Planprogram. Oppvekstplan

Transkript

1 Planprogram Oppvekstplan

2 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

3 1. Bakgrunn for planarbeidet I planstrategi for Halden kommune fremkom det følgende: «Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har flere fag- og temaplaner. Det er behov for å samordne de ulike fagdokumentene i en overordnet oppvekstplan. Oppvekstplanen vil ta utgangspunkt i barnekonvensjonen. Kommunens satsning på helhet og sammenheng innenfor oppvekstområdet og videre ha et særskilt fokus på barnesyn, de voksne/ansatte væremåte, samarbeid mellom kommunale instanser og med ulike eksterne aktører, herunder også videregående skole m.m. Planen skal omhandle hele oppvekst og utdanningsløpet». 20/04/16 ble det også fattet vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst, 20/04/16, om oppstart av oppvekstplan. 2. Formål Det overordnede formålet med planarbeidet er å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette se og ta de rette strategiske valgene for Halden kommune. Planarbeidet og selve planen skal legge til rette for bedre samhandling og koordinering av tjenestetilbudene innen oppvekstområdet, slik at Halden kommune kan utvikle enda bedre systemer og rutiner som identifiserer og fanger opp utsatt barn og unge tidligst mulig. Planen skal inneholde status på området, hva som er mål og hvilke tiltak som aktuelle. Oppvekstplanen vil ta for seg de ulike tjenestetilbudene kommunen er ansvarlig for med bakgrunn i barnekonvensjonen. Planen gjelder for aldersgruppa 0-23 år. En oppvekstplan blir en plan for hva Halden kommune skal gjøre, for å tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Gjennom planarbeidet skal vi sikre god forankring gjennom medvirkning både for innbyggere, politikerne, aktører som deltar fra avdelingen til daglig, andre ansatte og ulike råd og interesseorganisasjoner. 3. Føringer for planarbeidet Planarbeidet tar utgangspunkt i Halden kommune sin Samfunnsplan, og innholdet i denne planen vil sees i sammenheng med statlige føringer knyttet til feltet (Lov om barnehager, lov om grunnskolen, lov om barneverntjenester, lov om kommune helse og omsorgstjenester osv osv). I kommunalavdelingen har det, fra tidligere av, blitt utarbeidet ulike handlings- og tiltaksplaner som Læring og utvikling - politisk plattform, Kvalitetsutvikling av barnehager og skoler, Plan for overgangen fra barnehage til skole, Plan for arbeid med flerspråklige barn. Strategiske og politiske styringssignaler som inngår i nevnte planer vil implementeres i kommende oppvekstplan. 4. Organisering av planarbeidet Det opprettes en styringsgruppe som skal ha det overordnet ansvar for planen. Medlemmer i styringsgruppa skal være følgende representanter:

4 - Rådmann - Kommunalsjef for avdeling helse og omsorg - Kommunalsjef for avdeling teknisk - Kommunalsjef for avdeling oppvekst, undervisning og kultur - NAV leder - 2 politikere fra Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 1 politiker fra Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Sekretær for gruppa er oppvekstansvarlig. Det opprettes en referansegruppe som skal ha som hovedoppgave å delta i drøftinger og gi innspill slik at arbeidet som gjøres er relevant, faglig forankret og riktig prioritert i forhold til planens mål. Medlemmer i referansegruppa skal være representanter fra: - Helse og omsorg - Teknisk - Kommunal barnehage - Privat barnehage - Barneskole - Ungdomsskole - Videregående skole - NAV - Barneverntjenesten - PPT - Helsestasjon - SLT-koordinator - Folkehelsekoordinator - Samfunnsavdelingen - Kultur - Fagforening - Oppvekstansvarlig Arbeidsgruppas hovedoppgave er å bidra aktivt med innspill og utforme viktige deler av beslutningsgrunnlaget for arbeidet med oppvekstplanen. Medlemmer i arbeidsgruppa skal være representanter fra: - Fagleder barnehage - Fagleder skole - Familiens hus, representert ved helsestasjon. - SLT-koordinator - Oppvekstansvarlig 5. Planprosess og medvirkning Forslaget til planprogram sendes ut på høring til komiteene, berørte myndigheter, Interesseorganisasjoner og andre interesserte, jf. plan- og bygningslovens 4.1.

