GENO Avler for bedre liv

Transkript

1 GENO Avler for bedre liv

2 GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene er avl og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe). Geno driver med forskning og utvikling, drift av avlssystemer og distribusjon av sæd. I tillegg til å distribuere sæd fra NRF, distribueres også sæd fra gamle norske storferaser, importsæd og sæd fra kjøttferaser (distribusjon for TYR). Geno sitt hovedkontor ligger på Hamar, og er en del av «Senter for avl og bioteknologi». GENOS VISJON: «Avler for bedre liv». GENO INTERNASJONALT Geno Global AS er Genos eksportselskap og ansvarlig for all eksport av NRF-sæd verden over. Geno Global eksporterer NRF-sæd til mer enn 30 land. Eksportselskapet har distribusjonsavtale med et av verdens største genetikkselskap på storfe, Genus- ABS. Via Genus-ABS selger vi NRFsæd til USA/Canada, Storbritannia, Italia, Tyskland, Frankrike, New Zealand og Australia. Geno Global har også 90 prosent eierskap i seminselskapet Xsires i Nederland, samt en liten eierandel i tilknyttede selskap i Bosnia og Tyrkia. Til andre land selger vi via lokale distributører.

3 NORSK RØDT FE NRF er en kombinasjonsrase, som vil si at den produserer både melk og kjøtt. Helse- og fruktbarhetsegenskaper har vært inkludert i avlsmålet siden 70-tallet. Dette gjør at vi nå ligger i verdenstoppen på disse egenskapene, og er en av grunnene til at vi har en meget lav bruk av antibiotika på storfe i Norge. Genos eiere bestemmer avlsmålet for NRF. Det baseres på en egenskapsfilosofi, det vil si at vi henter gener der det er fornuftig med tanke på avlsmålet for NRF, også på tvers av rasegrenser. Derfor er det gjennom tidene hentet avlsmateriale fra forskjellige raser med egenskaper som har passet sammen med avlsmålet til NRF-kua. NRF-kua er et resultat av et kontinuerlig avlsarbeid med å avle fram ei ku som er best mulig tilpasset norske melkeprodusenters behov helt siden starten i Foto: Frida Isadåra Årseth FAKTA OM NRF: 93% av alle melkekyr i Norge er NRF ca dyr i NRFpopulasjonen Middels stor rase (kyr kg, okse opp til 1300 kg) I gjennomsnitt 1,7 inseminasjoner per drektighet Om lag 7700 kg melk pr. år (i overkant av 8000kg EKM) Mellom 30-40% av populasjonen er kollet (født uten hornanlegg) Det meste av storfekjøttet man får kjøpt i butikken er fra NRF Gjennom avlsarbeidet med NRF skal norske mjølkeprodusenter få ei ku som er frisk og fruktbar, har god produksjon av mjølk og kjøtt, god livskraft, et funksjonelt jur, god kropp, sterke bein og godt lynne.

4 slektskap mellom dyr som er genotypet. Når avlsverdier blir beregnet inkluderes all informa sjon vi har tilgjengelig, det vil si: 1 Nye oksekalver ~100, nye oksekalver i NRF-populasjonen 4 2 Genotypa oksekalver 6,000 Eliteokser per år kalver genotypes på bakgrunn av foreldremiddel, slektskap og fordeling på slektskap 3 Oksekalver innkjøpt til testingsstasjon okser selektert hvert år basert på GS-avlsverdier og oksemorvurdering GENOS AVLSOPPLEGG: Geno bruker nesten hele NRF-populasjonen som avlspopulasjon. Det blir født om lag oksekalver i NRF-populasjonen per år (1). Av disse er det ca som kvalifiserer seg videre basert på gjennomsnittet av mor og far, slektskap og fordeling på slektskap (2). Produsentene som har disse får tilsendt prøvemateriell for uttak av DNA-prøve som sendes tilbake til Geno for beregning av genomiske avlsverdier. Geno kjøper om lag 150 av disse basert på genomiske avlsverdier og oksemorvurderinger (3). Om lag okser blir valgt som eliteokser hvert år, fordelt på tre eliteokseuttak (4). HD GENOMICS GENOS AVLSOPPLEGG Geno har siden starten av 2016 benyttet genomisk seleksjon som metode for beregning av avlsver dier og utvelgelse av okser. Ved bruk av metoden genomisk seleksjon er genotypeinforma sjon inkludert i beregningene av avlsverdiene til alle dyr. Når et dyr blir genotypet leses det av ca basepar (SNP er) der vi vet det er variasjon mellom individer. Disse baseparene er jevnt fordelt ut over DNA et. Informasjonen fra genotypingen blir brukt til å beregne et sikrere 1) Det genomiske slektskapet mellom dyrene 2) Fenotyper til dyret, samt feno typer til alle slektninger 3) Det tradisjonelle slektskapet som er basert på informasjon fra stamboka Basert på avlsverdien til hvert enkelt individ kan vi dermed si noe om hvor god eller dårlig et individ er for en egenskap. Med denne metoden får alle okser og kyr, både de som er genotypet og de som ikke er genotypet, beregnet avlsverdier. Hele avlsarbeidet baserer seg nå på metoden ett-stegs genomisk seleksjon, helt fra første steget for seleksjon av seminokseemner og innkjøp av oksekalver, til siste steget hvor eliteokser blir selek tert. KUKONTROLLEN VIKTIG Hovedkilden til egenskapsdata, som brukes til å beregne avlsver dier, er Kukontrollen. Den eies og driftes av Tine. Nesten alle melke kyr i Norge registreres i Kukontrollen. Dette gjør at vi får inn registreringer fra nesten hele populasjonen, noe som gir oss unik datakvalitet i verdenssam menheng. I Kukonrollen registreres data fra veterinær behandlinger, inseminører, slakterier, rådgivere, meieri og bonden selv.

5 Geno SA, Storhamargata 44, 2317 Hamar Tlf: , E-post: