielt

19 Til kontroll på sykehuset Klipp 3

20 som en del av et forløp Vi jobber for at Bodil og andre kreftpasienter skal komme raskere i gang med livet igjen

21 Veien videre hvordan kan den se ut?