SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars 2015 startes Cafè Å le Kreftkafè opp som et lavterskeltilbud innen kreftomsorgen. Tiltaket er et interkommunalt samarbeid mellom Modum, Sigdal og Krødsherad og vil være åpent en gang i måneden på Frivilligsentralen i Vikersund. Kreftkafèen vil være et viktig bidrag i kreftomsorgen i de tre kommunene og bidra til at personer som lever med en kreftsykdom kan få et best mulig liv. Denne saken er også ment som en orientering om den øvrige organisering av kreftomsorgen i Modum kommune. Bakgrunn: I Helse- og omsorgsdepartementets nye nasjonale kreftstrategiplan; Sammen mot kreft blir det beskrevet status for utvikling av kreftsykdommer i Norge samt de nasjonale hovedmålene i kreftstrategien i Status «I 2013 lever det mer enn personer i Norge som har eller har hatt kreft. Dette er omtrent tre ganger så mange som i Hvert år diagnostiseres det nå litt under nye krefttilfeller, mot vel i Økningen i nye krefttilfelle skyldes flere forhold: Befolkningen øker Andel eldre i befolkningen øker og risiko for kreft øker med stigende alder Bedre diagnostikk og bedre screening Reell økning av visse typer kreft Antall nye krefttilfeller vil fortsette å øke. Kreftregistrets prognoser tilsier at i 2030 vil nesten personer få kreft årlig. Den viktigste årsaken til denne økningen er den økende andelen eldre i befolkningen. Flere personer overlever kreft. Når en ser bort fra dødsfall av andre årsaker enn kreft, levde omtrent halvparten av kreftpasienter 5 år etter diagnosen i 1980 (relativ

2 overlevelse). Nå er andelen mer enn to tredeler. Denne økningen skyldes både at kreftdiagnosen stilles tidligere og at kreftbehandlingen er blitt bedre. Men selv om flere overlever, er det fortsatt for mange som dør av kreft. Mer enn personer døde av kreft i Kreft er fortsatt den sykdommen som bidrar mest til for tidlig død. I 2009 døde 2636 menn og 2236 kvinner mellom 35 og 74 år av kreft, henholdsvis 37 % og 50 % av alle dødsfall i denne aldersgruppen. En stor utfordring for norsk kreftomsorg er den betydelige økningen vi vil se i nye krefttilfeller i årene som kommer, spesielt blant eldre. De kommunale helse- og omsorgstjenestene vil få ansvar for flere og sykere kreftpasienter med sammensatte behov. Langt flere personer lever med kreftsykdom, det utføres mer poliklinisk behandling og det blir færre og kortere sykehusinnleggelser. I tillegg er det et mål at behandling som kan desentraliseres, blir tilbudt lokalt, gjerne i samarbeid med kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Dette krever både kapasitet, kompetanse og god koordinering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De fem hovedmålene i kreftstrategien En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging Flere skal overleve og leve lenger med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende Leve med kreft Kreftpasienter har ofte langvarig kontakt med helsetjenesten. Det er nødvendig å etablere behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsløp som er tilpasset den stadig voksende gruppen av kreftpasienter. Mange kreftpasienter vil ha behov for psykososial støtte. Kommunale tilbud som en kreftkoordinator, lokale selvhjelpsgrupper, mestringskurs og likemannstjenester, for eksempel på Vardesenter, kan være gode lavterskeltilbud. Interessen for bruk av fysisk aktivitet i rehabiliteringen av pasienter med kreftsykdom har vært økende de senere år. Fysisk aktivitet spiller en viktig rolle både under og etter endt kreftbehandling. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet forbedrer fysisk funksjon og livskvalitet, virker positivt på tretthet (fatigue), og gjør at pasientene tåler behandlingen bedre. Pusterom er etablert ved flere sykehus i samarbeid med stiftelsen Aktiv mot kreft og representerer et lavterskel trenings- og aktivitetssenter hvor kreftpasienter får kyndig veiledning til å komme i gang med fysisk aktivitet, tilbud om individuell trening og trening i grupper, og et pusterom fra hverdagen som syk.

3 Flere alvorlig syke kreftpasienter ønsker å være hjemme så mye som mulig. Med godt samarbeid mellom pasient, pårørende, kommune- og spesialisthelsetjeneste er det mulig å få dette til. Pårørende som får god opplæring, støtte og oppfølgning kan være nyttige medhjelpere og bidra til et godt pasientforløp. I årene fremover må kommunene bygge ut nødvendige tilbud for å ivareta sine nye oppgaver. Korttidsplasser i sykehjem har en sentral funksjon, og kan blant annet brukes ved rehabilitering eller avlastning. Kreftomsorgen i Modum Kreftomsorgen i Modum er organisert gjennom et lokalt nettverk blant ressurssykepleiere, tidligere kalt kreftkontakter, fra henholdsvis Hjemmetjenesten Nord og Sør, Vikersund bo- og dagsenter, Geithus bo- og dagsenter, Frydenberg og Modumheimen. Nettverket koordineres av en av ressurssykepleierne ved Lindrende enhet og møtes regelmessig ca 8 ganger i året. Hensikten med det lokale nettverket er å spre kunnskap vurdere enkelttilfeller og sørge for best mulig behandlingsforløp hos den enkelte kreftpasient. Modum kommune inngikk i 2011 en intensjonsavtale med Vestre Viken HF om nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Hensikten med dette nettverket er å sørge for at både spesialist- og kommunalhelsetjenesten skal ha sykepleiere med særlig kompetanse innen kartlegging, behandling og organisering innen dette fagområdet. Nettverket har normalt to samlinger i året som skal bidra til å spre kunnskap og holdninger i denne faggruppen. Alle ressurssykepleierne i Modum har tilbud om deltakelse på disse samlingene som ofte kombineres med et fagseminar. Mange kreftpasienter er etter sykehusinnleggelse innom Frydenberg rehabiliteringssenter for et rehabiliteringsopphold slik at de blir i stand til å mestre egen livssituasjon. Lindrende enhet på Modumheimen har en sentral rolle når det gjelder kreftomsorgen i Modum kommune. Selv om de aller fleste pasienter med en alvorlig kreftdiagnose ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, er det allikevel svært få som velger å avslutte livet hjemme i Modum. De nasjonale erfaringene på dette området er at bare ca. 15 % avslutter livet hjemme. Dette er sammenfallende med erfaringer fra Modum og fører til at ca personer årlig avslutter livet på Lindrende enhet. Ved behov bistår ressurssykepleiere fra Lindrende enhet vanskelige enkelttilfeller blant hjemmeboende kreftpasienter. Som den nasjonale kreftstrategien beskriver vil det bli mere desentralisert behandling og oppfølging av kreftpasienter i tiden framover. Dette vil innebære økt krav til kompetanse. Tilknyttet Lindrende enhet er det i dag tre sykepleiere med videreutdanning innen kreftomsorg og palliasjon. I tillegg er det flere sykepleiere i hjemmetjenesten og Frydenberg som også har videreutdanning. Et økende

4 krav til ytterligere fagkompetanse på området må løses ved hjelp av etterutdanning av flere spesialsykepleiere innen fagområdet palliasjon og kreftomsorg. Modum kommune har ikke ansatt kreftkoordinator, noe svært mange andre kommuner har. Også strategiplanen legger vekt på betydningen av kreftkoordinatorens rolle i samhandlingen mellom de ulike aktørene innen kreftomsorgen. Særlig viktig vil samhandlingene mot sykehusene og fastlegene være. I en framtidig organisering av kreftomsorgen i Modum vil kreftkoordinatoren være en nøkkelperson. Et interkommunalt samarbeid om en kreftkoordinator kan kanskje være en god løsning. Ved hjelp av prosjektmidler har i perioder en av ressurssykepleierne ved Modumheimen vært fristilt i 20 % stilling for å følge opp både enkeltprosjekter og samhandlingen mellom tjenestenivåene. Lindrende enhet har de tre siste årene mottatt midler fra helsedirektoratet til ulike prosjekter innen kreftomsorgen. Senest i 2014 mottok Modumheimen kr i tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Midlene er delvis brukt til frikjøp av en ressurssykepleier ved Lindrende enhet som har gjennomført de ulike tiltakene midlene skal brukes til. Tidligere tilskudd er blant annet brukt til økt bruk av frivillige i omsorg for alvorlig syke og pårørende, samt kompetansehevende tiltak blant ansatte og andre. I den sammenhengen ble det arrangert kurs for frivillige hvor 6 personer deltok. Dette er en videreføring av Termik som tidligere ble organisert av Frivilligsentralen. Det er også arrangert to fagdager i 2012 og 2014 hvor alle ansatte i Modum, Sigdal og Krødsherad var invitert. Ca 100 personer deltok på hver av disse samlingene. Fagdagene ble arrangert i Åmot kirke og svært dyktige forelesere bidro at disse samlingene ble svært vellykket. Etableringen av Cafè Å le kreft kafé er også muliggjort gjennom de tilskuddene Modumheimen, Modum kommune mottar fra Helsedirektoratet. Tiltaket er interkommunalt og vil være åpent for innbyggerne i Modum, Sigdal og Krødsherad. Kreftkafeen skal være en møtearena for mestring av livet med kreft, før, under og etter gjennomgått behandling. Det vil være fokus på viktigheten av fysisk aktivitet. I den forbindelse samarbeider kreftkafeen med Frisklivssentralene i de tre kommunene. Den fysiske aktiviteten vil være tilpasset for brukergruppen. Cafè Å le kreft kafé starter i mars og er planlagt en gang pr måned på Frivilligsentralen i Vikersund. Tilbudet er først og fremst rettet mot personer som lever med en kreftsykdom, men også familiemedlemmer og andre inviteres til å delta. Det vil alltid være ressurssykepleiere til stede på kreftkafeen for å ivareta det faglige innholdet og den praktiske gjennomføringen. Etter hvert er det et mål at også brukerne og frivillige kan være støttespiller i driften av dette tilbudet. Tiltak for videre utvikling av kreftomsorgen i Modum:

5 For å møte det økende omfanget av personer som får en kreftdiagnose og som vil leve med kreftsykdommen i mange år må kreftomsorgen i kommunen videreutvikles. I dette arbeidet er følgende momenter viktige: Ansette kreftkoordinator gjerne interkommunalt samarbeid. Øke antall ressurssykepleiere innen kreftomsorgen. Legge til rette for økt bruk av frivillige på et lavere omsorgsnivå, gjerne i tilknytning til kreftkafèen.