Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Transkript

1 Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

2 Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

3

4 Utviklingstrekk Flere nye krefttilfeller I 1980 fikk personer kreft. Det tilsvarende tallet for 2010 var Flere kureres og flere lever lenger med kreft I 1980 levde personer som hadde eller hadde hatt en kreftdiagnose. I 2010 var det tilsvarende tallet personer. Fortsatt dør for mange av kreft I følge SSBs dødsårsakregister døde personer av kreft i 2011.

5 Antall nye kreftpasienter pr år Forventet utvikling Kilde: Kreftregisteret Observert og forventet antall nye kreftpasienter pr år frem til Tidsperiode

6 Prognosene frem mot 2030 tyder på at: Antall personer som får kreft kommer fortsatt til å øke, hovedsakelig på grunn av den økende andelen eldre i befolkingen Kreft hos eldre over 70 år vil bidra til mer enn halvparten av økningen i kreftforekomst hos menn, og nesten halvparten av økningen hos kvinner. Andel eldre i befolkningen har økt og risiko for kreft tiltar med økende alder Antall nye tilfeller av kreft per 1000 innbyggere (insidens) aldersjustert, forventes å flate ut, dersom dagens trender fortsetter Antall personer som lever etter å ha fått en kreftdiagnose (prevalens) forventes å øke

7 Prognoser for de vanligste kreftformene hos kvinner Kilde: Kreftregisteret Observert og forventet antall nye tilfeller av brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft hos kvinner Brystkreft kvinner Lungekreft kvinner Tykktarmskreft kvinner

8 Prognoser for de vanligste kreftformene hos menn Kilde: Kreftregisteret Observert og forventet antall nye tilfeller av prostatakreft, lungekreft og tykktarmskreft hos menn Prostatakreft Lungekreft menn Tykktarmskreft menn

9 Fremtidens kreftomsorg Målrettet kreftbehandling basert på svulstenes molekylære egenskaper, individuelle forskjeller mellom pasientene, livstilsfaktorer, miljøpåvirking og pasientens egen ønsker = «persontilpasset medisin». Bedre og mer presis diagnostikk Mer målrettede behandlingsmetoder med færre bivirkninger strålebehandling kirurgisk behandling legemiddelbehandling Videreutvikling av forebyggende tiltak Økt forskningsinnsats

10 Fremtidens kreftomsorg forts. Utvikling av flere livsforlengende medisiner Nye screeningsprogrammer og screeningsteknologier Vaksiner både forebyggende og terapeutiske Mer profesjonalisering smalere spesialister Økte forventninger Reduserte ventetider

11 Risikobildet Kilde: Helsetilsynets rapport om risikobildet av norsk kreftbehandling fra 2010 Utredning forsinket diagnostikk i ulike nivåer i helsetjenesten Mangelfull informasjonsflyt Manglende kontinuitet og oversikt over behandlingsforløpene Manglende overvåking av komplikasjoner

12 Utfordringer Pasientforløpene - må være enhetlige, forutsigbare, effektive og godt koordinerte - ansvar og oppgavefordeling må være tydelig definert «Flaskehalser» - det må være tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse i alle ledd Økning i antall eldre kreftpasienter - trenger behandling og oppfølging som er tilpasset deres reelle helsetilstand - kan ha andre sykdommer og redusert funksjon som påvirker utfallet IKT - helsepersonell må ha tilgang til nødvendige opplysninger om pasienten - IKT systemene må sikre rask og sikker overføring av nødvendig informasjon

13 Utfordringer forts. Sosial ulikhet i helse - dødelighet av kreft er høyere i befolkningsgrupper med lav utdanning - ulike sosiale grupper trenger ulike informasjonstiltak Riktig prioritering - rettferdige prioriteringer mellom pasientgrupper

14 Viktige virkemidler for en bedre kreftomsorg Standardiserte pasientforløp - klare ansvarsforhold og forløpstider Videre utvikling av handlingsprogrammene med retningslinjer - handlingsprogrammene må evalueres årlig og oppdateres raskt Nytt system for innføring av nye metoder og legemidler i spesialisthelsetjenesten Bruk av multidisiplinære team (MDT) med tydelig ledelse - bedre diagnostikk og behandling av kreft forutsetter bedre samhandling på tvers av tradisjonelle fagdisipliner IKT-løsninger - må underbygge pasientforløp, kvalitetssikring, logistikk og forskning

15 Viktige virkemidler forts. Forebyggingsstrategier Kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre - videreutvikles Tilgjengelig informasjon for pasienter og pårørende - helsenorge.no

16 Målet er et likeverdig tilbud på høyt internasjonalt nivå Hver enkelt skal føle seg trygg på at de får rett tilbud om utredning, behandling og pleie med kort ventetid og høy kvalitet

17 Direktoratets arbeid med underlagsdokument til ny kreftstrategi Oppdrag: Utarbeide underlagsdokument med forslag til strategi. Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Organisering: Arbeidet har vært organisert med en faglig arbeidsgruppe, en strategigruppe, en intern og en ekstern referansegruppe. Kreftforeningen har deltatt gjennom hele prosessen. Prosess: * Møter med faglig arbeidsgruppe og referansegrupper *Innspillsrunde høsten 2012 *Møter med faggrupper og organisasjoner januar og februar 2013 * Fellesmøte 26. februar for å få innspill og kommentarer før Helsedir ferdigstilte sitt innspill. Alle som har vært involvert i prosessen og organisasjoner, foreninger og fagmiljøer som har gitt innspill i løpet av prosessen ble invitert.

18 Prioritering sette grenser? Lov- og forskriftsfestede vilkår for prioritering gjelder for kreftområdet: Alvorlighet Kreft er en alvorlig sykdom, alvorlighetsvilkåret er oppfylt Forventet nytte (dokumentert effekt) Hva er akseptabel levetidsgevinst: 1 mnd? 3 mnd? 6 mnd? 1 år? Rimelig forhold mellom kostnader og effekt (kostnadseffektivitet) Hvor mye vi villige til å bruke på tiltak med liten effekt, f.eks 3 mnd ekstra levetid: kr? 1 mill kr? 3 mill kr? 5 mill kr?

19 Prioritering - Hva er viktigst? Fortrinnsrett for noen pasientgrupper Akutt hjelp Barn? Kreft? Kronikere? Reduserte forløpstider? Mer operasjonskapasitet vs. noen måneder livsforlengelse?

20 Takk for meg