Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen"

Brit Gustavsen
8 år siden
Visninger:

1 Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger i et samfunn Menneskerettigheter Menneskeverd og menneskerettigheter er forbundet: Beskytte mennesker som kroppslig sårbare Forståelser av funksjonshemming FN-konvensjonen i praksis Lovgivning og etikk (CRPD som en bro)

3 Universell utforming må fortolkes Makro Etikk og verdigrunnlag, menneskesyn, mangfold FN-konvensjonen, formålsparagrafer Meso Tekniske standarder, forskrifter, handlingsplaner lovparagrafer Mikro Individuelle perspektiv Brukbarhet og tilgjengelighet

4 Variasjoner i funksjonsevne tilhører det menneskelige mangfold, og skal derfor tilrettelegges for.

5 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: Formål Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) Likeverd b) like muligheter og rettigheter c) tilgjengelighet d) tilrettelegging Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 5

6 FN-konvensjon Artikkel 3, generelle prinsipper: ikke-diskriminering deltakelse inkludering mangfold like muligheter tilgjengelighet likestilling Respekt for barns utviklingsmuligheter 6

7 artikkel 4 i) å fremme opplæring i de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon, for fagfolk og personale som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at de lettere kan sørge for den bistand og de tjenester som garanteres gjennom disse rettigheter. Rådenes ansvar og rolle i opplæring av fagfolk og personale? Hvordan blir dette ivaretatt i fylkene?

8 Forskning og kunnskapsutvikling Generelle forpliktelser, statene skal 4 f) å iverksette eller fremme forskning og utvikling av varer, tjenester, utstyr, bygg, anlegg og opparbeidede uteområder som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i denne konvensjonen Hvilke rammer har de fylkeskommunale rådene? Hvordan foregår prosessene? Hvem blir hørt?

9 8 Bevisstgjøring Bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis Fremme positive holdninger til og større samfunnsmessig bevissthet om mennesker med nedsatt funksjonsevne Fremme anerkjennelse av ferdigheter, kunnskaper og evner mennesker med nedsatt funksjonsevne har

10 9 Tilgjengelighet Tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon, kommunikasjon, Skal gjelde for: - bygninger, veier, transport og andre utendørs tilbud, skoler, boliger, helsetjenestens lokaler, arbeidsplasser, - informasjon, kommunikasjon, elektroniske tjenester, nødtjenester Tilgjengelighet knyttes sammen med samfunnsdeltakelse.

11 Tilgjengelighet er relasjonell Omgivelser Individuelle forhold, funksjonsevner, rehabilitering Individnivå etc. komplekst samspill Sosiale, økonomiske, kulturelle, fysiske etc. forhold i omgivelsene

12 Fylkeskommunale oppgaver Videregående opplæring Barneverninstitusjoner Forebyggende og helsefremmendearbeid Institusjoner for rusmiddelmisbrukere Regional samferdsel Fylkesplanlegging Museer/andre kulturtiltak Kulturminnevern

13 13

14 Evaluere Involvere flere perspektiv Identifisere flere barrierer/hindringer Vektlegging av kjerneverdiene: Samfunnsdeltakelse og likeverd/likestilling

15 Ikke like, men likeverdige

17 Tverrfaglighet og medvirkning Kunnskap om individuelle forhold: Helse og diagnoser Funksjonsevne Bruk av hjelpemidler Aldringsprosessen Kunnskap om forhold i ytre omgivelser: Akustikk Lys Bæreevne Materialkvaliteter Drift og vedlikehold

18 Identifisere dilemma og mulig motsetninger Synshemmede Kognitive funksjonsnedsettelser Aldring Bevegelseshemmede Materialvalg Drift og vedlikehold Bærekraft Kulturminnevern

19 Samfunnsdeltakelse bredt forstått Retten til å ha rettigheter er også retten til å høre til. Retten til å være en del av menneskelige fellesskap og kunne påvirke sine omgivelser. Menneskets sårbarhet, fysisk, sosialt og mentalt som fundament for universell rettigheter. Kunnskap om at alle mennesker har rettigheter. Kunnskap om universell utforming og likeverdig tilgjengelighet

20 Referanser: Arendt, Hannah. Vita activa: Det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag, Carling, Finn. Skapt i vårt bilde: skisser om behandling og samfunn. Oslo: Gyldendal, Lid, Inger Marie. Universell utforming: Verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Lid, Inger Marie. Likeverdig tilgjengelighet? En drøfting av menneskesyn og funksjonshemming med vekt på etiske problemstillinger knyttet til universell utforming, mangfold og deltakelse. PhD-avhandling ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Merleau-Ponty Maurice, Kroppens fenomenologi Oslo, Nussbaum, Martha C. Frontiers of Justice: Disability Nationality Species Memberships First Harvard University Press paperback edition, Shakespeare, Tom, Disability Rights and Wrongs London: Routledge, Siebers, Tobin, Disability Theory, University of Michigan Press, Stiker, Henri-Jaques, disability history. Ann Arbor, Mich. : University of Michigan Pres, 1999.

Like dokumenter

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger