Utviklingsfondet sår håp
|
|
|
- Lars Dahlen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for at vi har enorme naturressurser, stor kunnskap og høyt utviklet teknologi, lever en tredjedel av jordas befolkning i fattigdom. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi støtter fattige småbønder i Sør i deres eget arbeid for å komme seg ut av fattigdommen, sikre miljøet og klare seg selv. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom eller ødelegger miljøet. Klimaendringene vi står overfor gjør koblingen mellom utviklingstiltak og miljøvern viktigere enn noensinne. Hjelp til selvhjelp Utfordringene varierer fra område til område. Likevel jobber vi etter det samme prinsippet overalt: Fattige mennesker skal delta i prosesser og ha medbestemmelse i det som angår deres liv og framtid. Alle tiltakene Utviklingsfondet støtter, tar utgangspunkt i lokalbefolkningens behov og muligheter. Ved at de fattige selv får medansvar for sin egen utvikling og føler eierskap til prosjektene, skapes bærekraftige lokalsamfunn som etter hvert kan klare seg uten bistand. Oppsamling av regnvann i kunstige dammer gjør at befolkningen har tilgang til vann også i tørkeperioder.
3 Utviklingsfondet arbeider gjennom lokale organisasjoner som kartlegger behovene, finner mulighetene og skaffer nødvendig redskaper slik at tiltakene kan gjennomføres. En viktig del av arbeidet er å organisere, mobilisere og gi opplæring til lokalbefolkningen. Gjennom kunnskapsoverføring på alle plan, sikres lokalsamfunnets muligheter til å fortsette tiltakene etter at den økonomiske støtten opphører. Jordbruk skaper utvikling 70 prosent av verdens fattigste bor på landsbygda og må leve av det de selv dyrker. Utviklingsfondet mener at grunnlaget for videre utvikling i Sør ligger i landbruket. Fattige bønder strever for å skaffe familien nok mat. Vanskelige dyrkingsforhold, naturkatastrofer og fattigdom gjør matsituasjonen usikker. Lite variasjon i åkeren, avhengighet av kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og genmanipulerte såfrø som må kjøpes inn på nytt hvert år, kan ofte føre til økt fattigdom. Utviklingsfondet arbeider for å redusere bondens sårbarhet. Når mais- eller risavlingen slår feil på grunn av uforutsigbare værforhold, blir utsatt for sykdom eller innsektsangrep, trenger bøndene flere bein å stå på. Nye landbruksteknikker, kjennskap til økologiske dyrkingsmetoder og varierte avlinger, gir småbøndene en bedre og tryggere livssituasjon. Tematiske satsingsområder Utviklingsfondet organiserer arbeidet sitt under fem temaer: Klimaendinger og konsekvenser for fattige Vårt viktigste bidrag til utvikling er å kombinere hensyn til miljø og utvikling i samme tiltak. På landsbygda i Sør er klimaendringene allerede en realitet og rammer hardest dem som har det verst fra før. Utviklingsfondets mål er å gjøre fattige småbønder bedre rustet til å møte endringene. Stadig flere vil oppleve matmangel som følge av uforutsigbare dyrkingsforhold. Vi jobber for å finne løsninger som gjør dem best mulig forberedt. Bærekraft og biologisk mangfold i landbruket Den viktigste garantien for tryggere og bedre avlinger er å opprettholde og benytte det biologiske mangfoldet i naturen. 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet har gått tapt de siste 50 årene. Nærmere halvparten av viktige husdyrraser har også forsvunnet. Mangel på varierte og lokalt tilpassede frøsorter gjør avlingene sårbare og truer matsikkerheten. Utviklingsfondet arbeider for å bevare og utvide det biologiske mangfoldet i landbruket, noe som øker den lokale matsikkerheten. Samtidig arbeider vi for å sikre bøndenes rett til å utvikle, bruke og forvalte de genetiske ressursene. Planting av trær
4 Ekstremt tørre områder 40 prosent av jordens landareal er dekket av tørre områder. Forørkning oppstår som følge av menneskelige aktiviteter og klimaendringer. Rundt en milliard mennesker befinner seg i områder som er truet av forørkning. Utviklingsfondet arbeider for en bærekraftig utvikling i tørrlandsområder. Vanntiltak, treplanting, bygging av terrasser i jordbruket og introduksjon av nye matplanter som tåler tørke, er noen av tiltakene som settes i verk. Målet er å gi kommende generasjoner et bedre utgangspunkt og nye muligheter til å brødfø seg. Sosial mobilisering og organisering Ulike politiske, økonomiske og sosiale maktstrukturer bidrar til å opprettholde fattigdom. Udemokratiske styringssystemer og korrupsjon hindrer utvikling og forsterker ulikheter. Utviklingsfondet støtter arbeidet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan for at fattige skal få delta aktivt i samfunnsutvikling og prosesser som angår deres framtid. Vi legger særlig vekt på at kvinner skal få medbestemmelse i alle utviklingsprosesser, ettersom de ofte er marginalisert på både lokalt og nasjonalt nivå. Vi legger også spesielt til rette for ungdomsdeltakelse, siden unge mennesker er viktige pådrivere for sosial og økonomisk endring. De skal arve naturressursene og bør ha innflytelse på hvordan arven deres skal forvaltes. Målet vårt er at grasrotbevegelser deltar i arbeidet med å skape velfungerende demokratier og en bærekraftig jordklode for kommende generasjoner. Globale rammebetingelser Utviklingsfondet arbeider for at mat som menneskerett skal bli realisert for alle og for at bøndenes rettigheter skal sikres. I tillegg til arbeidet på nasjonalt nivå, er det viktig å endre de globale rammebetingelsene som motvirker utvikling i fattige land eller ødelegger miljøet. Utviklingsfondet jobber blant annet for at de internasjonale handelsreglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), så vel som politikken til de internasjonale finansinstitusjonene (IMF og Verdensbanken), også skal gagne fattige land og deres befolkning. I tillegg jobber Utviklingsfondet med internasjonale miljøspørsmål, blant annet i forbindelse med FNs forørkningskonvensjon og FNs konvensjon for biologisk mangfold. Utviklingsfondet arbeider derfor både med konkrete tiltak og politisk påvirkningsarbeid for å øke miljøvennlig matproduksjon og matsikkerheten i Sør. Økologisk kaffe
5
6 Dette er Utviklingsfondet: Ble stiftet som en uavhengig organisasjon i 1978 Støtter konkrete prosjekter i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Ser bærekraftig forvaltning av naturressurser og bekjempelse av fattigdom som uløselig knyttet sammen. Arbeider for å endre de politiske, økonomiske og sosiale forholdene som fører til fattigdom og miljøødeleggelser. Har en årlig omsetning på ca. 50 millioner kroner (2006). Er avhengig av støtte til bistandsvirksomhet fra Norad, bedrifter og private givere. Mer informasjon om Utviklingsfondet og våre ulike prosjekter finner du på Slik kan du bidra Fast giver Hvis du ønsker å gi et fast beløp, kan du få tilsendt fullmaktskjema for avtalegiro. Adopsjon Prosjektadopsjon er en spennende måte å støtte på. Dersom du bidrar med et beløp tilsvarende egenandelen til et prosjekt, vil du jevnlig få informasjon om prosjektet og menneskene som er involvert.
7 Presanger Vi skreddersyr personlige gavekort, slik at du kan gi en meningsfylt gave til en du er glad i. Bedriftsgave Vi har flere ordninger for bedrifter som ønsker å bidra. Tar du kontakt med oss, kan vi finne en ordning som passer. Bøsseinnsamling. I forbindelse med arrangementer, kan vi utarbeide planer for bøsseinnsamling. Ta kontakt for mer informasjon. Minnegaver Dersom du ønsker å hedre en persons minne ved å gi en gave til Utviklingsfondet, kan det settes inn penger på konto Merkes Minnegave. Testamentariske gaver Dersom du ønsker å tilgodese Utviklingsfondet i ditt testament, kan vi formidle juridisk bistand. Ta kontakt med [email protected] eller på tlf Du kan også benytte vår elektroniske betalingsløsning på Matplante som vokser opp av intet
8 Utviklingsfondet Grensen 9 b 0159 Oslo Telefon: E-post: [email protected]
Biologisk mangfold sikrer framtiden
Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,
Retten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
Nok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
Utviklingsfondets strategi 2012-2016
Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
Hva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
Utrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
June,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
Det internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
Internasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.
Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
Caritas Norges strategi 2013 2017
Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
Skrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen
Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen
Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør
Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør Konklusjon Dyrka jord skal benyttes til matproduksjon. Vi har et ansvar som strekker seg over generasjoner! Jordvern = samfunnssikkerhet Matforsyning
Informasjon til alle delegasjonene
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene
Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE
LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,
Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene
Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn
INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk
INNHOLDSFORTEGNELSE HVA ER RIO + 20...SIDE 2 RIO-KONFERANSEN 1992...SIDE 3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 4 HVA ER GRØNN ØKONOMI?...SIDE 5 UTFORDRINGER FOR RIO+20...SIDE 6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER...SIDE
Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge
Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold
Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"
Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger
GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.
GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som
Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige
Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant
Hvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling
U u-nytt nr. 1 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimaendringer i Sør: en trussel mot miljø og utvikling Villere og varmere vær Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima og at de
Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
Folk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
Framtiden i våre hender. Testamentarisk. La din arv bidra i arbeidet for solidaritet og miljø
Testamentarisk gave La din arv bidra i arbeidet for solidaritet og miljø Kjære leser har siden 1974 arbeidet for miljø og rettferdighet. Arbeidet vårt er basert på omsorg for jordas natur og klima og
Sult på timeplanen ta del i Mollys verden
Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon
FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig
Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
Kunnskapsbehov og langsiktige strategier
Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig
Hva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016
Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing
"Ingens barn? Om barndom på skyggesiden i vårt eget samfunn.."
"Ingens barn? Om barndom på skyggesiden i vårt eget samfunn.." ET ELEMENT I ROTARYS YRKESKODEKS - Jeg bruker mine yrkeskunnskaper og min erfaring til å skape muligheter for unge mennesker, å lindre andres
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
Åpen høring i Stortingets næringskomité
Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder
THANK YOU FOR THE RAIN
Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm
Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
Taredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
Strategi Amnesty International i Norge
Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges
VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?
Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November
Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Vi tar bærekraft på alvor. Unilever er blitt kåret til verdens mest bærekraftige matselskap av Dow Jones Sustainability World
Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør
Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap Nils Vagstad Forskningsdirektør BEREDSKAP Hva innebærer det BEREDSKAP < > RISIKOHÅNDTERING Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Innrette
Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
