ER GENETISKE RESSURSER TRUET?
|
|
- Leon Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar november prof. Odd Vangen
2
3 Department of Animal and Aquacultural Sciences 3
4 Department of Animal and Aquacultural Sciences 4
5 Endring I kullstørrelsen hos mus etter 120 generasjoners utvalg for store kull
6 HVA ER GENETISKE RESSURSER: Er bruk av genetisk materiale med formål Drive avl eller foredling Bruke direkte for sin genetiske kode- f. eks. genmodifsering (genteknologien) Er knyttet til genetisk diversitet, og verdiene er stort sett ukjente Er hvert materiale av dyr, planter mikro.org. og andre organismer som inneholder funksjonelle arveenheter (bl. annet gener) 6
7 BEVARE HVA OG HVORFOR: FAO: - Vitenskapelige behov - Framtidig matproduksjon - Kulturhistoriske motiv HVILKEN GENETIKK SKAL VI BEVARE? - ALLELER - GENOTYPER - GENOTYPE- VERDIER (genetisk variasjon i kvantitative genskaper) 7
8 8 VI BEVARER FOR Å: Ta hand om vår kulturhistorie Sikre genetisk materiale for framtidige behov Sikre genetisk materiale for vitenskapelige behov HVA ER FRAMTIDIGE BEHOV? Forvaltningsbehovet: Hindre tap av raser Hindre tap av genetisk variasjon innen raser Variasjonen i produksjonsmiljøene øker og ensrettinga av avlsarbeidet matcher ikke denne utviklingen.
9 Faglige forskjeller på avlsarbeidet i de tre sktorer kulturplanter husdyr skogstrær Kjønnlig formering x xxx Vegetativ formering xxx - xx Reprod. effektive metoder - xxx xx Utvalg basert på xx linjer individer individer Seleksjonsintensitet x xxx Kryssing linjer(raser) xxx Diversitet innen linjer x x x (ønsket) minimum maksimum medium Virkning ved innavl lite stor liten 9 Kilde: De tre nordiske genressursorgan
10 EIERSTRUKTURULIKHETER OVER SEKTORER Foredlingen på planter drevet av forskningsmiljøene men overtatt av forretningsselskaper på foredling. Skogstreforedlingen; statlige midler som komplimenteres med midler fra skogsbransjen. Kun en institusjon per land har ansvar for virksomheten. På husdyr er Norden i en særstilling internasjonalt fordi avlen er gjennomført av avlsorg. som er kooperativt styrt av husdyreierne. (dette gjelder ikke fjørfeavl). 10 Kilde: De tre nordiske genressursorgan
11 11 Konvensjonen om Biologisk Diversitet (CBD): (oppfølging på landbrukssektoren (eksempel)) 1. Bevaring og utnytting av genetiske ressurser er en integrert del av Statsministerdeklarasjonen Strategi for et bærekraftig Norden 2. LMD nedsatte prosjektgruppe i 2002 for å se på rettigheter og tilgang til genetiske ressurser Konkl.: Lovgivning nødvendig for plantegenetiske ressurser (effektuert) Stimulere til konkretisering av bærekraftig avlsarbeid på husdyrsektoren- ingen lovgivning foreløbig. Når myndighetene har erklært genressursene som public domene ( fellesskapsgode ), så er det enklere å f. eks. gå inn med hurtig lovgivning for å stoppe en uønsket patentsøknad. Hvis myndighetene har gitt fra seg retten, så er det mye større muligheter for private å patentere. Oppfølging: Genressursrådet nedsatte utvalg som skal utarbeide retn. linjer for bærekraftig husdyravl. Retningslinjene vedtatt av Genressursrådet, veiledende for avlsorganisasjonene.
12 12 LOVVERK, GENRESSURSER kulturplanter husdyr skogstrær FNs CPD x x x WTOs TRIPS (Intel. prop. right) x x x Bærekr. Norden (Statsmin. dekl.) x x x UPOV konvensjonen x FAOs Int. Treaty On Plant Gen. Res. X
13 13 Konklusjoner, GMO planter GMO gir stadig nye muligheter, verdier på prøve Regelverk er omfattende og under stadig utvikling Samfunnsøkonomiske effekter vdr. GMO usikre GMO godkjent til mat ikke vist helseskadelig Sak til sak-vurdering av miljøkonsekvenser Dagens framstilling av GMO skyldes i stor grad markedskrefter og privat kapital, forrige grønne revolusjon baserte seg på offentlige midler, internasjonalt samarbeid Hvor stor makt skal multinasjonale selskaper ha? Fordelingspolitikk Kan vi unngå fiendtlig bruk av GMO?
14 Department of Animal and Aquacultural Sciences 14
15 Department of Animal and Aquacultural Sciences 15
16 Department of Animal and Aquacultural Sciences 16
17 TRIPS- WTO- EUs PATENTDIREKTIV ** Det er adgang til å få patenter på dyr og planter i Norge. Etisk nemnd er opprettet. ** Hvis patent strider mot alminnelig moral i landet skal patent frarådes. (Med henvisning til Biodiversitetskonvensjonen). ** Monsanto har for eksempel søkt patent på prosesser i svineavlen (gener, gensekvenser, tester for å finne dem) i 160 land. 17 EN NY BEVEGELSE ER UNDER UTVIKLING I VERDEN: Farmers and pastoralists rights vs. cooperate control. NORGE og Norden representerer på mange måten et 3. alternativ i verdens husdyrhold/avl. SAMVIRKEMODELLEN. Men den kan også komme til kort i patentverdenen.
18 18 GENTEKNOLOGILOVEN I NORGE Bærekraftig utvikling (Norge) Samfunnsmessig nytteverdi (Norge) Etiske hensyn Føre-var-prinsippet Miljø- og helsemessige skadevirkninger
19 19 FORHOLDET TIL DEN 3. VERDEN Vi har lovfestet dette i forhold til Genteknologiloven, vi burde gjøre det i andre sammenhenger også!!!! Eksempel: Fra 1987 eksporterte Tyskland 13,6 mill. doser oksesæd, 70 % til utviklingsland. (og Tyskland utgjør bare 7 % av globale handel med husdyrgener (sæd og levende dyr))! Spurte man om tilpasning til naturgitte forhold lite trolig! Og gjør vi det i Norge når vi eksporterer vårt genetiske materiale?
20 NYTT TEMA (?)- BÆREKRAFT Hva har husdyr, plante- og skogstre- avl å gjøre med bærekraft? Langsiktige avlsmål Brede avlsmål Opprettholdelse av stor nok populasjonsstørrelse Opprettholdelse av genetisk variasjon 20
21 21 Bærekraftig avl Langsiktige avlsmål, mer lokale avlsmål, registrering av bruksegenskaper, helse- og tilpasningsegenskaper. Større betydning av biologiske egenskaper (hetetoleranse, sykdomsresistens, komponenter av produksjonsegenskaper) Erkjenne konflikten mellom kortsiktig produksjonskonkurranse og langtidsplanlegging i avlen.
22 22 Kriterier for bærekraftig avl (Fimland) Redusert effektivt antall i en populasjon medfører økt innavl og red. genetisk variasjon. Redusert effektivt antall i en populasjon fører til mindre sannsynlighet for ny genetisk varians fra mutasjoner OG Vi trenger et visst antall raser for å ha noen å bruke av - mellomrase genetisk variasjon!
23 23 Kriterier for bærekraftig avl (Vangen) På rasenivå: Avl for mange egenskaper samtidig sikter en balansert biologi hos dyret Avl i et langsiktig samfunnsperspektiv sikrer bedre en balansert biologi hos dyret Registrering av egenskaper i sitt naturlige miljø ( i felten ) sikrer en nødvendig tilpasning til produksjonsmiljøet Ta hensyn til biologiens begrensninger og ikke-lineære sammenhenger mellom egenskaper Oppretthold stor nok effektiv populasjonstørrelse Balansér avlsverdier med slektskapsverdier
24 OVERORDNA AVLSMÅL Holdbare, friske dyr med godt lynne, som er lette å stelle Sparing av fôrressurser Riktig produktkvalitet Mengdeproduksjon ikke nødvendigvis negativt Produksjon i sitt naturlige miljø 24 Hvordan skal vi kunne oppnå dette med veldig små avlspopulasjoner?????????????
25 Hvorfor lavt effektivt antall individer? I de store aktive populasjonene: - Mye bruk av de beste (overforbruk!) - Fare for sprednig av genetiske defekter - Lite muligheter for at mutasjoner skal tilføre ny genetisk variasjon 25 I de små bevaringspopulasjonene: - For få dyr til å få tilfredsstillende effektivt antall - Vanskelig å ave for lavarvbare egenskaper (en del av framtidsegenskapene) fordi en ikke har store npk grupper dyr til å drive avkomsgransking.
