Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Transkript

1 Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Mennesker med funksjonsnedsettelser opplever i stor grad å være usynlige og ekskludert i samfunnet. Funksjonsnedsettelsen har ofte vært forbundet med skam, undertrykkelse og ikke minst diskriminering som igjen påvirker holdninger til individer med funksjonsnedsettelser. Funksjonshemmede ses dermed ikke alltid på som mennesker med selvstendige rettigheter, men personer som må hjelpes. FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) bekrefter og tydeliggjør de rettighetene som allerede følger av FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN- konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og av barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. CRPD presiserer funksjonshemmedes rett til deltakelse i samfunnet, både i sosialt og i politisk liv. Videre bekrefter CRPD retten til medbestemmelse på alle områder som har betydning for den enkelte samt tilgang på tjenester på lik linje med andre innbyggere basert på ikke- diskriminering. Konvensjonen legger vekt på den viktige rollen organisasjonene til personer med nedsatt funksjonsevne har som samarbeidspartnere, ikke minst for myndighetene, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjoner av funksjonshemmede må anerkjennes som viktige menneskerettighetsforkjempere. I mange land er det langt mellom konvensjonens standarder og hverdagslivets realiteter. «World Report on Disability 1» belyser også at forskjellene mellom situasjonen for funksjonshemmede i rike og fattige land er store. WHO anslår at mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør om lag en milliard mennesker globalt. Dette er 15 % av verdens befolkning. Funksjonsnedsettelser forekommer i alle deler av verden, men om lag åtte hundre millioner bor i den fattigste delen av verden. WHO og Verdensbanken sier i rapporten at funksjonshemmede oftere enn andre lever i fattigdom, har lavere utdanning, lavere arbeidsdeltakelse og dårligere tilgang til helsetjenester og rehabilitering som noen av utfordringene 2. 1 WHO/World Bank: «World Report on Disability», Ibid. 1

2 I mange land opplever funksjonshemmede alvorlige menneskerettighetsbrudd. Til tross for at mange av Norges samarbeidsland har ratifisert CRPD, er det ikke uvanlig at funksjonshemmede barn ikke registreres ved fødsel, holdes borte fra utdanning, får ikke delta i sosiale eller kulturelle aktiviteter. I et land som Tanzania opplever mennesker med albinisme regelrett forfølgelse. I flere land holdes funksjonshemmede innesperret på institusjoner under torturlignende forhold 3. Videre er vold mot funksjonshemmede kvinner et alvorlig og omfattende problem og overgrep av funksjonshemmede barn problem som begynner å få internasjonal oppmerksomhet 4. Disse eksemplene sier litt om hvordan funksjonshemmedes rettigheter daglig krenkes rundt om i verden. Ansvarlige myndigheter har i liten grad tatt ansvar for å beskytte eller forsvare rettighetene til denne gruppen. Det er ikke bare de sosiale og økonomiske rettighetene som krenkes for mange funksjonshemmede. De politiske og sivile rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, er også truet mange steder. Dette er blant annet dokumentert av FNs høykommissær for menneskerettigheter i en tematisk studie av funksjonshemmedes deltakelse i det politiske liv (A/HRC/19/36). Funksjonshemmede skal i tråd med CRPDs artikkel 29 ha både rett og mulighet til å delta i det politiske og offentlige liv. Dette betyr mer enn en mulighet til å stemme ved valg, men også å kunne stille til valg, få tilgang på tilgjengelig informasjon, kunne få fysisk tilgang til valglokaler, kunne benytte seg av assistent for å nevne noe. Eksempler på dette kan være valginformasjon og materiell i punktskrift, døvetolking og at fysisk adkomst er mulig for rullestolbrukere. Holdninger til funksjonshemmede påvirker også politisk deltakelse, og opplæring av myndigheter og statsansatte, for eksempel valgfunksjonsærer, kan bidra til at de politiske og sivile rettighetene sikres. Frem til nylig har funksjonshemmedes rettigheter ikke vært ansett som en del av menneskerettighetsarbeidet. Imidlertid har FNs Høykommissær for menneskerettigheter nå løftet funksjonshemmede inn i rettighetsdebatten i langt større grad etter at CRPD ble vedtatt. Gjennom støtte til funksjonshemmedes organsiner i over tretti år, har vi erfart hvor viktig det er å støtte funksjonshemmede i deres egen rettighetskamp. Det er det viktig at diskriminerte og marginaliserte grupper i Sør selv står i front for å forsvare sine rettigheter. Dette gjelder også funksjonshemmede. Organisasjoner av funksjonshemmede har den legitimitet som er nødvendig i sine samfunn, og er dermed best rustet til å forsvare og å kreve oppfyllelse av rettighetene. CRPD ville ikke ha blitt den progressive og nytenkende menneskerettighetskonvensjon den er i dag, uten at funksjonshemmede selv hadde vært aktive i å fremforhandle avtalen. Ikke minst gjelder dette funksjonshemmede fra land i Sør, som var aktive bidragsytere inn i forhandlingene. Norges internasjonale arbeid med funksjonshemmedes rettigheter Norsk politikk har i flere år vært bygget på full deltakelse og likestilling på alle samfunnsområder for personer med funksjonsnedsettelser. De internasjonale menneskerettighetene utgjør det normative grunnlaget for Norges utenriks- og utviklingspolitikk. I denne sammenheng er FN- konvensjonen om 3 Disability Rights International: about- the- worldwide- campaign- to- end- the- institutionalization- of- children/ 4 UNICEF, State of the World s Children

3 rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne et sentralt verktøy. Konvensjonen er ratifisert av 141 land, og ble ratifisert av Norge 3. juni I tillegg til å fremme og beskytte menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er konvensjonen tydelig på betydningen av å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i internasjonalt samarbeid. Inkluderingen av personer med funksjonsnedsettelser understrekes som et viktig element i arbeidet for bærekraftig utvikling. Konvensjonen sees som et verktøy for utviklingspolitikk så vel som for menneskerettighetsarbeid. CRPD Artikkel 32 understreker viktigheten av internasjonalt samarbeid for å støtte andre lands bestrebelser på å virkeliggjøre konvensjonens formål og hensikt. CRPD er allikevel tydelig på at ansvaret for oppfyllelse av rettighetene for funksjonshemmede ligger hos den enkelte stat. Sikring av funksjonshemmedes rettigheter har direkte betydning for de som lever med funksjonsnedsettelser, men har også positive ringvirkninger for de som lever sammen med funksjonshemmede. Inkludering av funksjonshemmedes rettigheter er imidlertid ikke bare et økonomisk spørsmål om fysisk infrastruktur, men også et spørsmål om styresett, deltagelse, ikke- diskriminering og ansvarlighet. Tilgang til ressurser, velferd, makt og menneskelig utvikling er ujevnt fordelt mellom ulike grupper. Norge har satt fokus på, og gitt høy prioritet til å fange opp de grupper som systematisk faller utenfor og får sine rettigheter krenket 5. Det er dermedumulig å arbeide for respekt og oppfyllelse av menneskerettighetene uten å ivareta de aller mest utsatte og marginaliserte. Synliggjøre, fremme og forsvare funksjonshemmedes rettigheter i Norges internasjonale innsats for menneskerettighetene. Benytte UPR- prosessen og andre relevante prosesser til å påpeke brudd på funksjonshemmedes rettigheter. Styrke funksjonshemmede menneskerettighetsforsvarere som har behov for støtte til å kjempe for og forsvare sine rettigheter. Funksjonshemmedes rettigheter skal inkluderes som en del av menneskerettighetsdialogen med andre lands myndigheter. Styrke kompetansen på funksjonshemmedes rettigheter i utenrikstjenesten, og aktivt bruke ambassadene i oppfølgingen av anbefalinger i UPR og merknadene fra CRPD komitéen. 5 St. meld. 25 Dele for å skape demokrati, rettferdig fordelig og vekst I utviklingspolitikken, s. 15 3

