Kvalitetsnorm for villaks

Transkript

1 Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål og virkeområde Formålet med denne normen er å bidra til at villaksbestandene ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter dens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god miljøkvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene. Normen gjelder for villaksbestandene som omfattes av lakse- og innlandsfiskloven. Artikkel 2 - Normens innhold Kvalitetsnormen fastsetter grenseverdier for kvaliteten til villaksbestander basert på bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske kvalitet, jf. vedlegg I, II og III. Artikkel 3 - Kvaliteten til villaksbestander Kvalitetsnormen anses oppnådd når en villaksbestand har minimum god kvalitet, jf. vedlegg I. Kvalitetsnormen anses også oppnådd når en villaksbestand har dårligere enn god kvalitet dersom dette skyldes at produksjonskapasiteten i vassdraget er redusert på grunn av fysiske inngrep, herunder vannkraftanlegg og tillatt drift av disse iverksatt før normen trådde i kraft, jf. normens vedlegg II-a. Artikkel 4 - Klassifisering og overvåking av kvalitetsnormen Miljøverndepartementet fastsetter hvilke villaksbestander som skal klassifiseres etter kvalitetsnormen i samsvar med vedlegg I. Klassifisering og overvåking etter kvalitetsnormen skal utføres av et vitenskapelig fagmiljø med særskilt kompetanse på villaks som pekes ut av Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning skal hvert 5. år publisere en oppdatert oversikt over kvaliteten for den enkelte bestand. Artikkel 5 - Mål for oppnåelse av kvalitetsnormen for villaks Det er et mål at minimum god kvalitet jf. artikkel 3 første ledd, for den enkelte bestand opprettholdes eller nås snarest mulig, og senest 10 år etter første klassifisering av bestanden.

2 I tilfeller hvor hensynet til andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til en villaksbestand kan normen fravikes av den aktuelle vedtaksmyndighet. Artikkel 6 - Midlertidige endringer Kvaliteten til en villaksbestand kan midlertidig forringes på grunn av naturlige omstendigheter eller midlertidige endringer som ikke med rimelighet kunne forutses. Artikkel 7 - Tiltak for å nå normen Når klassifisering av en villaksbestand viser at bestanden ikke har minimum god kvalitet, jf. artikkel 3 første ledd, og det ikke er tale om en bestand hvor målet anses oppnådd etter artikkel 3 annet ledd eller er satt lavere i samsvar med artikkel 8, skal Miljøverndepartementet samordne innhentingen av kunnskap om påvirkningsfaktorer som kan være av betydning for at kvalitetsnormen ikke er nådd. Miljøverndepartementet bør i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvalitetsnormen likevel kan bli nådd. Tiltak for å nå normen treffes innenfor den enkelte myndighets ansvarsområde. Som grunnlag for å utarbeide en plan for tiltak skal analysen av menneskelig påvirkning gjøres i henhold til vedtakets vedlegg Grenseverdier for betydning av menneskeskapte påvirkninger. Vedlegget oppdateres av Miljøverndepartementet i tråd med ny kunnskap. Artikkel 8 Fastsetting av lavere målsetting I tilfeller hvor normen er fraveket ved en gitt tillatelse jf. artikkel 5 annet ledd, beslutter Miljøverndepartementet om nødvendig en lavere målsetting enn målene i artikkel 3. Denne målsettingen skal være tilpasset den aktuelle påvirkningen. En beslutning om lavere målsetning tas av Miljøverndepartementet i forbindelse med arbeidet etter artikkel 7 annet og tredje ledd. Artikkel 9 - Endring av kvalitetsnormen Artikkel 1 til 10 og vedlegg II-b kan endres av Kongen. Øvrige endringer kan foretas av Miljøverndepartementet. Artikkel 10 - Ikrafttredelse Kvalitetsnormen for villaks trer i kraft xx.xx.2013.

