Modell for samhandling om rehabilitering mellom kommunene i Værnesregionen

Transkript

1 Modell for samhandling om rehabilitering mellom kommunene i Værnesregionen Oslo kongressenter 8. mai 2014 Kari Anita Furunes MSc spesialfysioterapeut og rehabiliteringsleder ved Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS

2 Disposisjon Hva er Værnesregionen? Delprosjekt 3 Rehabilitering/ habilitering Anbefalt modell av prosjektgruppen

3 Værnesregionen

4 Værnesregionen «samhandling innen helse-og omsorgstjenester»

5 Prosjektorganisasjon VR Prosjekteier= Arbeidsutvalg Rådmannsgruppa Styringsgruppe=Fagrådet Referansegruppe=kommuneoverleger Prosjektansvar= Samhandlingsleder D1 VR- Forvaltnings- Kontor D2 VR-DMS D3 Rehabilitering /habilitering D4 Kommuneoverlege D5 Samordne tj. Barn/unge D6 Psykolog DPS D7 Helse IT D8 Nødnett D9 Kompetanseløft D7.1 Felles Driftssentral

6 Delprosjekt 3= Rehabilitering/ habilitering

7 Prosjektgruppe Samhandlingsleder VR Runar Asp 1 rep HMN-RHF: Seniorrådgiver Reidar Tessem 1 rep St.Olav-HF: Fys.med overlege Gaute Jensen 1.rep HNT-HF: Rådgiver Ingrid Hallan 1 person oppnevnt fra hver av de deltakende kommunene: Tydal kommune, Fagsjef Ragnhild Wesche Kvaal Selbu kommune, Fungerende etatsjef Anne Carlsen Stjørdal kommune, Fagkoordinator Guri Lyngstad Meråker kommune, Etatsjef Elisabeth Johansen Enhetsleder VR-DMS Ann Sissel Helgesen Brukerrepresentant FFO Karen Jorid Uthus HTV UNIO Hanne Haugan, Meråker Kurbad Rehabiliteringsleder Kari Anita Furunes, Meråker Kurbad Daglig leder Steinar Volden, Meråker Kurbad

8 Ansvar Styringsgruppe: Fagrådet i VR Prosjektansvarlig: Arbeidsutvalget, AU i VR Prosjektleder: Steinar Volden Prosjektkoordinator/samhandlingsleder i VR: Runar Asp Økonomi: Prosjektet er fullfinansiert av Helsedirektoratet.

9 Hovedmål Utrede framtidig modell for rehabiliteringstjenester i Værnesregionen.

10 Delmål Kartlegge dagens tjenestetilbud i VR, herunder bruken av: - kommunale/interkommunale rehabiliteringstjenester - private rehabiliteringsinstitusjoner -spesialisthelsetjenester Utrede framtidig behov for rehabiliteringstjenester i VR Beskriv aktuelle modeller for rehabiliteringstjenester i VR. Basert på bruken av: - kommunale/interkommunale rehabiliteringstjenester - private rehabiliteringsinstitusjoner -spesialisthelsetjenester Anbefale modell for rehabiliteringstjenester i VR

11 Kunnskapsgrunnlag Stadig flere eldre Stadig kortere sykehusopphold Presset helseøkonomi Mer ansvar for helsetjenester i 1-linjen Lite kunnskap om rehabilitering av eldre drevet av primærhelsetjenesten Johansen, I., Lindbaek, M., Stanghelle, J.K. ogbrekke, M. (2012) Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabiloitation- an open comparative study. Disability and Rehabilitation; 34(24):

12 Befolkningsutviklingen i Norge Kilde: NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt

13 Rehabilitering Definisjon i forskrift om habiliteringog rehabilitering, individuell plan og koordinator: «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet».

14 Etter WHO`s ICF og ICF`s rehabiliteringssirkel Dette innebærer: - tverrfaglig vurdering av pasienten - eget fagteam - klare mål og tiltak skreddersydd den enkelte pasient - dokumenter som: rehabiliteringsplan, tverrfaglig rapport/epikrise -regelmessig tverrfaglig evaluering av behandling i samarbeid med pasienten -nær dialog med øvrig personell som er involvert for pasienten på tvers av forvaltningsnivå og tjenester Ulike nivå for rehabilitering, med ulik intensitet.

15 Rehabilitering, endret ansvar: Ny helse og omsorgstjenestelov Kommune Spesialisthelsetjeneste

16 Kommune Spesialisthelsetjeneste Rehabiliter ingssenter kommune REHR Sykehus DMS

17 Anbefalt modell av prosjektgruppen

18 Helsedirektoratets premisser: Utvikle å prøve ut en modell som omfatter døgnintensiv rehabilitering Utvikle og prøve ut en modell for ambulante tjenester

19 Kommunemodell VR rehabilitering DMS Døgn Kommune VR- Forvaltningskontor Meråker Kurbad Rehabsom forebygging døgn Døgn

20 Felles forvaltningskontor Ambulante tjenester Dag- og hjemme rehabilitering i kommunene Døgnrehabilitering ved Meråker Kurbad: 1.Pasienter som ved døgnintensiv rehab. kan klare seg med dag/ hjemmerehabeller tren.grupperi hjemkommunen etter utskriving. Liggetid 3-4 uker. Rehab.prosessi samarbeid med kommunen. Tidlig innsats.høg intensitet. 2. Pasienter, som kan nyttiggjøre seg kortere læringsog mestringsbaserte døgnintensive opphold. Liggetid 5 dager. Planlagte re-opphold, 5 dager. Treningsdagbok. Tett samarbeid med kommunen og VR Frisklivsentral.

21 Kompetanseheving, Meråker Kurbad som motor for kompetanseheving i rehabilitering til personale i kommunene. Forskning og utvikling Økonomiske effekter

22 Kritiske suksess-faktorer for modellen 1. Modellen må være kjent for alle aktører 2. Personell ved forvaltningskontoret må ha god kompetanse innen rehabilitering og lovverk 3. Bevilgninger til modellen 4. Alle rehabiliteringsnivå er nødvendige for å ha et fullstendig rehabiliteringstilbud i regionen

23 Prosjektrapport Legges ut på hjemmesiden til Værnesregionen:

24 I VR jobber vi sammen for å utvikle tjenestetilbudet innenfor helse. Meråker Kurbad har spesial kompetanse og lang erfaring innen tverrfaglig samarbeid og jobbing etter ICF som modell og er derfor en viktig aktør for å bygge opp rehabiliteringstilbudet sammen med kommunene i VR.