4 Sørge for at bistandsfinansierte investeringer som forutsetter en utviklingseffekt, analyserer hvordan marginaliserte gruppers rettigheter påvirkes og ha tydelige retningslinjer mot forbud mot å krenge menneskerettighetene. Norske ambassader må ha en strategi for oppfølging av brudd på funksjonshemmedes rettigheter, og funksjonshemmedes rettigheter skal være en del av dialogen med myndighetene i våre samarbeidsland. Merknader fra både CRPD komiteen og UPR høringer skal benyttes aktivt i slik dialog. Prinsippene om deltakelse og inkludering av funksjonshemmede i tråd med CRPDs Artikkel 32, må innarbeides i alt arbeid Norge gjør internasjonalt for å fremme respekt for, og oppfyllelse av menneskerettighetene. Utarbeidelsen av en veileder for rettighetsbasering av utviklingssamarbeidet. Denne vil være retningsgivende for hvordan rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser vil kunne fremmes gjennom utviklingssamarbeidet. Øke kunnskapen og kompetansen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser i egen administrasjon, på ambassadene og blant norske tilskuddsmottakere. Norges samarbeidsland skal tilbys faglig bistand til arbeidet med å få på plass ikke- diskriminerende lovverk som beskytter funksjonshemmedes rettigheter. Arbeide for at menneskerettighetene tas inn i arbeidet med nye utviklingsmålene og funksjonshemmedes rettigheter blir integrert i Norges posisjon. Rettighetene til kvinner med funksjonsnedsettelser CRPD har et særlig fokus på kvinner med funksjonsnedsettelser. I konvensjonens fortale vises det til at funksjonshemmede kvinner som en gruppe som ofte opplever rettighetsbrudd. Artikkel 16 gir derfor klare føringer for beskyttelse av funksjonshemmede kvinner mot all form for overgrep, vold og misbruk. En helhetlig menneskerettighetstilnærming må omfatte beskyttelse og fremme av rettighetene til de aller mest sårbare, som for eksempel kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser. Kvinner med funksjonsnedsettelser er ofte utsatt for dobbel diskriminering i følge WHO. FNs Høykommissær for menneskerettigheter har utgitt en rapport som slår fast at funksjonshemmede kvinner og jenter er spesielt utsatt for vold og seksuelle overgrep6. I tillegg opplever kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser større hindringer i tilgang på helsetjenester, tilgang på utdanning og er spesielt sårbare under kriser og konflikt. I Norges likestillingssatsning, slik den fremkommer i «Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne», er det vesentlig å 6 OHCHR, A/HRC/20/5: Thematic study on the issue of violence against women and girls and disability 4

5 arbeide for beskyttelse av rettighetene til kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser, og sørge for at deres rettigheter anerkjennes og ivaretas7. Atlas- alliansen mener at Norges arbeid med kvinners rettigheter og kampen mot vold og overgrep, så innarbeide funksjonshemmede kvinners særlige utfordringer og behov. Fremme funksjonshemmede kvinners rettigheter og sørge for at deres rettigheter anerkjennes som en integrert del av arbeidet med å fremme likestilling og kvinners rettigheter generelt. Kvinner med funksjonsnedsettelser skal inkluderes i alt arbeid for å bekjempe vold mot kvinner. Styrke og støtte kvinner med funksjonsnedsettelser til å fremme og forsvare sine rettigheter. Rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonshemmede barn i fattige land er blant de aller mest marginaliserte i nesten alle samfunn og stater. Dette ble godt dokumentert i UNCIEFs rapport State of the World s Children Funksjonshemmede barn har dårligere tilgang til helsetjenester, lavere deltakelse i utdanning, oftere utsatt for vold, misbruk og overgrep er noen av de rettighetsbrudd UNICEF dokumenterer sin rapport fra Samtidig har barn med funksjonsnedsettelser krav på å få sine rettigheter beskyttet og respektert, og Barnekonvensjonens Art 23 løfter derfor disse barnas rettigheter på en særskilt måte. Videre heter det i CRPDs Artikkel 7, at partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettighetene og grunnleggende friheter på lik linje med andre barn. Retten til utdanning er grunnleggende og utdanning er vesentlig for alle barn for å bli selvstendige og kunne skaffe seg arbeid 8. Rettighetsarbeid for sårbare barn krever en systematisk innsats. Dessverre er usynliggjøring en av de største truslene for rettighetsbrudd, vold og overgrep blant funksjonshemmede barn. I dag blir over 51 millioner barn ikke registrert ved fødsel 9. Manglende fødselsregistrering fører til at funksjonshemmede og andre marginaliserte barn ikke får sine rettigheter oppfylt 10. Resultater av slik usynliggjøring er ikke utelukkende knyttet til sosiale og økonomiske rettigheter, men vil igjen påvirke samfunnsdeltakelse. 7 UD og BLD: «Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne», UD og BLD: «Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne», UNICEF: 10 UNICEF, Eastern and Southern Africa: 5