3 Genetisk integritet Vedlegg I Klassifisering av kvalitet for villaksbestander i Norge Kvalitetsnormen for villaks utgjøres av to delnormer: a) Gytebestandsmål og høstingspotensial b) Genetisk integritet. Gytebestandsmålet representerer det antall rognkorn eller antall hunnfisk som er nødvendig for å utnytte vassdragets potensial for produksjon av laksesmolt. Høstingspotensial vurderes i forhold til det som anses å være normalt høstingsnivå for en bestand. Med normalt høstingsnivå menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle ett gitt år på bakgrunn av kunnskap om naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet. Det foreslås at genetisk integritet vurderes på bakgrunn av faktorene artshybridisering, % genetisk oppdrett i gytebestand/ ungfiskbestand og seleksjon. Delnormene vurderes som to dimensjoner (akser), hvor oppnåelse av gytebestandsmål i forhold til høstingsnivå utgjør den ene aksen og genetisk integritet utgjør den andre aksen. Når disse kombineres er den dårligste av de to vurderingene styrende for kvalitetsnormen for villaks. Kvalitetsnormen sammenfatter på denne måten alle vurderingene som er gjort av bestandens kvalitet. Gytebestandsmål og høstingspotensial dårlig Dårlig Moderat God god Dårlig Dårlig Moderat God god Metodikk for klassifisering av delnorm a)gytebestandsmål og høstingspotensial og delnorm b) genetisk integritet er vist i henholdsvis vedlegg II og III. Vedlegg II - Klassifisering av delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial a) Gytebestandsmål Måloppnåelse klassifiseres etter gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse over fem år. Delnormen er utformet med differensierte krav til oppnåelse av gytebestandsmål tilpasset ulike bestandsstørrelser, fra naturlig små til naturlig store bestander:

4 Naturlig stor bestand (Gytebestandsmål > 250 hunner): dårlig Dårlig Moderat God god Gjennomsnittlig < > 90 prosentvis måloppnåelse Middels stor bestand (Gytebestandsmål *): dårlig Dårlig Moderat God god Gjennomsnittlig < > 95 prosentvis måloppnåelse Små bestander (Gytebestandsmål < 25 hunner): dårlig Dårlig Moderat God god Gjennomsnittlig - - < prosentvis måloppnåelse *For bestander med gytebestandsmål mellom 25 og 250 innføres et tilleggskriterium hvor tidsutvikling og variasjon i måloppnåelse i perioden vurderes. Dersom minste oppnåelse i perioden er halvparten eller lavere av grenseverdien for klassen eller måloppnåelsen er i negativ utvikling, nedskrives vurderingen en klasse. Dette gjelder bestander som i utgangspunktet ble plassert i klassene God, Moderat eller Dårlig. For alle gruppene av bestandsstørrelser inkluderes effekten av eventuell fiskekultivering som et tilleggskriterium. Der kultivering medfører redusert effektiv bestandsstørrelse (lavt antall stamfisk som gir opphav til høy andel kultivert fisk i smoltbestanden) klassifiseres bestanden en klasse lavere enn tilfellet ville ha vært med kun naturlig reproduksjon. Inngrep som har medført redusert produksjonskapasitet synliggjøres i kvalitetsnormen selv om det er etablert en ny stabil tilstand og det fra før er gitt tillatelse til inngrepet. Dette gjøres ved at måloppnåelsen i vassdrag hvor vann er bortført klassifiseres etter følgende system: Netto reduksjon i vanndekt areal (%) >60 Antall klasser nedskriving b) Høstingspotensial Med normalt høstingsnivå ett gitt år menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle på bakgrunn av naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet. lavt Lavt Redusert Normal Høstingsnivå som prosent av normalt < > 90

5 Høstingsnivå i % av normalt Høstingsnivå i % av normalt Høstingsnivå i % av normalt Delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial Naturlig store bestander (Gytebestandsmål > 250 hunner): Normalt > 90 Redusert Lavt Oppnåelse av gytebestandsmål i % dårlig Dårlig Moderat God god < > 90 lavt < 60 Middels store bestander (Gytebestandsmål hunner): Normalt > 90 Redusert Lavt Oppnåelse av gytebestandsmål i % dårlig Dårlig Moderat God god < > 95 lavt < 60 Små bestander (Gytebestandsmål < 25 hunner): Normalt > 90 Redusert Lavt Oppnåelse av gytebestandsmål i % dårlig Dårlig Moderat God god - - < lavt < 60

6 Vedlegg III Klassifisering av delnorm genetisk integritet Delnorm genetisk integritet består av elementene: artshybridisering, % genetisk oppdrett i gytebestand/ ungfiskbestand og seleksjon. Dersom én av disse elementene tilsier at delnormen ikke er oppnådd, gjelder dette for hele delnormen genetisk integritet. Artshybridisering: Artshybrider blant gytefisk dårlig Dårlig Moderat God god Funn av Funn av sterilt Registrert Registrert Ikke forplatningsdyktig (triploid) flere men sjelden registrert (diploid) avkom avkom av ganger av artshybrider artshybrider % genetisk oppdrett (målt med genetiske markører) dårlig Dårlig Moderat God god % genetisk oppdrett i > < gytebestand % genetisk oppdrett i ungfiskbestand > < 3 0 Seleksjon: Selektiv fangst dårlig Dårlig Moderat God god Betydelige Påvist endring i Endring Endringer Endringer dokumenterte livshistorie/ sannsynlig ikke ikke endringer i Bestandsstruktur ut fra dokumentert dokumentert livshistorie/ fangst- / lite /ikke bestandsstruktur regime sannsynlig sannsynlig Endret seleksjon grunnet miljøendringer Betydelige dokumenterte endringer i livshistorie/ bestandsstruktur Påvist endring i livshistorie/ Bestandsstruktur Endring sannsynlig ut fra miljøendring Endringer ikke /lite sannsynlig Endringer ikke /ikke sannsynlig

7 Vedlegg Vurdering av menneskelig påvirkning av villaksbestander Vurdering av de enkelte påvirkningsfaktorene basert på den effekt de er antatt å ha. Grad av påvirkning er inndelt i en firedelt effektskala fra ingen til stor effekt. Vurderingene skal gjøres på bakgrunn av en laksegenerasjon, minimum 5 år. Gyrodactylus salaris Påvisning av Gyrodactylus salaris Nei Ikke aktuell Ikke aktuell Ja Fosfor (totalt fosfor (TotP, µg/l)) Region Vanntype Lavland Kalkfattig, klar < Lavland Kalkfattig, humøs < Lavland Moderat kalkrik, klar < Lavland Moderat kalkrik, humøs < Nitrogen (totalt nitrogen (µg/l TotN)) Region Vanntype Lavland Kalkfattig, klare < Lavland Kalkfattig, humøs < Lavland Moderat kalkrik, klar < Lavland Moderat kalkrik, humøs < Forsuring (Bruken av gjelle-al må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Klassegrenser for gjelle-al (μg/g gjelle tørrvekt), ph, LAl (μg Al/l) og ANC (μekv/l). Verdiene er delt mellom effekt på smoltproduksjon og sannsynlig effekt på sjøoverlevelse.) Parameter Smoltproduksjon Gjelle-Al* < > 400 Sjøoverlevelse Gjelle-Al* < 10 < > 45 Smoltproduksjon ph > 5,9 5,9-5,6 5,6-5,2 < 5,2 Sjøoverlevelse ph > 6,4 6,4-6,2 6,2-6,0 < 6,0 Smoltproduksjon LAl < > 30 Sjøoverlevelse LAl < > 15 Smoltproduksjon ANC > < 10 Sjøoverlevelse ANC > < 20 Samlet vurdering Ingen effekt + Ingen effekt * Bruk av gjelle-al forutsetter at kilden til Al er forsuring. Ingen effekt + Liten effekt Liten effekt +Liten effekt eller Moderat effekt + Ingen effekt Alle andre kombinasjoner

8 Kobber (µg/l) Smoltproduksjon Parameter Kobber < > 8 Rømt oppdrettslaks Prosent rømt oppdrettslaks i gytebestand (årsprosent) < > 10 Fremmede fiskearter Forekomst av regnbueørret/pukkellaks Reproduksjon av regnbueørret/pukkellaks Lakselus Median antall lus/gram fiskevekt Vassdragsinngrep I Netto reduksjon i vanndekt areal (%) Ikke Ikke Sjelden Hyppig Dominerende Gyting men ikke avkom Avkom men ingen etablering Etablert bestand < 0,05 0,05-0,15 0,16-0,3 > 0,3 0 < > 25 Vassdragsinngrep II Redusert produksjon (%) 0 < > 25 Overbeskatning % reduksjon under gytebestandsmål som følge av beskatning 0 < > 30