BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015

2 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på grunnlag i færre og færre raser. Ved å ta vare på husdyrenes genetiske variasjoner har man en forutsetning for å kunne tilpasse seg framtidige behov som f.eks endringer i miljø produksjon sykdomsmønster annen etterspørsel en det som er i dagens fokus

3 BIOLOGISK MANGFOLD, GENETISK VARIASJON Innen art i form av genetisk variasjon mellom raser

4 BIOLOGISK MANGFOLD, GENETISK VARIASJON Genetisk variasjon innen rase Vestlandsk fjordfe Gammelnorsk spælsau

5 NASJONAL RASE Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing av importert avlsmateriale Ha eller ha hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning

6 GRAD AV TRUETHET BESTEMMES AV RETNINGSLINJENE TIL FAO Raser som er truet eller kritisk truet regnes er definert som bevaringsverdige. Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

7 STATUS TIL DE NASJONALE HUSDYRRASENE I NORGE Bevaringsverdig Sårbar Ikke truet Storfe 6 1 Sau Geit 1 1 Fjørfe 3 Hest 4 Hund 6 1 Bier 1 Kanin 1 TOTALT Foto: Magnus Enger

8 BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER - STORFE Sidet trønderfe og nordlandsfe Telemarkfe Truet Kritisk truet Vestlandsk fjordfe 561 Truet kyr Vestlandsk raudkolle Kritisk truet Østlandsk rødkolle Kritisk truet Dølafe Kritisk truet Kilde: Kuregisteret pr

9 BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER - SAU Blæset Rygja Grå trøndersau Gammelnorsk spæl Steigar Fuglestadbrogete Gammelnorsk sau/villsau Dala

10 NASJONALE OG KOMMERSIELLE RASER Raser som ikke er truet og som står for hoveddelen av vår matproduksjon. De har nasjonalt avlsprogram organisert av en avlsorganisasjon. Art Rase Avlsorganisasjon Storfe Norsk rødt fe (NRF) Geno Svin Norsk landsvin Norsvin Sau Norsk kvit sau (NKS), spælsau, sjeviot og norsk pelssau Norsk Sau og Geit (NSG) Geit Norsk melkegeit Norsk Sau og Geit (NSG) Verpehøns Kylling ingen nasjonale raser ingen nasjonale raser

11 HVA KJENNETEGNER NORSK AVLSARBEID FAO kom med den første globale statusrapporten om tilstanden for verdens husdyrgenetiske ressurser i 2007 Avlsarbeidet har lyktes med å utvikle høyproduktive dyr, men at hensynet til god funksjonalitet og bærekraft i avlsarbeidet ofte er neglisjert Interessant for Norge er beskrivelsen av avlsarbeidet for norsk rødt fe (NRF) et praktisk eksempel på at produksjon og funksjonelle egenskaper kan balanseres på en vellykket måte i et bærekraftig avlsarbeid Fokus på funksjonelle egenskaper så som helse og fruktbarhet gjenspeiles også i avlsprogrammene til de andre artene i Norge

12 BÆREKRAFTIG AVLSARBEID BLIR DOKUMENTERT På oppfordring fra Genressursutvalget for husdyr publiseres følgende i årsmeldingene til avlsorganisasjonene Effektiv populasjonsstørrelse (Ne) Genetiske endringer for andre egenskaper enn produksjon Foto:Geno Foto: K Stensgård/NIBIO Foto: N Sæther/ Norsk genressurssenter

13 KONSEKVENSEN AV DAGENS AVLSARBEID De kommersielle rasene med nasjonale avlsprogram er avlet for å Vokse raskt Være effektive fôrutnyttere Produsere kvantum (kjøtt og melk) Konsekvensen blir at dyrene krever fôr med høyt energiinnhold, og en stor andel kraftfôr. Levendevekten til dyra øker og sammensetningen i muskler og melk endrer seg.

14 For å klare økt melkeytelse, må kua legge om kostholdet og ete mer kraftfôr. Det blir behov for mer protein- og energirikt fôr enn det vanlige, norske graset alene kan gi. Mens ei ku som melker 6000 liter pr. år kan klare seg med 25 % kraftfôr og for øvrig ete gras, må ei ku som melker liter ha minst 45 % kraftfôr. I tillegg må innholdet i kraftfôret endres, med økt innhold av soya og raps og mindre korn. Laila Aass og Odd Magne Harstad, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Foto:Geno

15 Når en selekterer for økt tilvekst, viser erfaring at også voksenvekten øker. På grunnlag av slaktevekter i Sauekontrollen er det anslått at levendevekt hos søyer av rasen norsk kvit sau vil øke med drøyt 7 kg på 10 år med den avlsframgangen vi har i dag for tilvekst. Inger Anne Bomann og Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Foto: K Stensgård/NIBIO

16 MELKEKVALITET Kartlegging av melkeprotein ble undersøkt hos 17 nordiske raser i 1999 Allelfrekvensen til ulike melkeproteiner ble undersøkt, og påvist å variere mellom rase k-kasein B har stor betydning for ysting Proteinvarianter, storfe (Lien et al 1999) Melken fra de bevaringsverdige storferasene har et signifikant høyere innhold av proteinet som ger ostemasse, og egner seg dermed godt til osteproduksjon.

17 VARIASJON I MØRHET I NORSK STORFEKJØTT Kartlegging av arvelig variasjon i mørhet hos NRF-okser Testokser fra Øyer (460 okser, slaktes yngre enn vanlige slakteokser) 17 slakt fra STN Egenskaper Gj.snitt NRF Gj.snitt STN Slaktekvalitet Slaktealder (mnd) 12,8 19,5 Slaktevekt (kg) ,5 EUROP-klasse O- P+ EUROP- fett 2 2+ Kjøttkvalitet WB-mørhet (N) 65,4 39,8 IMF (%) 1,16 2,0 Warner Bratzler- verdier lavere enn 50 regnes som mørt kjøtt IMF= intramuskulært fett Laila Aass m.fl.

18 VARIASJON I MØRHET I NORSK STORFEKJØTT Kartlegging av arvelig variasjon i mørhet hos NRF-okser Konklusjon Stor variasjon WB og IMF. Gjennomsnittet viser et merkbart seigt kjøtt 17 slakt fra STN Konklusjon Stor variasjon i slaktealder og slaktevekt Få dyr ingen sikre resultater, men en indikasjon Liten variasjon i mørhet jevnt over mørt kjøtt Laila Aass m.fl.

19

20

21 BRUK AV BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Et potensiale før storfekjøtt på gourmetmarkedet. URFE AS selger kjøtt av de bevaringsverdige storferasene til ca. 60 hotell og restauranter, og til fire spesialbutikker i Oslo. URFE gir bonden et ekstra tillegg. Selbu spinneri pigmentert ull med verdi Spinner garn av ull fra de bevaringsverdige sauerasene. Spinneriets engasjement har blant annet ført til at ullstoff fra grå trøndersau vises på London Design festival september. Foto: VARP & VEFT Produksjon av ost Melk fra de bevaringsverdige storferasene egner seg godt til osteproduksjon da de har mer av «ysteproteinet» enn NRF.

22 GODE LANDSKAPSPLEIERE De bevaringsverdige storferasene egner seg godt som landskapspleiere ved at de er lettere og ikke like kresne i matfatet som høyproduktive raser. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at besetninger med bevaringsverdige storferaser utnytter utmarksbeite i større grad enn landsgjennomsnittet. Kyr Mankehøyde Brystomfang Vekt NRF Hereford Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle NRF ved siden av ei vestlandsk raudkolle

23 GODE LANDSKAPSPLEIERE STN går og leiker mer enn NRF NRF står mer enn STN Ingen forskjeller i beitemønster på næringsrik og artsrik vegetasjon Men på mindre næringsrike beiter med færre plantearter Tendens til at NRF beita mer i de mest næringsrike områdene i forhold til STN Sæther et al. 2006

24 GODE LANDSKAPSPLEIERE Beiting av kystlyngheier med gammelnorsk sau = villsau Foto: Hilde Buer

25 GODE LANDSKAPSPLEIERE Spælsau viser en tettere flokkadferd under rovdyr stimuli enn Norsk Kvit sau (Hansen et al., 2001)

26 Det som var idealet for 100 år siden er ikke det samme i dag, og hva vil idealet være om 100 år? Vi trenger mangfoldet for å beholde evnen til tilpassing! Takk for oppmerksomheten!