6 Atlas- alliansen mener derfor at Norges arbeid med menneskerettighetene internasjonalt må fremme og legge til rette for gjennomføring av rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser i tråd med Barnekonvensjonens artikkel og CRPDs artikler 7 og 24. Funksjonshemmede barn skal inkluderes og få et særskilt fokus i Norges arbeid med utdanning internasjonalt. Benytte CRPD og FNs barnekonvensjons artikkel 23 i politisk dialog med andre lands myndigheter, og bruke disse konvensjonene aktivt i internasjonale programmer for å fremme barn rettigheter. Ivareta marginaliserte grupper av barn slik som barn med funksjonsnedsettelser, samt ta særlig hensyn til å sikre deres særskilte behov i ulike situasjoner. Tilskuddsmottakere skal motta veiledning i hvordan utviklingssamarbeidet kan fremme rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser. Rapportering skal etterspørres for å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Funksjonshemmedes rettigheter i humanitære situasjoner For hvert barn som dør i krig og konflikt, får tre barn varige funksjonsnedsettelser 11. Funksjonshemmede er særlig utsatt under naturkatastrofer og i krigssituasjoner, og mange har ikke mulighet til å flykte eller komme seg i sikkerhet. Funksjonshemmede er særlig sårbare til kriser, både på grunn av sin funksjonsnedsettelse og fattigdom. Samtidig er funksjonshemmede ofte ekskludert fra risikohåndteringsprogram og nødhjelpsoperasjoner 12. Mennesker som rammes både i humanitære katastrofer og i krig og konflikt, vil ofte ha et langsiktig behov for rehabilitering og sosioøkonomisk støtte for å komme tilbake til samfunnet. Norge har et særlig fokus på forebygging og rehabilitering av ofre for krig og konflikt. Med ratifiseringen av CRPD har støtte til overlevende fått et enda tydeligere rettighetsfokus. Væpnet vold, konflikter, landminer og klaseammunisjon rammer dessuten mange og bidrar til at tusener lever med varige skader og funksjonsnedsettelser. St.meld. 40 «Norsk humanitær politikk» løfter menneskerettighetene til de som rammes av humanitære katastrofer og konflikt som et viktig prinsipp for norsk humanitært arbeid 13. Atlas- alliansen mener det er viktig at Norges menneskerettighetsinnsats må tilnærmes på en helthetlig måte og integreres også i den humanitære innsatsen. En bred rettighetsbasert tilnærming i tråd med CRPD artikkel 11 om funksjonshemmede i risikosituasjoner og humanitære nødsituasjoner, 11 World Disaster Report, 2007, IFRC 12 Ibid. 13 UD og BLD: «Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne»,

7 må legges til grunn. Humanitærretten er uløselig knyttet til menneskerettighetene. Vi mener derfor at funksjonshemmedes rettigheter må innarbeides i alle strategier for å sikre beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner, væpnet konflikt, humanitære nødsituasjoner og naturkatastrofer. Innarbeide funksjonshemmedes rettigheter i all innsats for mennesker i risikosituasjoner og humanitære nødsituasjoner i tråd med CRPD, Artikkel 11 og internasjonal humanitærrett. Arbeide for at forebygging og rehabilitering av mineofre og andre personer med funksjonsnedsettelser i større grad anerkjennes som et menneskerettighetsspørsmål. Bidra til økt bevissthet om behovet for å inkludere rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i humanitært arbeid. Jobbe for å forebygge og beskytte funksjonshemmede barn mot misbruk, omsorgssvikt, vold og utnyttelse i krig, konflikt og humanitære situasjoner. Vi ønsker lykke til med arbeidet, og kan gjerne bidra videre med utfyllende tekst dersom dette skulle være ønskelig. Vennlig hilsen For Atlas- alliansen Lars Ødegård Styreleder Morten Eriksen daglig leder 7