HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Transkript

1 HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet

2 Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source FAO

3 Betydning av havbruk i sjømatproduksjon FAO: Innen 2020 vil oppdrett bety mer for global produksjon av sjømat enn tradisjonelt fiske I dag: En tredel av global sjømatproduksjon halvparten av andelen til humant konsum Andelen øker, både i Norge og verden Forskning er en avgjørende innsatsfaktor

4 Betydning av havbruk i sjømatproduksjon Karpe, skjell og andre ferskvannsarter dominerer fortsatt i verdens akvakultur Reker, seabass, seabream og laks high valuearter vokser mest og får økende betydning i internasjonal handel med fisk Laks er 4. viktigste eksportprodukt i internasjonal sjømathandel de største er bunnfisk, reker og tunfisk

5 Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer Internasjonale firmaer FoU-aktivitet i Norge Forskningsbasert næring Produksjon kombinere biologi og teknologi Fôr Løse sykdomsproblemer I et aktivt samspill med næringaktører og myndighetene

6 Nytt virkemiddel: Store programmer Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder Koblingsarena: grunnforskning, anvendt forskning, innovasjon på tvers av fag og sektorer, involverer alle interessenter FUGE Funksjonell genomforskning NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer HAVBRUK en næring i vekst RENERGI Fremtidens rene energisystem PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT

7 HAVBRUK - Mål og delmål Bidra til en bærekraftig, markedsrettet og lønnsom havbruksnæring Utvikle kunnskap på høyt internasjonalt nivå innen områder som er viktige for næringen Delmål: Verdiskaping og lønnsomhet i laksenæringen Minst en ny art i oppdrett Produksjon og produkter utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat Langsiktig strategisk kunnskapsutvikling

8 HAVBRUK noen utfordringer Helse Fôr Miljøvennlig og bærekraftig produksjon Ta i bruk nye teknologier Nye arter Arealer Kompetanse

9 Muligheter i nord Tilgang til ledige produksjonsarealer i nord Tilpasning til klimaendringer og høyere sjøtemperaturer Nye utfordringer Biologisk og teknologisk tilpasning for å klare tøffere forhold og ekstremvær Krever betydelig forskningsinnsats

10 Ca. 100 times bigger volume mx4 m depth = 550 m3 6 persons 180 tonnes Today: 157 mx30 m depth = m3 2 persons 1100 tonns Source: Aqualine

11 HAVBRUK delprogram og fagområder 1. Prioriterte satsinger 2. Strategisk grunnforskning Produksjonsbiologi og miljøforhold Helse Alternative fôrråvarer og ernæringsmessige behov Genetikk og avl Produksjonsteknologi Produktkvalitet sunn mat 3. Bærekraft Miljømessige og økologiske effekter Trygg mat og trygt fôr Dyrevelferd 4. Produksjon av laksefisk 5. Produksjon av andre arter

12 HAVBRUK virkemidler Forskerprosjekter (FP) Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) Stipendmidler, gjesteforskerstipend, utenlandsopphold Arrangementsstøtte

13 Prioriterte satsinger - kunnskapsplattformer Mål: etablere kunnskapsplattformer på tvers av institusjoner og fag, nasjonalt og internasjonalt Varighet 4 år 3 mill pr år pr plattform Innvilget: Alternative forråvarer og ernæring (2006) Normalutvikling feilutvikling (2006) Effektiv og bærekraftig teknologi redusere rømming (2008) Faglig grunnlag for utvikling av vaksiner (2008)

14 Prosjekt for yngre fremragende forskere To innvilget 2008 Ny utlysning 2009 Inntil 2 mill pr år i inntil 4 år Spesifikke krav til søkerne, i tillegg til prosjektvurdering

15 HAVBRUK Budsjett 2008 FKD LMD FONDET 98,5 mill 1,5 mill 19,0 mill Til sammen 119,0 mill FHF 14,2mill 1) 1) Til prosjekter som FHF ønsker å støtte.

16 Havbruk Bevilgning per prosjekttype % 1 % 1 % 19 % FP BIP KMB PES Arr støtte 71 %

17 FP og KMB bevilget per institusjon mill kroner Andre H i Bodø UMB NFH NTNU U i Oslo NIFES Fiskerif SINTEF NVH VI Univ i B AKVAF HI

18 BIP bevilgning per aktivitet % 11 % 7 % 24 % Fôr 14 % 15 % 17 % Vaksine/helse Teknologi/utstyr Marine arter Produktkvalitet Genetikk og avl Prod laks

19 Planlagte søknadsfrister for 2009: 4. juni 2008, kl 1200 Forskerprosjekter, KMB og internasjonalt forskningssamarbeid 3. september, kl 1200 Brukerstyrte innovasjonsprosjekter Arealbruk i kystsonen; fellesutlysning Arrangementsstøtte for 2008 løpende frist

20