Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Transkript

1 Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar Per Harald Grue

2 Opptakten årene Økende bekymring for tap av genetisk variasjon innen både plantekultur og husdyrbruk som følge av effektivisering og overgang til monokulturer i moderne landbruk 1961 UPOV opprettes: Sortsbeskyttelse og planteforedlerrettigheter settes på dagsorden internasjonalt 1972 FNs miljøkonferanse i Stockholm Framhevet betydningen av å bevare genetisk materiale 1974 FN matvareorganisasjon FAO oppretter råd for plantegenetiske ressurser (IPGRI) som initierer samarbeid om internasjonale genbanker 2

3 Opptakten (forts) 1980-årene Løpende debatt i FAO om internasjonalt ansvar for bevaring og bruk av genressurser for mat og jordbruk som menneskehetens felles arv: Rett til fri tilgang til genbankmateriale for forskning og avl/foredling Rett til eksklusive fordeler av avl/foredlingarbeidet Bønders rettigheter i erkjennelse av deres innsats for å ta vare på fellesarven gjennom århundrene, inklusive bruk av egenavlet frø Sikring av genetiske ressursser og prinsipper for rettferdig utbyttefordeling i utviklingsland 3

4 Opptakt i Norden Oppfølging av Stockholmskonferansen: 1973 Nordisk Kontaktorgan for Miljøspørsmål holder nordisk konferanse om genbevaringstiltak og opprettelse av nordiske genbanker Anbefaler - at de nordiske land går sammen om en felles genbank for planter - at ansvar for husdyrgenetiske ressurser legges nasjonalt - at landbruksdepartementene får oppfølgingsansvaret 1979 Samarbeid innen rammen av Nordisk Ministerråd etableres om faste institusjoner og utvalg 4

5 Det nordiske samarbeidet 1979 Nordisk Genbank opprettes Felles nordisk genbank for planter under Nordisk ministerråd, ligger i Alnarp, Sverige Har ansvar for å bevare og dokumentere den genetiske variasjonen i nordiske jordbruks- og hagebrukvekster og stille dette til rådighet for planteforedling og forskning Skal fremme hensiktmessig samarbeid i Norden om bruken av plantegenetiske ressurser for planteforedling og forskning Internasjonalt et enestående eksempel på vellykket samarbeid mellom fem land om en regional genbankinstitusjon. 5

6 Det nordiske samarbeidet (forts) 1984 Nordisk Genbank Husdyr Et kompetansesenter som skal bidra til å dokumentere og bevare genetisk variasjon hos husdyr i de nordiske land og fremme bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser Organisert som en virksomhet under Nordisk ministerråd, med sekretariat i Ås, Norge Rettet mot både bevaringsinstitusjoner og aktive avlsorganisasjoner 6

7 Det nordiske samarbeidet (forts) 2002 Nordisk Skogbruks Frø- og Planteråd (NSFP)/Nordisk nettverk for skoggenetiske ressurser (Skognettverket) Et nettverk for å legge til rette for nordisk samarbeid om skoggenetiske ressurser og samordning mot nasjonale handlingsprogrammer 2002 Nordisk Genressursråd Råd med representasjon fra landbruks- og miljøvernmyndigheter som behandler spørsmål som er strategisk/politisk/sektor-overgripende 7

8 Biomangfoldkonvensjonen 1987 Brundtlandkommisjonens rapport om bærekraftig utnyttelse av verdens miljøressurser setter en ny dagsorden for debatt internasjonalt og i Norden 1992 FN-konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) fastslår Bærekraftig bevaring og bruk av alt biologisk mangfold Rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressurser Nasjonal suverenitet over biologisk mangfold Prinsipper og forpliktelser når det gjelder tilgang til og utnyttelse av genetiske ressurser fra andre land 8

9 Biomangfoldkonvensjonen (forts) Bestemmer at det skal fastsettes nærmere retningslinjer for å regulere tilgang og rettigheter til genetiske ressurser og for utbyttefordeling 2002 Bonn-guidelines vedtatt som veiledende retningslinjer for å utarbeide nasjonale regelverk, regulerer avtaler mellom to parter Tilgang til og utbyttefordeling av genetiske ressurser for mat og landbruk ses som et spesielt forhold. Nærmere tilpasning av bestemmelsene legges til FAOs Kommisjon for genetiske ressurser Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser vedtatt. Legger til grunn et multilateralt system for regulering av tilgang og rettigheter mellom mange parter. 9

10 Biomangfoldkonvensjonen i FAO Følges opp i Kommisjonen for genetiske ressurser for mat og landbruk kartlegging av verdens genetiske ressurser gjennom nasjonale rapporter og kompetansebygging 1996 Global plan of Action for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser vedtatt på grunnlag av First Report om the State of the World s Plant Genetic Resources for Food and Agriculture First Report on the State of the World s Animal Genetic Resources for Food and Agriculture legges fram i

11 Den internasjonale Traktaten Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (ITPGRFA) Formål sikre bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser og rettferdig fordeling av fordelene ved bruken av dem (i pakt med Biomangfoldkonvensjonen) innenfor området planter for mat og landbruket ivareta matsikkerhet sikre fri utveksling av plategenetiske ressurser gjennom et multilateralt system for forskning og foredling for matog landbruksformål 11

12 Den internasjonale Traktaten (forts) Forplikter partene til Å gjennomføre nasjonale tiltak for forskning, overvåking, innsamling, drift av genbanker, evaluering og karakterisering av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Iverksette tiltak overfor plantefordelere og bønder for å fremme bevaring og bærekraftig landbruksdrift som vil sikre plantegenetiske ressurser Ta i bruk standardavtale for materialoverføring (smta) framforhandlet for de mat- og forvekstene som omfattes av traktaten 12

13 Norsk genressursorganisering Rapporten Nasjonal forvaltning av genetiske ressurser for husdyr, kulturplanter og skogstrær ble lagt til grunn for Nasjonalt arbeid forankret internasjonalt og i nordiske handlingsprogram og strategier Organisert med Norsk genressursråd og tre genressursutvalg for planter, skog tre og husdyr med hvert sitt sekretariat Rådet hadde en rådgivende og utredende rolle. Utvalgene hadde ansvar for å gjennomføre handlingsplaner innen hver sektor. 13

14 Norsk genressurssenter fra En kompetent, synlig og effektiv offentlig forvalter innen genressursområdet En viktig samarbeidspartner og rådgivende organ for LMD i nordiske og internasjonale spørsmål Bidra til en bærekraftig og effektiv nasjonal forvaltning av husdyr, skogtrær og kulturplanters genetiske ressurser Samarbeider tett med andre sektorer og aktører 14

15 Fagråd og genressursutvalg Fordelene ved å ha uavhengige råd og utvalg som bidrar til utforming av policy og handlingsplaner og gir råd om prioriteringer videreføres ved Norsk genressurssenter Genressurssenteret er sekretariat for Fagrådet for genressurser Genressursutvalget for kulturplanter Genressursutvalget for skogtrær Genressursutvalget for husdyr Medlemmer fra forskning, forvaltning og brukermiljøer Vi skal ha en bred definisjon av senterets ansvarsområde, for eksempel for kulturplanter 15

16 Forventninger: De 3 B-er I samarbeid med Fagrådet og utvalgene skal Senteret vurdere prinsipielle spørsmål om Bevaring og Bærekraftig Bruk av genetiske ressurser innen landbruk og matproduksjon Utarbeide og følge opp nasjonale handlingsplaner for Bevaring og Bærekraftig Bruk av genetiske ressurser I samarbeid med brukermiljøene skal Senteret - Bidra til Bevaring av genetiske ressurser gjennom kartlegging, sikring og kunnskapsoppbygging Bidra til at genetiske ressurser gjøres tilgjengelig for foredling, avl og andre former for verdiskapning gjennom Bærekraftig Bruk 16

17 Forventninger: Møte med publikum og brukergrupper Senteret skal ha en helhetlig informasjonsstrategi for Bevaring og Bærekraftig bruk av genetiske ressurser i landbruk og matproduksjon Senteret skal legge større vekt på og utvikle videre nettverkene og samspillet med aktive interessegrupper i genressursarbeidet Senteret skal komme publikum i møte med informasjon om Bevaring og Bærekraftig bruk av genetiske ressurser Senteret bør gjøre seg sterke i proaktivt samarbeide med viktige brukergrupper 17

18 Statsbudsjettet 2007 Genressursarbeidet er vesentlig styrket Midler til drift av Senteret er ført til Skog og landskaps budsjett, kr 3,6 mill Genressurstiltak, prosjektmidler i oppfølging av handlingsplanene kr 5,525 mill i 2006 kr 5,675 mill i 2007 Nordisk Genbank Husdyr kr 1,1 mill (uendret) Svalbardlageret kr 1,6 mill (nytt i 2007) 18

19 Fornyelse av det nordiske samarbeidet NORDGEN vil bli vedtatt i 2007 og opprettet i 2008 Skal omfatte planter, husdyr og skog (NGB, NGH og NSFP) Vesentlig bedre koordinering mellom nasjonal og nordisk virksomhet er nødvendig Sverige og Norge som bruker mest nasjonale midler bør lede an i samarbeidet 19

20 Svalbard globale frøhvelv Sikkerhetslager for unike dubletter fra verdens genbanker norsk oppfølging av internasjonalt ansvar Bevaring av genressurser er viktig for framtidig matvaresikkerhet, spesielt i U-land Et naturlig tiltak i Norges mangeårige engasjement for bevaring av biologisk mangfold 20