Skrei. Foto: Erling Svensen
|
|
- Aron Ludvigsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her skal hunnskreien slippe eggceller ut i vannet, og hannskreien skal slippe sædceller ut i vannet. Når fisk slipper eggceller og sædceller ut i vannet, sier vi at fisken gyter. En stor hunnskrei kan gyte inntil fire millioner egg. Men bare noen veldig få egg to-tre stykker utvikler seg og blir til voksen skrei. Fiskere fisker hvert år opp en del skrei som havner på middagsbordet vårt. Skrei er både sunt og godt. Den er også svært viktig for folk som lever av å fiske skrei. Skreifisket er spesielt viktig for øysamfunnene Lofoten og Vesterålen i dag, og helt siden vikingtiden har områdene utenfor disse øyene vært et av de viktigste fiskefeltene i Norge. Fiskerne får ikke lov til å fiske mer enn en viss mengde skrei. Det er fordi vi vil at det skal være nok skrei som overlever og kan gyte neste år. Vi vil at skreien skal gyte nok egg til at det hele tiden er omtrent like mange skrei igjen år etter år. Vi sier at vi fisker bærekraftig når vi sørger for at antallet skrei holder seg omtrent på det samme år etter år.
2 Foto: Svein Hammerstad, NTB Scanpix 2
3 Makrellstørje Foto: LUNAMARINA, istock Makrellstørje er den største tunfiskarten, og den er en av de største fiskene vi har i Norge. Den kan bli over 600 kg og over tre meter lang. Makrellstørje er en kjempegod matfisk, og den er en av de dyreste fiskene i fiskedisken. Derfor har makrellstørje vært en populær fisk å fange langs norskekysten opp gjennom tidene. Fra omtrent 950 til rundt 970 ble det fisket så mye makrellstørje at plutselig var det nesten ingen fisk igjen. Makrellstørjene kan bevege seg over store områder, og de gyter i Middelhavet. Først når de er over fire år, finner vi dem utenfor norskekysten der de kommer for å finne mat på sensommeren og høsten. Men siden den er en så god matfisk, er det fiskere fra andre land som også fisker makrellstørje. For eksempel fisker fiskere fra Spania etter makrellstørje i Atlanterhavet utenfor Gibraltar. Fiskerne fisket så mye makrellstørje at det til slutt bare var noen få igjen til å gyte. Selv om en makrellstørjehunn kan gyte opptil 0 millioner egg, er det bare noen få egg som vokser opp til voksne makrellstørjer. Fordi det ble fisket så mye makrellstørje, sank antall voksne fisk veldig. I mange år var det nesten ingen fiskere som fikk makrellstørje utenfor norskekysten. Når antall fisk i havet synker så mye på grunn av fiske, sier vi at det foregår et overfiske. Dette kaller vi et ikke bærekraftig fiske, siden det hvert år ble færre voksne makrellstørjer som vokste opp.
4 Foto: Linn Theres Nekkøy 2
5 Arbeidsark Finn fakta om skrei. Beskriv hvordan skreien ser ut. Hvor stor kan skreien bli? Hva spiser skreien? Hva betyr det at skrei kommer inn til kysten for å gyte? Hvor vokser den opp, og hvor lang tid tar det før den regnes som voksen? Hvor lever skreien? Prøv å finne ut hvor de voksne fiskene er til forskjellige årstider. Tegn gjerne et kart som viser dette.
6 Arbeidsark 2 Finn fakta om skreifiske. Hvor og når er det skreifisket foregår? Hvordan foregår skreifisket? Hvordan har skreifisket påvirket bestanden av skrei? Er skreifisket bærekraftig? Begrunn svaret ditt.
7 Arbeidsark 3 Finn fakta om makrellstørje. Beskriv hvordan makrellstørja ser ut. Hvor stor kan makrellstørja bli? Hva spiser makrellstørja? Hva betyr det å gyte, og hvor gyter makrellstørja? Hvor vokser den opp, og hvor lang tid tar det før den regnes som voksen? Hvor lever makrellstørja? Prøv å finne ut hvor de voksne fiskene er til forskjellige årstider. Tegn gjerne et kart som viser dette.
8 Arbeidsark 4 Finn fakta om makrellstørjefiske. Hvor og hvordan har fiske etter makrellstørje foregått i Norge? Hvilke andre land fisker makrellstørje? Hvordan har fisket påvirket bestanden av makrellstørje? Finn ut hvordan bestanden har vært, og hvordan den er i dag. Er makrellstørjefisket bærekraftig? Begrunn svaret ditt.
9 Studer diagrammet og diskuter hva diagrammet forteller Gytebestand norsk vårgytende sild TONN ÅR Kilde: Statistisk sentralbyrå
10 FNs bærekraftmål. Utrydde all fattigdom. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. 3. Sikre og fremme god helse for alle. 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. 5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter. 6. Sikre bærekraftig forvaltning av og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. 7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til. 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. 0. Redusere ulikhet i og mellom land.. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 2. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. 3. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. 4. Bevare og bruke hav- og marineressurser på en bærekraftig måte. 5. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 6. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå. 7. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
11 Modell for bærekraftig utvikling For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling avgjør om noe er bærekraftig. Sosiale hensyn Miljøhensyn Økonomiske hensyn Sosiale hensyn Økonomiske hensyn Miljøhensyn Overlappene Menneskerettigheter Levevilkår Helse Kulturelt mangfold Likestilling Fattigdom Fordeling av ressurser Nasjonal og global markedsøkonomi Arbeidsvilkår Inntekter Bruk av naturressurser Bruk av landarealer Redusere forurensing av natur Unngå tap av biologisk mangfold Minske klimaendringer Forebygge natur- og miljøkatastrofer I disse overlappene oppnår vi en rettferdig, gjennomførbar og akseptabel bærekraftig utvikling. Sosiale og økonomiske hensyn: Rettferdig Miljøhensyn og økonomiske hensyn: Gjennomførbart Miljøhensyn og sosiale hensyn: Akseptabelt
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerPlastavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn
Plastavfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Hvor mye plastavfall er det i egen familie sammenlignet med andre familier og i hele landet? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg
DetaljerPapiravfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, trinn. Papiravfall kan det brukes til noe nyttig?
Papiravfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7. trinn Papiravfall kan det brukes til noe nyttig? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg om ansvarlig forbruk for 5. 7. trinn.
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerGardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark
Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark En næring som søker løsninger Kunnskapsdrevet - utviklet gjennom forskning og innovasjon innen biologi, fiskehelse og teknologi Handlingsplan mot
DetaljerTrude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerMN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap
MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap Bærekraftsmålene angår også Helse Utdanning Like muligheter Rettigheter Samarbeid foruten flere
DetaljerFYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig
DetaljerFYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 30.november Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 30.november Majken Korsager Innhold 1. Bærekraftig utvikling 2. Undervisning for bærekraftig utvikling 3. Undervisningsressurser Hva betyr bærekraftig utvikling?
DetaljerBiskop Atle Sommerfeldt: Mer himmel på jord: Bærekraftsmålene og lokalkirkens diakoni. Foredrag samling for diakonimedarbeidere 14.
Biskop Atle Sommerfeldt: Mer himmel på jord: Bærekraftsmålene og lokalkirkens diakoni Foredrag samling for diakonimedarbeidere 14.november 2018 Innledning Et av kjennetegnene ved Den norske kirke som en
DetaljerLM-sak 9-19 Samfunnsviternes strategi for arbeid med
arbeid med Bakgrunn Samfunnsviterne hadde inntil 2016 en arbeidsgruppe for solidaritetsarbeid. Mandatet til denne arbeidsgruppen var å utarbeide forslag til solidaritetstiltak som ledd i foreningens arbeid
DetaljerSørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
DetaljerHandlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.
Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Helse, velferd og livskvalitet - Helsefak skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerTenke globalt, handle lokalt
Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte
DetaljerBærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring
Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring Lokaldemokratikonferansen i Trondheim 25. september 2018 v/kari Sofie Bjørnsen (folkevalgt i Asker, leder av utvalg for ny politisk struktur i nye Asker)
DetaljerFNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.
FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune - Fra globale mål til lokale muligheter Møte 10. mars på Hurum Ta ansvar vis ansvar! En levende og lønnsom bærekraftstrategi
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerKonkrete bærekraftsmål
Asker 2020 Konkrete bærekraftsmål - i nye Asker kommune Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk, Asker kommune Asker 2020 Kommuneplanen Fellesnemnda kommuneplanutvalg Strategi samfunnsutvikling
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerÅ bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk
Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk 8 mars 2018 Å bygge en ny kommune Et gigantisk prosjekt 103 til 55 folkevalgte, 6,5 mrd. i budsjett, 6 000 ansatte, 64 selskaper/-interkommunale samarbeid,
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerWWFs frivillige oljevern
Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerDet blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens
FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerAntallet mennesker i verden som sulter er synkende. Sant eller usant?
1 UTRYDDE FATTIGDOM 2 UTRYDDE SULT 3 HELSE Færre mennesker lever i fattigdom i dag enn for 25 år siden. Sant eller usant? Antallet mennesker i verden som sulter er synkende. Sant eller usant? Hva er den
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerØstfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus
Østfoldforskning 30 år GRATULERER 19062018 Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus Visjon: Vi gjør Norge ferskere og sunnere Vårt ansvar: Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker 3 Hovedmålsetning:
DetaljerEn Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål
Til representantskapsmøtet Saksnr.: 5/2017 Dato: 5. desember 2017 En Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål FNs generalforsamling vedtok høsten 2015 en universell agenda for bærekraftig utvikling.
DetaljerUtdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016
Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 I denne
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerWWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerGruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
DetaljerDet er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til
Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse
DetaljerKostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold
Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerGodt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa
Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier
DetaljerFisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord
Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Del 1: Havland Norge og verden det store bildet Del 2: Fisk, folk og politikk i Norge bor i Steigen digital nomade statsviter og fiskeriøkonom foredragsholder
DetaljerOm jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.
Detaljerutvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE
LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse
DetaljerUnderutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan
Underutvalg Tjenesteutvikling A/P 1: Kommuneplan Utvalgets sammensetning: Folkevalgte medlemmer i underutvalg tjenesteutvikling: Cecilie Lindgren, Leder (H, Asker) Solvår Kolloen (Ap, Røyken) Einar Brenna
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerPresentasjon fellesnemnda 16. mars
Presentasjon fellesnemnda 16. mars Agenda: 1. Innledning v/ Susanne Vist 2. Faglig gjennomgang av rapporten v/ Stine L Hattestad Bratsberg og Kristine Andenæs 3. Presentasjon av prioriterte mål v/ Trond
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerMål for Viken fylkeskommune
Mål for Viken fylkeskommune Oppdrag: P1 skal lage forslag til visjon, mål, verdier og symboler. P6 jobber med samfunnsmålene. Nært slektskap: Derfor dette fellesmøtet. Målet er at P1 og P6 fremmer et felles
DetaljerFoto: Havforskningsinstituttet.
Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerHavets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018
Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over
DetaljerEPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.
EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN. Veramaris produserer de to essensielle omega-3-fettsyrene EPA og DHA ved fermentering av naturlige mikroalger. EPA og DHA er viktige ingredienser
DetaljerEn miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida
En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerRegional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015
Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerPwCs Bærekraft 100 Bærekraft gir vind i seilene
Bærekraft 100 2019 PwCs Bærekraft 100 Bærekraft gir vind i seilene FNs bærekraftsmål er ratifisert av 197 land og representerer vår globale arbeidsplan for langsiktig verdiskaping. Norge har forpliktet
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
DetaljerKven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen
Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er
DetaljerVanlige spørsmål om Skrei
Vanlige spørsmål om Skrei 1. Hva er skrei?... 2 2. Hva er kvalitetsmerket Skrei?... 2 3. Hva går kvalitetsstandarden for Skrei ut på?... 2 4. Hva betyr ordet skrei?... 3 5. Hvordan skiller skrei seg fra
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerFORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
DetaljerNore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 16.05.2019 Arkiv : 140 Saksmappe : 2019/673 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Utlegging til høring. Kommuneplanens samfunnsdel for Nore
DetaljerTORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
DetaljerForslag til planprogram for kommunedelplan klima og energi Sarpsborg kommune
Foto: Signe Bergum Forslag til planprogram for kommunedelplan klima og energi Sarpsborg kommune 2021 2030 (høringsversjon) Varsel om oppstart av planarbeid SIDE 2 AV 10 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 RAMMER
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerRegional planstrategi for Hedmark
Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal
DetaljerFelles samfunnsdel KOMMUNEPLAN NYE STAVANGER
Foto: Harald M. Valderhaug Felles samfunnsdel KOMMUNEPLAN NYE STAVANGER 2020-2034 Høringsutkast 12. februar 2019 Storbyen og øyriket Fra 1. januar 2020 er de tre kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerFisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
DetaljerNotat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers
Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Havforskningsinstituttet har i mange år hatt kjennskap til at det finnes
DetaljerNORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!
NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE! 2142 135 175 115 AKTIVE LANDBRUKSFORETAK STORE BEDRIFTER INNEN NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN SMÅ OG STORE PRODUSENTER AV LOKAL MAT OG DRIKKE SOM TILLEGGSNÆRING
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerBærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen
Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen v/annik Magerholm Fet, professor og viserektor, NTNU i Ålesund Kunnskap for en bedre verden Generelt om NTNU og bærekraft https://www.ntnu.no/ntnus-strategi
DetaljerUtdanningsarbeidet i UNESCO
Permanent Mission of Norway Utdanningsarbeidet i UNESCO Lied-utvalget 8. Mars 2019 v/ Grethe Sofie Bratlie Ambassaderåd/norsk spesialutsending til UNESCO Photo - Guri Dahl/ Tinyagent United Nations Educational,
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerRegional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016
Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerChristin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer
Sigurd Enge- Leder maritimt arbeid, shipping og Arktis i Bellona Ingunn Sørnes - Fagspesialist bærekraftig reiseliv i Innovasjon Norge Magne Amundsen Næringssjef Tromsø kommune Jan Roger Eriksen Sorrisniva
DetaljerBefolkning, migrasjon og ulikhet
Befolkning, migrasjon og ulikhet Kompetansemål i Samfunnsfag, 10. trinn: - samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
Detaljer