Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Transkript

1 Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

2 Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand eller vandflod udgåe de små lakseunger til sjøss de ere da som små sild oc blanke, oc gå til havs oc hjem som deres foreldre boe i Nordenhav. Oc når de er fuldvoxen, kommer de igjen å oppgå i ferske vand oc strømme oc at forøge dieris slekt oc art oc blive mennisken til føde.

3 Naturmangfoldloven Forvaltningsmål for arter 5: Målet er at artene og deres genetiske mangold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Rauma

4 Prioritert art Naturmangfoldloven 23: Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioriterte. Ved avgjørelsen legges vesentlig vekt på om A) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i 5 B) arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller C) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.

5 Laksens betydning og verdier Norge har ca 1/3 av verdens gjenværende bestander av Nord- Atlantisk villaks Egen konvensjon NASCO Betydning for næring, lokal verdiskapning, rekreasjon og kultur: Ca fisker laks årlig Lokal verdiskapning 1,4 mrd Flere hundre årsverk i næringssvake distriktskommuner Grunnlag for bl a sjøsamisk kulturutøvelse

6 Villaksen bestandssituasjon - utviklingen i fangster Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert med 50 % Flertallet av alle laksebestander i Norge er enten utryddet, truede, sårbare eller svake

7 Villaksen bestandssituasjon - Beregnet innsig av laks til kysten i perioden Antall laks Rundt 400 tusen fisk i 2007 blant de laveste i tidsserien Noe høyere i 2008 Forventning for 2009 er på nivå med trolig mindre.

8 Gytebestandsmåloppnåelse I mer enn halvparten av de 180 vassdragene det er utarbeidet gytebestandsmål for, ble gytebestandsmålet ikke oppnådd i 2008 Årsakene er bl a lakselus, rømt oppdrettslaks, næringsforhold i havet og overbeskatning For å styrke gytebestandene vil beskatningen bli ytterligere redusert i 2010

9 Påvirkningsfaktorer Rømt oppdrettsfisk Lakselus Gyrodactylus salaris Inngrep i vassdrag Forurensninger Beskatning Klima Næringsforhold i havet Foto: Børre Dervo Foto:Torunn Hokseggen

10 Oppdrettsnæringen stor industri store miljøutfordringer Pr. Januar 2009 var det gitt tillatelser til oppdrett av laks eller regnbueørret på lokaliteter I Norge. (Blant sjølokalitetene er ikke alle i bruk samtidig). Dagens produksjonsvolum utgjør omlag millioner fisk i sjøen. I ei merd kan det i dag stå mer laks enn det samlet årlig vandrer inn til Norskekysten ( laks)

11 Rømt oppdrettslaks stabilt langt over grensen for bærekraft Prosent oppdrettslaks Høstbestander Sportsfiske Jf oppdretternes egenrapportering har 3,9 mill laks rømt i løpet av de siste 9 årene I tillegg rømmer ca 2 mill smolt årlig, jf Riksadvokatens rapport (2008) Til sammen kan minst 21 mill laks ha rømt de siste 9 årene Til sammen ca 4 mill villaks har kommet til norskekysen i samme periode

12 Modellering av den regionvise gytebestanden av laks i Norge etter gyting i 1995, 2004 og Fargeskalaen angir beregnet prosentandel av gytefisk med villaksbakgrunn. Kilde: NINA

13 Lakselus Lusepåslag på smolt gir redusert vekst og økt dødelighet. Bekreftet flere tilfeller med multiresistens mot de mest brukte og effektive behandlinger, mange tilfeller av nedsatt følsomhet Effekt av bedre behandlingsregimer har blitt mer enn spist opp av økt samlet oppdrettsproduksjon Sjøauren er utsatt for lakselus gjennom hele året tiltak og målsettinger tar ikke hensyn til sjøørreten Villfiskens lakselusproblem er på ingen måte løst eller under kontroll.

14 Hva har miljøforvaltningen oppnådd? Opprettelse av 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder (St.prp ) Opprettelse av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i 2009

15 Hva har miljøforvaltningen oppnådd? Genbank For levende laks som trues av forsuring, Gyrodactylus salaris eller kraftutbygging. Total er det 23 stammer i genbanken. Årlige kostnader er på ca 33 mill. kr. Statens bidrag er på vel 25 mill. kr. Kraftbransjen bidrar med betydelige beløp. Vurderer nå å utvide for å ta inn stammer som trues av rømt oppdrettsfisk og lakselus Kalking 22 laksevassdrag kalkes. Dette utgjør ca 40 mill eller 45% av kalkingsbudsjettet. En av 7 laks som fanges i elv kommer fra et kalket vassdrag.

16 Hva har miljøforvaltningen oppnådd? Ranaregionen er friskmeldt! 46 vassdrag har en gyro-historie 21 vassdrag er behandlet og friskmeldt 5 vassdrag er behandlet, men fremdeles under overvåking før friskmelding 20 vassdrag fremdeles infisert

17 Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Norsk oppdrettsnæring er i dag ikke bærekraftig i et villfisk perspektiv Innslaget av rømt fisk i gytebestandene er langt over skadelig nivå Alarmerende forhold for villfisken vedrørende lakselus Uoppnåelig visjon og tro at sykdom i oppdrett ikke skal ha bestandsregulerende effekt på villfisk så lenge næringen driver med åpne meder Får ikke oppdrettsnæringen miljøpåvirkningene sine under kontroll så er svaret NEI.

18 Takk for oppmerksomheten!