5 Kravene til medvirkning i planprosesser er beskrevet i plan- og bygningslovens kapittel 5. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det settes inn en kunngjøring i lokalavisene og det lages et oppslag på kommunens nettsted om at høring finner sted. Alle som ønsker å gi innspill til planprogrammet vil ha mulighet til det. I høringsperioden legges planprogrammet frem i møter for kommunens egne råd/utvalg: Ungdomsrådet, Funksjonshemmedes fellesråd og Barnerepresentanten. Det skal arrangeres åpne møter der en legger frem planutfordringene i tiden frem til kommunestyrets behandling av planprogrammet. I høringsprosessene for oppvekstplanen vil det legges vekt på å skape mer-medvirkning. Etter gjennomgang av høringsuttalelser til planprogrammet, vil kommunestyret foreta endelig vedtak. Kommunens oppvekstplan skal deretter utarbeides på grunnlag av dette. Medvirkningsprosessene skal innarbeides i vedtak av planprogram. 6. Framdrift Tidsrammen for oppvekstplanen er satt til vel ett år etter at planprogrammets ferdigstillelse høsten Målsettingen er at å ha oppvekstplanen ferdig til behandling i Formannskapet og Kommunestyret høsten Visjon «Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Halden samfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet». 8. Fokusområder I samfunnsplanen for Halden kommune, er det flere fokusområder som også vil være gjennomgående for oppvekstplanen. Det gjelder områder som; fremtidig skole og barnehagestruktur, resultatforbedring i grunnskolen, større andel gjennom 13-årig skoleløp, helsefremmende skoler og barnehager, frisk befolkning, trygt lokalsamfunn/lokalsamfunnet for alle, samarbeid med frivillig sektor, integrering av nye landsmenn/flyktninger og IKT. Som metodikk for planutarbeidelsen, tas det utgangspunkt i modellen Sjumilssteget. Sjumilssteget har som mål å sikre etterlevelse av FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den legger vekt på at alle barn i verden skal ha det bra, og sørger for at verden anerkjenner at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter. Alle stater som har signert barnekonvensjonen, har en plikt til å sørge for at den følges i deres eget land. Barn og unge er fremtiden! Halden kommune ønsker å ha fokus på oppvekstsvilkår for barn og unge. Selv om svært mange lykkes i sin oppvekst, er det en økende andel av barn som utvikler problemer i livet. Barneverntjenestene opplever en økning i antall meldinger, stadig flere barn og unge kommer i kontakt med det psykiske helsevesenet, familievernkontorene har økt etterspørsel. Sjumilssteget er et hjelpemiddel for kommunens evne og vilje til å arbeide for «barnets beste» i tråd med sentrale artikler i FNs barnekonvensjon.

6 Sjumilssteget legger vekt på: Rett hjelp til rett tid- tidlig innsats Tjenester skal være samordnet og koordinerte Barn og unge skal ha medbestemmelse i saker som angår dem selv. Sjumilssteget plukker ut sju artikler i barnekonvensjonen som kommunene fokuserer på. Ved å konkretisere artikler i barnekonvensjonen, vil disse artiklene kunne brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge i kommunen. De sju ulike artiklene er som følger: - Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Alle barn har en generell rett til å bli hørt og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet. Dette gjelder også i enkeltsaker der for eksempel kommunen behandler en sak som direkte angår barnet. - Steg 2: God omsorg (art. 18) Barnets foreldre har rett og plikt til å sørge for barnas oppdragelse og utvikling. Offentlige myndigheter skal bistå foreldrene for å sikre at barna får god omsorg. - Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20) Alle barn som ikke kan bo i sitt familiemiljø har rett til særlig beskyttelse og et alternativt omsorgstilbud. - Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19) Alle barn som bor hjemme, skal ha rett til samfunnets beskyttelse mot vold og overgrep. Dette innebærer ordninger som sikrer nødvendig støtte til barnet og omsorgshaver, samt ordninger som sikrer forebygging, behandling og evt behandling av saker i retten. - Steg 5: Fullverdig liv (art. 23) Alle barn som har nedsatt funksjonsevne, har rett til særlig omsorg og et fullverdig og anstendig liv. Tilbud skal innrettes slik at barna får adgang til tiltak som må til for å fremme sosial integrering og personlig utvikling. - Steg 6: God helse (art. 24) Alle barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud og rehabillitering. Det skal treffes særlige tiltak for å sikre dette ved å sikre nødvendig helsehjelp og helseomsorg og ved ulike forebyggende tiltak med vekt på primærhelsetjenesten. - Steg 7: God utdanning (art. 28 og 29) Alle barn har rett til obligatorisk og gratis grunnutdanning. Videregående utdanning skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig for ethvert barn. Høyere utdanning skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig på grunnlag av den enkeltes evner. Barnas utdanning skal ta hensyn til barnets personlighet, respekt for menneskerettighetene, respekt for foreldrene. Utdanningen skal også forberede barnet på et ansvarlig liv i et fritt samfunn.