Plan for barn og unge Forslag til planprogram

Transkript

1 Plan for barn og unge Forslag til planprogram Kommunedelplan Politisk behandling: Sak Dato. Planutvalget Kommunestyret Høringsperiode xx-xx Kommunestyret 11-Jan-16 1

2 Innhold 1. Innledning Rammer for planarbeidet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Avgrensing Formål med planarbeidet Planprosess og organisering Fremdrift Kommunale, regionale og sentrale føringer Jan-16 2

3 1. Innledning Plan for barn og unge i Os skal være en strategisk og overordnet kommunedelplan. Planen skal sees i sammenheng med Os kommune sin kommuneplan, samfunnsdel Kommunens hovedmål og strategier skal være retningsgivende i planarbeidet. Plan for barn og unge skal kobles mot øvrige kommuneplaner og kommunedelplaner og skal bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon og mål. Med bakgrunn i vedtatt planstrategi skal Os kommune utarbeide en kommunedelplan for barn og unge. Planen skal være med å sikre gode oppvekstvilkår og nærmiljø for alle barn og unge i kommunen. En plan for barn og unge skal sikre en overbygging/samordning av planer som berører barn og unge i kommunen. Dette for å ivareta et godt styrings- og kvalitetssystem. Et viktig mål med planarbeidet er å styrke helhet, samarbeid og koordinering for å indre at barn og unge faller utenfor i samfunnet. Barn lever sine liv på flere arenaer som gjensidig påvirker hverandre. Tverrfaglig samarbeid er derfor avgjørende viktig. Alle som jobber med barn og unge må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. Tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats, fysisk aktivitet og familieperspektivet skal løftes frem som innsatsområder. Samarbeid peker seg derfor ut som et sentralt tema som planen bør omhandle. I følge plan- og bygningsloven 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Målgruppen for planen er alle som arbeider i oppvekstsektoren og helsesektor og politikere. Planen skal være et arbeidsredskap for videreutvikling og samordning av tjenester mellom helse, oppvekst. Kommunedelplan for barn og unge skal fremmet et systematisk og målrettet arbeid for å sikre barn og unge og et godt og inkluderende lærings- og oppvekstmiljø i barnehage, skole og i samfunnet generelt. Tidlig innsats og å benytte ressursene på en god og økonomisk måte er i fokus. 2. Avgrensing Planarbeidet vil omfatte barn og unge i aldersgruppen 0-20 år og deres familier. Denne aldersgruppen inkluderer alle barn i grunnskole/vg.alder, barn/unge med helsestasjonstilbud og barneverntjenestens rammer. Gruppen 0-20 år utgjør ca 16 % av befokningen i kommunen (2014). Planarbeidet vil ikke gå inn i detaljer i de ulike spesifikke fagområdene. Barne- og ungdomsplanen skal være overordnet de planer som vedrører barn og unge i kommunen, med en 11-Jan-16 3

4 helhetlig tilnærming. Hensikten er å se hele oppvekstløpet for ulike grupper av barn og unge i Os kommune Planarbeidet vil foregå i løpet av 2016, og planen skal ha en lang tidshorisont ettersom dette er langsiktig arbeid. 3. Formål med planarbeidet Overordnet mål Gjennom omdømmearbeidet og i kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt at barn og unge skal være et satsingsområde fremover. Dette er noe av hovedgrunnen til at det legges mye arbeid i en plan for barn og unge. Planen skal synliggjøre de strategiske valgene og styre utviklingen i ønsket retning. Planen skal være et verktøy for kommunens helhetlige planlegging og bidra til at kommunens virksomheter samordnes og rettes mot de samme målene. Med bakgrunn i en kompleks og dynamisk samfunnsutvikling som omfattes av omfattende reformer og innovasjon i offentlig forvaltning, er det et økende behov for styrket koordinering og samhandling av tjenestetilbudet. Det er behov for å dokumentere/synliggjøre den samhandlingen som fins og sikre mer og bedre samhandling på tvers av enheter og innad i enheter, en koordinering av tjenester for å gi barn og unge best mulig forutsetninger og bagasje videre. Det skal være fokus på forebyggende arbeid og planen må ha som mål å si noe om hvor det er behov for å legge inn ekstra innsats og hvordan vi gjør dette best mulig med de ressurser vi har til rådighet. Vi vil se nærmere på hvordan vi skal synliggjøre den gode aktiviteten som finnes og styrke barnas oppvekst arena slik at kommunen fremstår som en kommune med ekstra gode oppvekstsvilkår Planarbeidet skal omfatte 1. Gjennomgang og evaluering av gjeldende plan og planunderlag 2. Kartlegging og gjennomgang av eksisterende planverk som berører barn og unge 3. Samordning av planer. Blant annet se på hvordan det legges til rette for samordning og samarbeid mellom ulike tjenester, med tanke på helhet og sammenheng. 4. Identifisere eventuelle områder som ikke inngår i eksisterende planverk. Se dette i forhold til statistikk og hvilke utfordringer vi ser at vi har (eks fra Ungdata) 5. Lage en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for barn og unge. Denne skal vise de viktigste utfordringene i kommunen og ligge til grunn for systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid fremover 6. Forslag til handlingsplan, prioritering, kostnader og tas inn i langsiktig økonomiplan 7. Kartlegge hvordan vi tar imot flyktninger og tilflyttere for øvrig. Hvilke ordninger/rutiner har vi for integrering inn i Os samfunnet for de unge? 11-Jan-16 4

