Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Transkript

1 Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

2 Verden ute kommer nærmere også for norsk landbruk og den norske forbruker Alt heng saman med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk og norsk matproduksjon Verda rundt oss prega av en del megatrender

3 Verden ute kommer nærmere også for norsk landbruk og den norske forbruker Alt heng saman med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk Verda rundt oss prega av en del megatrender Norge ein oase Miljøvennlig, småskala produksjon Stabilitet og forutsigbarhet Rein natur ekte varer Er disse verdiene tilstrekkelig verdsatt og utnytta i forhold til sitt markedspotensial?

4 Utviklingen krever fokus på kvantitet men også rom for kvalitet Det globale perspektiv Kraftig økning i matbehovet Økende konfliktpotensial: Vann Arealer Miljø Klimaendringene som forsterkende faktor Det nasjonale perspektiv Ca mill flere nordmenn i 2030, mer mat! Økt betalingsvillighet for kvalitet og det særegne? Også billigst mulig Store strukturelle endringer og utfordringer

5 De globale utviklingstrekkene understreker behovet for å ivareta produksjonsevnen i norsk landbruk Overordna føringer i landbrukspolitikken Opprettholde et aktivt og bærekraftig landbruk i hele landet. Beredskap relatert til klimaendringene Store utfordringer men også muligheter Utnytte - og bidra til verdiskaping, med basis i lokale ressurser Norsk og nordnorsk landbruks potensielle fortrinn vil trolig kunne forsterkes under endrede globale rammevilkår

6 Klimaendringene ikke bare problemer også fokus på mulighetsrommet, spesielt i NORD Innen blå sektor Bestandsestimater for torsk, hyse og lodde viser betydelig økning i Barentshavet og Norskehavet Innen oppdrett vil optimalforholdene for laks, torsk og kveite kunne forskyves nordover Tilsvarende endringer i optimalforhold kan også gjelde for landbruket; Kanskje et forsterket potensial for synergier mellom blå og grønn sektor? mellom

7 Forskeren og forskningens rolle Lete, undersøke, analysere, oppdage, forstå og forklare Muligheter, løsninger og tiltak Stille de riktige spørsmålene Bidra til verdiskaping Bidra til beslutningsstøtte og politikkutforming Bidra til bærekraftig utvikling

8 Forskningen må ta utgangspunkt i - og forstå - rammevilkår og utfordringer Hva er begrensningene i forhold til konkurransedyktig produksjon, - og hva skal til for å dempe begrensningene? Hva er de mulige fortrinnene i forhold konkurrentene, og hva skal til for å utløse mulighetene? Uutnytta potensial og nye muligheter Spesielle strukturelle forhold? Drivkrefter og årsak-virkning

9 Konkurransefortrinn - Konkurransedyktig hva menes? Hva er produktet? Hvem er konkurrenten? Annet landbruk/andre matprodusenter i Norge? Landbruk/matprodusenter i andre land? Hvem er kunden? Lokalt/nasjonalt marked Internasjonalt marked Konkurrere i forhold til hva? Pris? Type produkt? Kvalitet?

10 Begrepet KVALITET kan omfatte så mangt Konkrete egenskaper, dokumenterbare eller ikke, knyttet til produktet; Reell kvalitet Antatt kvalitet Emosjonell kvalitet (Innbilt kvalitet) Egenskaper knyttet til produksjon (etikk, miljø) Folk kjøper Audi i stedet for Skoda Folk kjøper flaskevann i stedet for å drikke springvann (og betaler gjerne 1000 x så mye for det) Noen kjøper også VOSS i stedet for Farris til 4 ganger prisen Det er et marked i alt av reell, antatt, og spesielt emosjonell eller innbilt kvalitet. Hvorfor skal ikke landbruket gjøre alt for å utnytte dette?!

11 Forskningens bidrag Hva skiller norsk matproduksjon og landbruk fra landbruk andre steder? Hva skiller nordnorsk matproduksjon og landbruk og fra landbruk andre steder? Identifisere potensialet, det unike, de spesifikke kvalitetene og dokumentere det Ubegrensa med vann Ikke arealkonflikter Ren natur ekthet Miljøvennlig og økologisk balansert produksjon Lys/daglengde/temperatur Det arktiske

12 Forskningens bidrag i forhold til reell og antatt kvalitet Produktkvalitet Dokumentere egenskaper Påvise årsaker til egenskaper Identifisere og dokumentere nye egenskaper, og årsakssammenhenger Innholdsstoffer, smak, effekter (helse og miljø) Markedsmessig merverdi

13 Kvalitet i forhold til Økologiske forutsetninger Forskningen bør kunne gi svar på om den særegne kombinasjonen av lys/daglengde, temperatur, jord og dyrkingsforhold har konkrete effekter med potensial for salgbar merverdi Tradisjonelle bulkprodukter Nisjeprodukter med basis i bulkproduksjoner Spesielle nisjeprodukter på innmark og i utmark Helt nye produkter, f.eks kinesiske urter og medisinplanter Produkter basert på akvatiske planter?

14 Strukturelle rammevilkår; Bulk i forhold til nisje? Mat i forhold til multifunksjonalitet? Grunnstrukturen i landbruket og bygdenæringene hvilke strukturelle rammevilkår må være til stede? Kan bulk være konkurransedyktig på bulkproduksjonens premisser? Nisje uten bulk? Mat uten multifunksjonalitet? Hvordan utvikle multifunksjonaliteten med mat som en integrert del? Mulighetene på tvers grønn sektor og blå sektor; kultur, reiseliv med-mer-sektoren

15 Struktur og leiejordsproblematikk Betydelige andel leid jord (basert på SSB, 2007) Norge totalt: 39 % Nordland: 45 % (ca daa) Troms: 54 % (ca daa) Finnmark: 45 % (ca daa) Konsekvenser? Eventuelle avbøtende tiltak? Hvor få bønder kan det bli før ting endrer dramatisk karakter? Hva er en bærekraftig struktur?

16 Komplekse utfordringer tverrfaglig kompetanse og samarbeid Forskningen må også bidra med kunnskap som muliggjør videreutvikling av nordnorsk landbruksproduksjon innenfor forsvarlige strukturelle rammer Egnet plantemateriale Jord- og drenering Dyrkingsteknikk De strukturelle sammenhengene

17 Hva så sett framover? Norske og nordnorske særtrekk i struktur, driftsmåter og natur De globale utviklingstrekkene, inkludert klimaendringene Til sammen tilsier dette et betydelig potensial og mulighetsrom for utvikling av både norske og nordnorske konkurransefortrinn

18 Forskningen er viktig men den kan dokumentere så mye den vil og til ingen nytte om ikke markedet responderer eller tar tak i det.

19 Utvikle muligheter basert på potensielle konkurransefortrinn krever altså mer enn bare forskning: SAMSPILL Entreprenøren og nyskaperen foregangsmenn- og kvinner Samspill mellom ulike typer forskningsmiljøer Naturfaglige Samfunns- og økonomifaglige Forbuker- og markedsrelatert Samspill mellom alle aktører i verdikjeden, inkludert forvaltningen Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår