Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
|
|
- Sigurd Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011
2 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse seg med villfisk Vil kryssing med oppdrettfisk utarme den genetiske kvaliteten til ville populasjoner? Ikke-genetiske interaksjoner mellom villaks og rømt oppdrettslaks
3 Ville populasjoner Det er påvist genetiske forskjeller mellom populasjoner: Ulike lakseelver Størrselse/Kroppsform/Farge/Alder ved kjønnsmodning Genetiske markører Anadrome laksepopulasjoner/ferskvannspopulasjoner Ofte langt større ulikheter, selv innenfor samme elvesystem Ferskvannspopulasjoner har mindre mulighet til å krysse seg med hverandre
4 Ville populasjoner Genetiske forskjeller på DNA-nivå er stort sett påvist i forekomst av nøytrale genmarkører Har ingen effekt på dyret, men kan si noe om slektskap og ulikheter mellom og innen populasjoner Sier ingenting om hvorvidt populasjonene er tilpasset ulike miljøer Ulik tilpasning skyldes at ulik populasjoner har varierende forekomst av ikke-nøytrale gener Har en effekt på dyret Kan også skape forskjeller i nærliggende nøytrale gener Markører koblet til funksjonelle gener har vært brukt til å skille oppdrett og villfisk Alle genvarianter finnes begge steder Forekomsten er ulik
5 Utveksling av genetisk materiale mellom ville populasjoner En liten andel feilvandring kan ha stor genetisk betydning over tid Forhindrer utvikling av store genetiske forskjeller mellom populasjoner Opprettholder genetisk variasjon innen stamme Feilvandring er antakelig en del av laksens overlevelsesstrategi
6 Er genetiske særtrekk alltid bevaringsverdige? Genetiske særtrekk kan dannes på ulike måter: Liten populasjonsstørrelse Geografisk/fysisk isolasjon av populasjonen Stort slektskap innen populasjonen Tilfeldige forskjeller mellom stammer fordi få fisk formerer seg per generasjon (genetisk drift) Innavl Liten genetisk variasjon Ufordelaktig for fisken Tilpasning til spesielle miljøer Utvikling av spesielle arvelige egenskaper Fisk med disse egenskapene utkonkurrerer andre innen miljøet Tilpasning kan i noen tilfeller skje raskt (6 generasjoner)
7 Genetiske forskjeller mellom ville populasjoner Sære populasjoner: Innkryssing av fremmede gener vil være positivt for fisken Fjerner innavl Øker tilpasningsevnen Kryssing fungerer best dersom immigrantene er relativt godt tilpasset til miljøet Spesielt tilpassede populasjoner: Kryssing er ugunstig Den lokale fisken vil i stor grad utkonkurrere immigranter Kryssing må skje i stor skala over lengre tid for å være skadelig Kryssing kan bruke opp en del av stammens reproduksjonsevne Redusert populasjonsstørrelse
8 Oppdrettslaks På 1970-tallet ble det innsamlet rogn av vill-laks fra mange elver i hele Norge Dette materialet er grunnlaget for dagens oppdrettslaks både i Norge og i stor grad resten av verden Siden har en drevet avlsarbeid på denne fisken De familiene og individene som gir best tilvekst, sykdomsresistens, mm. dominerer
9 Innkryssing av oppdrettslaks Tilpasning av oppdrettslaksen til et liv i oppdrett har endret populasjonen bort fra det som er optimalt for en vill populasjon Det er vist at oppdrettslaks og kryssinger med denne har dramatisk dårligere overlevelse i vill tilstand
10 Variasjon og seleksjon ANTALL FISK MÅLT EGENSKAP STABILISERENDE SELEKSJON RETNINGSBESTEMT SELEKSJON
11 Genetiske endringer i oppdrettlaks Alle oppdrettslaksens gener kommer fra ville laksestammer for få generasjoner siden Forskjellene mellom vill og oppdrettet laks skyldes avlsarbeid og naturlig utvalg i fangenskap Dyr som fungerer godt i oppdrett overlever bedre og vokser fortere enn andre Styrt utvalg av foreldre Noen genvarianter blir mer vanlige Andre genvarianter mindre vanlige Ingen nye genvarianter blir skapt
12 Genetisk forurensing Vil gener fra oppdrettslaks skape problemer i ville populasjoner i all fremtid? Oppdrettslaksen problemer skyldes ikke genfeil Skyldes forskyvning av genfrekvenser i forhold det som er optimalt i vill tilstand Naturlig utvalg kan reversere dette Hvis etterkommere etter oppdrettlaks overlever flere generasjoner i vill tilstand vil de i økende grad bli tilpasset dette miljøet
13 Rømming av laks Oppdretternes innmeldte rømmingstall oppdatert pr
14 Genstrøm fra oppdrettslaks til villaks Kilde: Bentsen, 2003
15 Effekt av innkryssing over tid De få kryssingene som faktisk overlever er de som i størst grad er tilpasset miljøet Likner mest på villaks Økende likhet over generasjoner Langsiktig genetisk påvirkning skjer kun dersom (enkelte) avkom overlever og reproduserer over mange generasjoner Per definisjon betyr dette god tilpasning til miljøet (høy fitness) Avkom ikke lenger typiske for sin opprinnelse
16 Genetisk variasjon og innkryssing Genetisk variasjon eksisterer Innen villaks Innen oppdrettslaks Naturlig seleksjon vil i økende grad tilpasse kryssingene til et naturlig miljø Negative effekter av oppdrettsgener minsker over tid Forvillet og vill laks blir mer like Populasjonen vil ikke nødvendigvis dø ut som følge av oppblanding
17 Hva skal bevares? Stammens evne til å overleve og reprodusere? En viss innblanding av oppdrettsfisk vil bli balansert av naturlig seleksjon Fjerner i stor grad avkom etter oppdrettsfisk fra miljøet Tilpasser resterende avkom etter oppdrettsfisk til miljøet Stammens genetiske renhet? Er innblanding av oppdrettsfisk et onde i seg selv? Bør fisk med en viss innblanding av oppdrettsfisk fjernes, uavhengig av hvordan de faktisk fungerer i miljøet?
18 Oppdrettslaks i fremtiden Vil fjerne seg mer fra villaks Vil ha enda større problemer med å overleve og føre sine gener videre Mindre genetisk forurensing Vil kunne bli genetisk smalspektret Avlselskapene sørger for å ha stor genetisk variasjon i sin avlskjerne Ikke nødvendigvis tilfelle for produksjonsfisken Kan få spesialiserte linjer med smal genetisk basis Innkryssing vil kunne redusere genetisk variasjon i ville populasjoner Bruk av steril fisk vil forhåpentligvis bli vanlig på sikt Nye teknologier er under uttesting Avlselskapene har også egeninteresse i dette Beskytte sitt genetiske materiale fra konkurrenter
19 Andre effekter av rømt laks Negative effekter av rømming også uten at villfisk blir genetisk utarmet Kryssingsyngel kan gi redusert produksjon av vill yngel i elva Indikasjoner på at kryssinger kan fortrenge villfisk på yngelstadiet Avhenger av elvas kapasitet for yngelproduksjon Kan potensielt gi en noe endret naturlig seleksjon i elva Vill yngel tilpasser seg økt konkurranse fra oppdrettsyngel
20 Konklusjoner Avkom etter oppdrettslaks har vesentlig dårlig overlevelse i vill tilstand Positivt med tanke på å unngå genetisk forurensing Ikke levedyktig fisk bidrar lite til neste generasjon Negativt for produksjonen i elva på kort og mellomlang sikt Produksjon av ikke levedyktig yngel Massiv innkryssing kan over tid få svært negative konsekvenser Eventuell langsiktig genetisk bidrag fra oppdrettslaks betyr: Naturlig seleksjon tilpasser fisken til miljøet Uønskede effekter av oppdrettsgener avtar over generasjoner Kollaps i populasjonen er mindre sannsynlig Genetiske særtrekk i ulike stammer kan utviskes Særlig hvis disse ikke er knyttet til tilpasning til lokalt miljø Negative effekter av rømming kommer på toppen av andre problemer
21 Takk for oppmerksomheten
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerHvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerKvina Elveeierlag Fellesforvaltning
Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks
Detaljersporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.
Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerSAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»
SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?» Vidar Wennevik er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI). Forskningen hans er i stor grad rettet mot populasjonsgenetikk. Laksens innvandringshistorie
DetaljerAVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017
AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ
DetaljerRømt fisk og genetisk påvirkning
Rømt fisk og genetisk påvirkning Terje Svåsand Kevin Glover, Ove Skilbrei, Øystein Skaala Geir Lasse Taranger og Vidar Wennevik Havforskermøtet 2011 16-17 november Hotell Royal Garden, Trondheim Bakgrunn
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerNy kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson
Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker
DetaljerFokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse
Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Kan villaksen og oppdrettslaksen eksistere Felles interesse stort
DetaljerHva vet vi om effekten av kultivering?
Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,
DetaljerHvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerFenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerRisikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet
Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport
DetaljerGenetiske påvirkninger på villaks er det noen fare? Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet
Genetiske påvirkninger på villaks er det noen fare? Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet Vi skal snakke om: Genetisk struktur i vill Atlantisk laks og hvordan vi måler den Hvorfor genetikk er viktig
DetaljerAvl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.
Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet
DetaljerVillaksen som en viktig ressurs for verdiskaping
Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv!
Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter
DetaljerHva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32
Detaljer726 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer
726 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer Kevin A. Glover*1, Kjetil Hindar2, Sten Karlsson2, Øystein Skaala1 og Terje Svåsand1 1 Havforskningsinstituttet,
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow
KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerRømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim
Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks
DetaljerH A V F O R S K N I N G S T E M A
2-2005 H A V F O R S K N I N G S T E M A SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet 1 SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet Et dyr som skal
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerKvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
DetaljerHØRING FORSKRIFT OM UTFISKING AV RØMT OPPDRETTSFISK
Saksutredning: HØRING FORSKRIFT OM UTFISKING AV RØMT OPPDRETTSFISK Trykte vedlegg: Kopi av utkast til forskrift Utrykte vedlegg: Høringsbrevet ligger på http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/horinger/horingsdokumenter/2014/hoyring
DetaljerEr det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerKunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk
Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk
DetaljerSammfunnsfag: Oppdrett og villaks, hva er dagens situasjon?
Sammfunnsfag: Oppdrett og villaks, hva er dagens situasjon? Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Miljøpåvirkninger fra oppdrett lus og rømming «Oppdrett av laksefisk er et unikt eksempel
DetaljerHøyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/21350-2 Saksbehandlar: Endre Korsøen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.11.2014 Høyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av
DetaljerFylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN
Fylkesmannen i Bergen 06.12.2011 Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks 7310 5020 BERGEN På kva grunnlag bør ein overstyra naturen? Vi viser til dykkar brev til Uni Miljø LFI,
DetaljerER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
DetaljerFlatanger Lensmannskontor Miljøbygget, Lausnes 7770 Flatanger Trondheim 21.05.18 Politianmeldelse av Marine Harvest A/S for rømning av 52000 oppdrettslaks fra lokalitet 26795 Austvika, Flatanger Kommune.
DetaljerKan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde
Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde Avl mot lus - ein effektiv teknologi for å redusere luseproplemet hos laks Sikkerheita i utvalet av foreldre til ny
DetaljerNofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
DetaljerPublisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett
Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett Vitenskapsfilosofiske betraktninger Erik Sterud, Norske Lakseelver = 250.000 oppdrettsfisk = 250.000 villaks på gytevandring = 250.000 laksesmolt
DetaljerRisikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver
Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerKarakterisering i elver og innsjøer - veien videre
Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerNye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim
Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre
DetaljerHØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021
Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 Bergen 31.12.2014 BERGEN HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Innledning Viser til Hordaland Vannregion sitt høringsbrev
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerBestilling av faglige vurderinger
Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger
DetaljerHva er bærekraftig havbruk?
Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger
DetaljerRømt oppdrettslaks blir færre og har stadig dårligere fitness. Derfor blir det mindre introgresjon, ikke mer.
Et halvt århundre med genetisk interaksjon Den aktuelle publikasjonen har tittelen: Half a century of genetic interaction between farmed and wild Atlantic salmon: Status of knowledge and unanswered questions
DetaljerFHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF
FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema Fiskeri- og havbruksnæringens
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 11
Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen
DetaljerGenetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal
Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre Elvemuslingseminar Stjørdal 04.02.15 Sten Karlsson Innhold Prinsipper ved bevaring av genetisk variasjon Kunnskapsstatus
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.02.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerNasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA
Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene
DetaljerAvlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge
Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerHeuristisk søk 1. Prinsipper og metoder
Heuristisk søk Prinsipper og metoder Oversikt Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk Traveling sales person (TSP) Tromsø Bergen Stavanger Trondheim Oppdal Oslo
DetaljerResistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS
Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014
KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert
DetaljerKvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok
DetaljerHvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig
DetaljerSTATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
DetaljerKvalitetsnorm for villaks
Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål
Detaljerrapport fra havforskningen
rapport fra havforskningen Nr. 5-2011 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer Kevin A. Glover *1, Kjetil Hindar 2, Sten Karlsson 2, Øystein Skaala 1 og
DetaljerMuligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»
Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,
DetaljerVURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerRisikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerRømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013
Rømming 1-214 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 213 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A*. * = kontaktperson Havforskningsinstituttet, Postboks
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
DetaljerRisikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerNorsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer
Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende
DetaljerF&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger
F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens
DetaljerLast ned Nidelva og laksen - Jon Fløistad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nidelva og laksen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Nidelva og laksen - Jon Fløistad Last ned Forfatter: Jon Fløistad ISBN: 9788292920220 Antall sider: 163 Format: PDF Filstørrelse: 15.08 Mb Nidelvlaksen nektet å dø. På et tidspunkt var elva sterkt
DetaljerBioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.
BioSort Fiskefelle Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling. Kort produktpresentasjon BioSort AS, Burudveien 57, 1350 Lommedalen,
DetaljerAnmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse
DetaljerMatematisk evolusjonær genetikk (ST2301)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det
DetaljerFra defensiv til offensiv holdning til bærekraft
Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...
DetaljerRevidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018
Revidering av avlsplan for kaldblodshester Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018 Fremdriftsplan revideringsarbeidet 1 2 3 4 5 6 7 Mars 2018 Fremdriftsplan for revideringsprosess
DetaljerFrancisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer
Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008
Detaljer