26 Effektiv populasjonstørrelse i noen av verdens storferaser Population Effective size ΔF Weigel 2001 US Holstein 39 1,28 US Ayrshire 161 0,31 US Brown Swiss 61 0,82 US Guernsey 65 0,77 US Jersey 30 1,67 Sørensen et al 2004 Danish Holstein 70 0,71 Danish Jersey 98 0,51 RDM 274 0,18 Sehested 2005 NRF 167 0,30 26
27 Hovedutfordringene for bærekraftig avl i Norsk Rødt Fe (NR) Minimum inbreeding Maintaining genetic variance Genetic gain 27 (Sehested, 2006)
28 NORSKE KONKURRANSEFORDELER I HUSDYRAVLEN Sterk organisering Omfattende samvirketenking Omfattende husdyrkontroller Omfattende bruk av kunstig sædoverføring Sterk helsestatus 28 Hvordan bevare disse fordelene i framtida? Hvordan kan de små, trua populasjonene nyte godt av disse fordelene?
29 29 TRENGER VI ALLE RASER??? En regner med at halvparten av den genetiske variasjonen innen en art finnes mellom raser og en halvpart innen raser Ca 30 prosent av husdyrrasene i verden er i ferd med å forsvinne. Hvor stort tap er dette???? Ca 1/3 av alle europeiske raser som fantes på begynnelsen av 1900-tallet er borte, hvor stort tap er dette for det genetiske mangfoldet???
30 30 Å SELEKTERE RASER FOR BEVARING BØR BASERES PÅ (Ruane,1999): 1. Hvor truet rasen er 2. Hvilke økonomisk viktige egenskaper rasen har 3. Hvilken verdi rasen har for landskapet 4. Hvilke egenskaper rasen har av vitenskapelig interesse 5. Hvilken kulturhistorisk verdi rasen har 6. Hvor genetisk unik rasen er innenfor arten
31 NYE BRUKSOMRÅDER FOR HUSDYR -- Beiting i kulturlandskapet (egne egenskaper å avle på?) -- Museale husdyr (egne raser, egne egenskaper???????) -- Husdyr i turisme (egne egenskaper???) -- Raser med lokal historie og forankring -- Raser med spesielle kvaliteter på produktet (melk, kjøtt; fettsyrer, ystingskapasitet etc) 31
32 32 NY* Produksjon: Det nye mangfoldet - Regional produksjon, bygde- og næringsutvikling - Husdyr til pleie av kulturlandskapet; produksjonen kan være mindre viktig. Lavere kroppsvekt, beite over store avstander, mindre arbeidsintensive produksjoner. - Husdyr som turisme, bygdetun, museer, kjøring med hest-prosjekter etc. Type dyr; rolige, tilpasset folk og unger! Variasjon i forbrukerprodukt - bredspektra tilbud - spesielle produksjonsformer (økologisk prod., villsau, Hallingskeid- pølse - spesielle raseprodukt ( edelgris etc.) Opplevelser - kulturlandskap, produksjonsform, smh. Dyr- gardlandskap * i tillegg hovedproduksjonene= bulkproduksjonene
33 Mulige samspill mellom genotype(rase) og miljø i den industrialiserte husdyravl: Økt variasjon i produksjonsmiljøene (bruk av alternative produksjonsfaktorer) Økt variasjon i produksjonssystem (bruk av ulik produksjonsintensitet) Økende variasjon i forbrukers subjektive syn på produksjonsforholdene 33 HVORDAN PÅVIRKER DETTE DET AVLSARBEIDET SOM DRIVES???
34 34 FOU- interessante spørsmålstillinger framover: Videre, nye metodikker for bevaringsarbeid truede raser og aktive avlspopulasjoner Karakterisering av genetiske ressurser genetisk, fenotypisk, produksjonsmiljø, samspill arv x miljø Objektivisering av subjektive forbrukersynspunkt Bruk og beskyttelse av genetiske ressurser opphav, eierskap, verdisetting, patentering, nasjonale rettigheter, næringsutvikling
35 35 KONKLUSJON: Mange av problemstillingen henger sammen med internasjonale prosesser og den politiske utvikling Internasjonal handel og patenteringsspøkelser er en trussel for genetisk mangfold. Kravet om billigere mat er en trussel for genetisk mangfold Lav effektiv populasjonsstørrelse er en trussel for mangfoldet BÅDE hos hovedrasene i verden og hos de små bevaringsrasene SAMTIDIG er biologien på full fart tilbake i husdyravlen SAMTIDIG er kunnskapen om bærekraftig landbruk økende og tas mer på alvor SAMTIDIG vil vi fortsatt ha billigere mat SAMTIDIG er forbrukerens mangfoldige valg en hjelp for mangfoldet Stor internasjonal og nasjonal interesse og innsats for å bevare landbrukets genetiske ressurser JA- Genressursene er truet- men vi har kommet langt i forskning og forvaltning for å bevare og utnytte AKKURAT SÅ KOMPLISERT SOM VERDEN FOR ØVRIG ER SPØRSMÅLET OM DE FRAMTIDIGE GENRESSURSENE.
Landsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerFra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
DetaljerNæringsveier for bevaringsverdige storferaser
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar
DetaljerTelemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.
Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser
DetaljerGENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT?
GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen 2 NY* Produksjon:
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerBevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011
Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerNorsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser
Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr
DetaljerFormål med / innhold i Plantetraktaten:
Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no
DetaljerHvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?
Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November
DetaljerBevaring av nasjonale hunderaser
Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal
DetaljerPatenter på planter og dyr
Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets
DetaljerNordGens respons på sertifiseringsopplegg
NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor
DetaljerKvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning
DetaljerHva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt
Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerNorske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?
Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerFra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS
Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerStatus og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,
Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerFOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying
FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE
Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER
BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på
DetaljerHøringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 08.09.2017 Vår referanse: 17/28983-4 Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr,
DetaljerGenteknologiloven invitasjon til offentlig debatt
Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig
DetaljerSædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR
Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerTeknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven
Bioteknologirådet Vår ref: PAL Oslo 7. mai 2018 Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven Den raske utviklingen innen genteknologi gir nye muligheter for bedre produkter, mer
DetaljerHøring - endringer i patentloven m.m.
1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 30.08.2012 12/00838-3 22 05 45 46 Deres referanse 201202659 Høring - endringer i patentloven m.m.
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerInternationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?
Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet
DetaljerNØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE
Detaljer$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
Detaljer00:20 2. Arv og avl: Når to blir en
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra
DetaljerGenredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017
Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
DetaljerEksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13
Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-
DetaljerTEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage
Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold
DetaljerPrinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak
Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerNytt om krysningsprosjektet
Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide
DetaljerSamvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU
Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU 1 Verden trenger fortsatt mer effektiv husdyrproduksjon De Roest (CRPA Italy): Verden trenger fortsatt
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerHvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?
Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Åpningsseminar til Norsk genressurssenter på Hamar 28.-29. november. Johan Sandberg Fylkesmannen i
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerNSGs krav til raser og raselag
NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerReproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?
Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon
DetaljerPlantearven. en del av vårt biologiske mangfold
FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en
DetaljerEn av Norges kulturplanter KVANN
En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,
DetaljerSamarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter
Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no
DetaljerInnlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr
Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr (Innlegg på ca. 20 minutter) Takk for denne anledningen til å presentere enkelte punkter i regjeringens
DetaljerKan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS
Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerAvlsindekser. Hva er en avlsindeks?
Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte
DetaljerHvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerHvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
DetaljerForedlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
DetaljerNOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver
Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...
DetaljerEt fremtidsrettet GMO-regelverk
Desember 2018 Et fremtidsrettet GMO-regelverk Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet presenterer her sine anbefalinger om hvordan fremtidens GMO-regelverk bør se ut. Genredigering
DetaljerAvlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED
Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerDemodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.
NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerTerroir på norsk produkter med lokal identitet
Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerAvlsarbeid - luseresistens
Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerBærekraftig skogplanteforedling
Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen
DetaljerVurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen
Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven
DetaljerGLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN
GLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN COMMISSION ON GENETIC RESOURCES FOR FOOD AND AGRICULTURE Forord til den norske utgaven Norsk genressurssenter har gleden av
DetaljerSøknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms
DetaljerGLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN
GLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN COMMISSION ON GENETIC RESOURCES FOR FOOD AND AGRICULTURE Forord til den norske utgaven Norsk genressurssenter har gleden av
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
Detaljer