Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Transkript

1

2 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø

3 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red.)

4 Innhold 1. Lakselus -vurdering av risiko for dødelighet på vill laksefisk 2. Nye data på virussmitte hos vill laksefisk og rømt laks 3. Genetisk påvirkning - andel rømt laks og genetiske analyser 4. Næringssalter og organisk materiale lokale og regionale effekter 5. Legemidler og fremmedstoff 6. Interaksjon oppdrett og fiskeressurser 7. Risiko ved bruk av leppefisk som rensefisk 8. Fiskevelferd i matfiskoppdrett laks 9. Oppsummering

5 Risikovurdering - fiskeoppdrett Havforskningsinstituttet publiserte sin første risikovurdering av fiskeoppdrett i januar 2011 Har siden hatt årlige oppdateringer

6 Bygger på bærekraftsstrategien og HI/VI forslag til bærekraftsindikatorer Mål 1-3 i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) I: II: Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.

7 Hvor mye lus bli sluppet ut fra oppdrett? ; ukentlige tellinger i alle anlegg Data fra Peder Jansen m.fl. Veterinærinstituttet

8 Kjernetetthetsmodell 2013 Data fra Peder Jansen m.fl. Veterinærinstituttet

9 Mengde luselarver Intensiv overvåkning og modell lus; 4 områder Modell, ruser, vaktbur, tråling Data, Havforskningsinstituttet

10 Mengde luselarver Mengde luselarver Mengde luselarver Lusesmitte Hydrodynamisk modell Hardanger L. Asplin og medarbeidere, Havforskningsinst.

11 Risiko lus: villaks Basert på garn og rusefanget sjøaure i smolt-utvandringsperioden Bjørn m.fl. under arbeid

12 Risiko lus: sjøaure Basert på garn og rusefanget sjøaure seinere i sesongen Bjørn m.fl. under arbeid

13 Forekomst av virus (SAV, PRV) i sjøørret: Finnmark Sogn og Fjordane Osterfjorden Hardangerfjorden Rogaland Virusovervåking sjøørret > 1200 sjøørret A. Madhun m fl under arbeid

14 Ikke påvist SAV PRV og SAV i sjøørret (n = 833) Lav forekomst av PRV (ca 6% på to lokaliteter i Rogaland) Prevalensen av PRV and SAV virus i sjøørret fra forskjellige geografisk områder. Fylket Lokalitet År Nr. PRV+ (%) SAV+ (%) Finnmark Skillefjord Talvik Sogn og Fjordene Dingja Balestrand Hordaland Etne Rosendal Ålvik Granvin Rogaland Vikedal Hellvik (5.5%) 0 Forsand (6.3%) 0 Nedstrand Total (1.3%) 0 Nr.: antall fisk, PRV+: PRV positiv, SAV+: SAV positiv. A. Madhun m fl under arbeid

15 Virusovervåking tilbakevandrende laks Nord-Norge SAV+ (0/422) PRV+ 16% (67/422) Rømt: 10% (41/422) PRV+ Vill: 8% PRV+ Rømt: 85% A. Madhun m fl under arbeid

16 Virusovervåkning i utvandrende laksesmolt Sognefjorden 66 smolt Osterfjorden 203 smolt Hardangerfjorden 89 smolt Ingen SAV Lite PRV (1-3%) SAV+ 0 PRV+ 3% (2) Ikke testet SAV+ 0 PRV+ 1% (1) A. Madhun m.fl. under arbeid

17 Virusovervåkning rømt laks Virus SAV3 PRV Påvist i rømt laks Undersøkt 58 Positiv 57 Ct-verdi 26.2 (range) ( ) Positiv Ct-verdi (range) ( ) PMCV Positiv 0 Madhun m fl innsendt

18 Rømming og genetisk påvirking Produksjon i tonn

19 Rømming og genetisk påvirking

20 Rømming og genetisk påvirking Beregnet Prosent prosentandel rømt oppdrettslaks for innslaget i høstbestandene av i rømt Norge oppdrettslaks like før gyting om (uveid gjennomsnitt over elver) Prosent oppdrettslaks Fiske 2013

21 Rømming og genetisk påvirking Beregnet Prosent prosentandel rømt oppdrettslaks for innslaget i høstbestandene av i rømt Norge oppdrettslaks like før gyting om (uveid gjennomsnitt over elver) Rømt laks kan krysse seg med villaks, men graden av innkryssing i er kun målt i 20 elver. Prosent oppdrettslaks Glover m.fl.2013 Fiske 2013

22 % rømt fisk Andel rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene for årene for totalt 61 elver Ikke-NLV NLV Data fra Fiske 2013

23 % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk % rømt fisk Finnmark n = Troms n = Nordland n = Andel rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene for årene vist pr fylke Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal n = 5 n = 6 n = Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland n = 9 n = 4 n = Vest Agder Aust Agder Telemark n = 2 n = 2 n = Vestfold Akershus Østfold n = 1 n = 1 n = Data fra Fiske 2013

24 Hvor mye laks rømmer? Totalt ca fisk rapportert rømt/år (snitt ) Lite smoltrømning rapporteres/oppdages - men en god del smoltrømt fisk i fangstene Ny maskevidderapport viser risiko for smoltrømning i nøter Rømt smolt har høyere overlevelse og sannsynligvis bedre gytesuksess enn voksen fisk Nye anslag smolt + voksen fisk (modell); 0,7 til 1,5 mill/år avhengig av forutsetninger i perioden Sannsynlighet for antall rømte smolt og voksen fisk (x 1000) i fire scenarier (perioden ) Data: Havforskningsinstituttet

25 Varslingsindikator - risiko for fortsatt genetiske påvirkning basert på %rømt laks i elv Sannsynlighet for fortsatt genetisk Årsprosent rømt laks påvirkning Høy >10% Moderat 4-10% Lav <4 Baseres på data fra siste 3 år Årsprosent brukes for å kunne sammenligne sportsfiske om sommer med høstundersøkelser Rømt laks vandrer ofte opp seinere, men kan være mer fangbar om høsten Tegning dr. Stein Mortensen

26 Hvor mye rømt laks er i elvene? Risiko for fortsatt genetisk påvirkning basert på høstundersøkelser Sannsynlighet for fortsatt genetisk påvirkning ( ) i 34 elver Antall elver Lav (< 4% årsprosent) 13 Moderat (4-10% årsprosent) 11 Høy (> 10% årsprosent) 10 Færre i den dårligste kategorien, men ingen signifikant i endring fra perioden Data fra Fiske 2013

27 Målt genetisk innblanding av rømt laks i 20 lakseelver (over ca 20 år) Opo, Vosso og Lone mest påvirket Median innkrysning = 9,1%; tyder på at faktisk innkryssing er lavere enn tidligere antatt Glover m.fl. 2013

28 Prosent Sårbarhet for genetisk påvirkning; Andel rømt fisk og årlig fangst i perioden forklarer > 50% av variasjonen i estimert genetisk innblanding i 20 elver (basert på Glover et al. 2013) data prediksjon med log(vekt)+aarsprosent *Basert på fangstdata Fangst i vekt (kg) Data: Havforskningsinstituttet

29 Tilstandsvurdering genetisk påvirkning; Andel rømt fisk og rapportert fangst i perioden kan predikere genetisk innblanding av rømt fisk i > 90 elver (med utgangpunkt i målt genetisk endring i Glover m.fl. 2013) Årsprosent, (Diserud m.fl. 2012) Predikert innblanding Estimert medianverdi for genetisk påvirkning i 95 elver over 20 år = 13,2%. Data: Havforskningsinstituttet

30 Oppsummering (1) Bedre for laksesmolt i 2013 (vs. lakselus) unntatt Nord- Trøndelag og Finnmark Moderate til store effekter av lakselus på sjøaure indikert mange steder Lite smittepress fra oppdrett til sjøørret indikert for SAV og PRV, høyere mot voksen villaks og i rømt laks Indikasjoner på at en god del smolt rømmer, modeller tyder på at faktisk rømming er flere ganger større enn observert/rapportert Moderat til høy risiko for fortsatt genetisk påvirkning indikert i mange elver Målt genetisk endring på ca 9% i 20 elver (median)

31 Oppsummering (2) Lav risiko for regional overbelastning av næringssalt og org materiale Tilfredsstillende tilstand på bløtbunn lokalt men mangler data på hardbunn/sårbare habitat Økende forbruk av lakselusmidler de siste år, trenger mer kunnskap om økologiske effekter Lave verdier av organiske fremmedstoff i sei nær oppdrettsanlegg Matfiskanlegg tiltrekker seg villfisk og andre organsimer uklart hvilke økologiske effekter dette kan gi Det er en rekke risikofaktorer med bruk av leppefisk som rensefisk; genetisk oppdeling hos grønngylt påvist Stor variasjon i dødelighet i tidlig sjøfase av laks mellom smoltutsett, fylker og år

32 Takk for oppmerksomheten! Medforfattere; Jon Albretsen, Lars Asplin, Jan Aure, Britt Bang-Jensen**, Raymond Bannister, Pål Arne Bjørn, Karin Kroon Boxaspen, Arne Ervik, Bengt Finstad*, Per Gunnar Fjelldal, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Tom Hansen, Pia Kupka Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Peder Andreas Jansen**, Daniel Jimenez, Ingrid Askeland Johnsen, Knut Jørstad, Egil Karlsbakk, Ørjan Karlsen, Tore S. Kristiansen, Bjørn Olav Kvamme, Anja Kristoffersen, Rosa Maria Serra- Llinnares, Abdullah Madhun, Terje van der Meeren, Stein Mortensen, Craig Morton, Rune Nilsen, Håkon Otterå, Sonal Patel, Anne Sandvik, Ole B. Samuelsen, Øystein Skaala, Jofrid Skardhamar, Anne Berit Skiftesvik,Ove Skilbrei, Cecilie Skår, Lars H. Stien, Terje Svåsand, Bjørn-Steinar Sæther ***, Geir Lasse Taranger, Ingebrigt Uglem* og Vidar Wennevik. Havforskningsinstituttet, NINA*, VI**, NOFIMA ***