5 4. Planprosess og organisering 4.1 Medvirkning Det skal legges til rette for medvirkning i planprosessen. Det skal sikres en aktiv medvirkning fra barn og unge, samt grupper som krever spesiell tilrettelegging jmf 5-1 (Plan- og bygningsloven). Det skal sørges for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Ungdomsrådet i Os blir en aktiv bidragsyter i planarbeidet. Delmål i medvirkningsprosessen er: - Etablere arenaer for innspill - Etablere faste møtepunkt med Ungdomsrådet - Gjennomgå elevundersøkelser på skolene og Ungdata - Gjennomgå brukerundersøkelser i barnehagene - Motivere til medvirkning og dialog mellom befolkningen og beslutningstakere gjennom planarbeidet - Forankre grep hos besluttende organer i kommunen og blant aktører i planarbeidet - Kommunens barnerepresentant bør være delaktig i planprosessen. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppa består av 3 fra administrasjonen og 4 politikere. Rådmannen er prosjektansvarlig, Folkehelsekoordinator er prosjektleder. Planen fremmes som en kommunedelplan og skal vedtas av Kommunestyret. 4.3 Prosjektorganisering Prosjektgruppe består av følgende: - Folkehelsekoordinator/Helsesøster - Arealplanlegger - Virksomhetsleder skole - Psykisk helsetjeneste - Ruskonsulent Nav - Representant for Barn og Unge 4.4 Referansepersoner/grupper Både eksterne og interne kompetansemiljøer og fagområder vil bli involvert I deler av planarbeidet. Eksempler på intern involvering er Rådmannens ledermøter og stabsmøter, eksempler på eksternt kompetansemiljøer er Helseforetaket v/bup. 5. Fremdrift 11-Jan-16 5

6 Med bakgrunn i planarbeidets omfang og tilgjengelige ressurser anses det som realistisk å ferdigstille planen i løpet av Milepæler Januar 2016: Planprogrammet legges ut på høring. Prosjektgruppe settes sammen og starter opp med formelt arbeid. Februar/Mars 2016: Gjennomgang av gjeldende planverk og evaluering av planer som berører temaet barn og unge. Arbeid med statistisk materiale. April 2016: Samordning. Prosjektgruppe samordner eksisterende planer med utfordringsbildet og statistisk materiale. Planene skal legge til rette for å fremme helhet hvor oppgaver og interesser sees i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning. Mai/Juni 2016: Arenaer for innspill samt jobbe med en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal peke på de viktigste utfordringene for kommunen, og ligge til grunn for et systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. August/September 2016: Utarbeide og legge frem forslag til tiltak Oktober 2016: Utarbeidet plan legges frem til politisk behandling- plan ut på høring Nov/Des 2016: Planen legges frem til sluttbehandling. Aktivitet Planprogram Utarbeidelse Politisk beh Off ett Merk beh Politisk beh Komm pl Utarbeidelse Politisk beh Off ett Merk beh Politisk beh Medvirkning Innsipill 11-Jan-16 6

