Nok mat til alle og rent vann.

Transkript

1 Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer.

2 Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om verdens matsikkerhet i 1996 i FN regi satte den globale matsituasjonen på nytt på dagsorden. Deklarasjonen fra dette FN-toppmøtet understreker at alle mennesker til enhver tid har rett til fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat. Ved ratifisering av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale, og kulturelle rettigheter forplikter landene eller statene seg for å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Millennium mål for utvikling fra FN fra FNs toppmøte i september 2000 I alt 8 målområder. Nr.1: Fjerne ekstrem fattigdom og sult. (halvering av andel fattige i verden innen 2015 i forhold til situasjonen i 1990).

3 Status i 2010 Matvarekrisen som ytterligere forsterket seg rund 2007, resulterte i at antall sultende mennesker økte med 100 millioner. Flere forhold virket inn som lave investeringer i landbruket over tid, høge oljepriser, delvis feilslåtte avlinger, kornlagrene var bygget ned over tid og var låge og trolig spekulasjoner. FAO anslår at vel en milliard mennesker sulter og lider av kronisk underernæring i Dette av en befolkning på 6,8 milliarder. Mange av verdens fattige og sultende er småbønder i utviklingsland. Nær kobling mellom jordbruk, sult og fattigdom. 70 % av verdens fattige har sitt utkomme fra jordbruket. Nærmest alle bor i utviklingslandene. Matsikkerhet er på nytt kommet høgt på dagsorden i FAO. Toppmøtet om matsikkerhet november Fornyet forpliktelse/løfte om avskaffe sult. Verden står ovenfor sammensatte og store utfordringer kanskje de største noen gang når det gjelder matsikkerhet - som følge av bl.a. klimaendringer og knapphet på naturressuser.

4 Utfordringer framover - FAOs estimater for 2050 (foreløpige) Det må produseres mat til ytterligere 2,3 milliarder mennesker, dvs til 9,1 milliarder. Betydelig økning i Afrika sør om Sahara (vel 900 mill.) 70 % av befolkningen regnes med å bo i eller ved byene. Økende etterspørsel etter mat som følge av økte inntekter og økt levestandard. Økt etterspørsel etter korn og kjøtt. Klimaforandringene vil forverre problemene og kan minske den mulige produksjonskapasitet med 30 % i deler av Afrika og 20 % i Asia. Konkurranse fra bioenergi. Produksjon av bioenergi regnes å øke med nesten 90 % i de kommende 10 år ( ) Begrensede muligheter for nye jordbruksarealer, men potensial for økt avkastning på arealene, dvs økte avlinger. Mindre vann til mer mat. Tilstrekkelig med vann globalt sett, men vannet er ikke der det trengs. Det kan bli svært stor mangel på vann i Mellomøsten, Nordafrika, deler av Afrika for øvrig og Sydasia.

5 Kraftige og effektive handlinger må til FN må ha en ledende rolle i arbeidet for å tilrettelegge for økt matproduksjon. Effektivisering av FN-organisasjonene er viktig. Sterkere samordningen innad i FN. FAO har en nøkkelrolle. Fortsatt todelt strategi for økt matsikkerhet; Nødhjelp i forbindelse med naturkatastrofer og langsiktig innsats for å utvikle matproduksjonen for å dekke behovet for mat og fòr. Økte innvesteringer i jordbruket er nødvendig både nasjonalt og ved bistandsmidler. Verdensbanken øker sine investeringer i landbruket. Bedre beskyttelse av jordbruksarealer. Effektivere bruk av innsatsvarer knapphet på ressurser og økte priser. Bedre plantemateriale og bedre tilpasset dyrkingsteknikk til lokale forhold. Økt kunnskap og kompetanse.

6 Et taktskifte er på gang USA tar på seg en pådriverrolle for økt matsikkerhet. G-8 landene har sagt seg villig til å gi 130 milliarder kroner til landbruket i U-land. FAO og Verdensbanken trapper opp innsatsen. Framtidig norsk politikk på området: St.meld nr.13 ( ) Klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. - Økt landbruksbistand i utviklingsland - Støtte opp om regionale og internasjonale prosesser for landbruksutvikling og matsikkerhet

7 Rent vann i vassdrag og i sjøen nasjonale utfordringer EUs vanndirektiv og vannforskriften gir klare føringer for landbruket i arbeidet for å redusere landbruksforurensninger. Direktivet er derimot lite presist mht å utvikle en mer bærekraftig bruk av vann. Direktivet er svært ambisiøst mht rask måloppnåelse og administrative oppgaver. Norge har sammenlignet med andre land i Europa gjennomgående noe mer begrensede utfordringer knyttet til landbruksforurensninger. Fosforlekkasjer fra jordbruket er vårt hovedproblem. Det bør være håndterbart i de aller fleste områdene i landet. LMD har startet opp et arbeid for å gjennomgå og regelverket om husdyrgjødsel, inkl. gjødslingsplanlegging. Nye normer for P-gjødsling er kommet.