7 Forslaget til planprogram vil bli sendt på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. 6. Kommunale, regionale og sentrale føringer 6.1 Folkehelse Definisjon (folkehelseloven 3): a) Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen b) Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viser også til 4, punkt 2: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Folkehelse vil ha et sentralt fokus i planarbeidet. Kommunen skal bruke alle enheter/fagområder til å fremme folkehelse. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for befolkningen, å forebygge sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko. Helse er en av de viktigste ressurser å forvalte i et samfunn som er avhengig av en frisk, selvstendig og arbeidsfør befolkning. Helsedirektoratets visjon med folkehelsearbeidet er: «Vi må videreutvikle arbeidet med en samfunnsutvikling som er helsevennlig i alle livets faser. Fra barndom, via ungdomstid og voksen alder til en aktiv, trygg og sunn alderdom» (Helsedirektoratet: Rapport IS 2203: samfunnsutvikling for god folkehelse). Helse skapes der folk lever sine liv, slik som familien, nærmiljøet, barnehage, skole og arbeidsliv. I det lokale folkehelsearbeidet skal kommunen bruke alle sine enheter/fagområdet for å fremme helse og forebygge sykdom, i samarbeid med frivillig sektor, andre offentlige instanser og næringsliv. Ansvaret for folkehelse kan ikke overlates til helsetjenestene alene, der tjenester i stor grad rettes mot individ, og mindre mot de mekanismene som har utløst dårlig helse. 6.2Vedtatte kommunale planer og rapporter Lokale planer Kommunestyret vedtok i Jan-16 7

8 Samfunnsdelen, som blei vedtatt av kommunestyret i Kommunens planstrategi med sin analyse av utfordringer og muligheter skisserer én hovedutfordring for kommunen; synkende befolkningstall. For å bidra til å gjøre kommunen attraktiv for yngre legges det frem et behov for at det utarbeides en strategiplan for hvordan vi vil at oppvekstvilkårene for barn og unge skal være. Strategien presenterer i tillegg følgende: «Med befolkningsprognosene har kommunen behov for å tenke langsiktig og helhetlig med henhold til hvordan oppvekstvilkårene i kommunen skal være for barn og unge. Dette krever planlegging som kan ligge i bunnen for et godt og tverrfaglig arbeid innen hele kommunen og favne fra helse- og omsorgstilbud, barnehage, skole, flyktninger, fritid, kultur. Generelt sett har kommunen behov for å arbeide målrettet for å heve utdanningsnivået og å fokusere på å opprettholde kvaliteten på skole og barnehage med et fortsatt lavt befolkningsgrunnlag. Dette gjelder også den fysiske bygningsmassen for virksomhetene.» Planen er i planstrategien lagt opp til oppstart i Den er av ulike årsaker blitt utsatt, men startes herved opp i Kommuneplanens samfunnsdel lanserer kommunens visjon: «Aktive opplevelser for barn» En utarbeidelse av et overordnet plandokument for barn og unge er en direkte oppfølging av flere av mål og strategier som presenteres i kommuneplanens samfunnsdel, bla følgende strategier: Tidlig innsats overfor barn og unge gjennom koordinert tverrfaglig innsats. God og tilstrekkelig helsetjeneste for barn og unge. Sikre alle barn et godt læringsmiljø og elever gode læringsresultater Tilrettelegge møteplassene slik at barn og unges behov for utfoldelse skjer på deres egne premisser. Øke fokus på integrering av tilflyttere Utvikle gode påvirkningsarenaer for barn og unge som alle grupper kan delta på. Øvrige planer: Boligsosial handlingsplan Delplan for idrett og friluftsliv Trygge lokalsamfunn trafikksikk3rhetsplanen Kommunedelplan for idrettsanlegg Brukerundersøkelser Omdømmearbeid Ungdata 11-Jan-16 8

9 6.3.Nasjonale føringer/lover FN`s barnekonvensjon lovpålagt å følge fra 2003? om barns rettigheter (ikke uttømmende) - Barnefattigdom- kunnskap og erfaringshefte Barnehageloven Barnekonvensjon Folkehelseloven Mld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter - Helse- og omsorgstjenesteloven (Kommer 2015/2016; Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) - Nasjonal helse- og omsorgsplan ? - NOU, 2009:22: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. - Opplæringsloven Oppvekstrapporten 2013: En god oppvekst varer i generasjoner - Rundskriv Q-16/2013: Forebyggende innsats for barn og unge - Plan og bygningsloven Samhandlingsreformen st. meld. Nr 47. Rett behandling- på rett sted- til rett tid 2008/9 - Sammen om mestring. Helsedirektoratet Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder, samlet oversikt. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Veileder: Til barnets beste- samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Rundskriv IS 1/2015: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i Regionale føringer - Fylkesplan - Regional planstrategi Felles PP-tjeneste med Nord-Østerdalkommunene. - Barnevern Interkommunal tjeneste. Felles med Røros og Holtålen kommune. 11-Jan-16 9